Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende på en flate nede ved vannkanten på vestsiden av elva som forbinder innsjøene Grynningen og Gautsjøen, omlag i midtre del av elveleiet og et stykke sør for innløpsosen til Grynningen. Det er lave bergknauser både innenfor og rundt lokaliteten. Lokaliteten ble funnet ved observasjon av artefakter og kokstein som lå spredt i selve overflaten. Funnene lå innenfor et mindre eksponert parti ca. 2-3 m ovenfor vannkanten. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 9 m NØ-SV x 9 m N-S. Lokaliteten kan ha en større utstrekning, men den virker relativt liten da den er avgrenset av bergknauser. Lokaliteten gir et inntrykk av å være funnrik. Artefakter og kokstein lå direkte på synlige utvaskings-/anrikningslag; opprinnelig markoverflate/torvdekke på selve lokaliteten var til dels utvasket/erodert grunnet vassdragsreguleringen. Samtidig er det mulig at funnførende områder kan ligge tildekt under rester av opprinnelig torvdekke som preger terrenget ved og rundt lokaliteten forøvrig, mellom annet i et parti fra det eksponerte området med funn og i retning vannkanten. Det er ikke tatt prøvestikk. Like øst for lokaliteten er funnstedet til en neolittisk flintøks/-meisel (ID 101499). Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 6/R-1032.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 55820.
Funnsted for trinnøks i bergart fra steinbrukende tid; på toppen av en høy grusrygg ved vannkanten på østsiden av elva som forbinder innsjøene Grynningen og Gautsjøen, og omlag i midtre del av elveleiet. Funnet er gjort på en grusrygg nærmest elva. Det er flere lignende grusrygger i området rundt. Trinnøksa er funnet på selve toppen av grusryggen. Grusryggen er omlag 2-3 m høy med bratte sider på N-, V- og Ø-siden, og er mer slak på S-siden. Grusryggen er dekket av mye stor stein, til dels kampestein, samt mindre stein og grus/sandmasser. Trinnøksa er funnet av Kim Søren Larsen, Granlund Kulav, 1820 Spydeberg, da han og familien var på søndagstur i området den 09.07.06. Funnstedet ble markert og beskrevet til arkeolog i Oppland fylkeskommune, samtidig som øksa ble innlevert den 10.07.06. Funnstedet ble deretter registrert av Oppland fylkeskommune 11.07.06 og er nærmere undersøkt av Kulturhistorisk museum i tiden... FØR INN, se kilder. Det ble funnet noe avslag på det samme stedet, se funnreferanse. Det ble ikke observert strukturer, kullkonsentrasjoner el. lign. som kunne ha vært relevant i en tolkning av øksas deponering/kontekst. Det ble heller ikke observert kokstein på eller i nærheten av funnstedet. Funnstedet er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten på toppen av grusryggen er målt til ca. 20 m N-S x 18 m Ø-V. Trinnøksa og de øvrige artefaktene lå direkte på et sand/gruslag på toppen av grusryggen; opprinnelig markoverflate/torvdekke var helt utvasket/erodert grunnet vassdragsreguleringen. Det er mulig at funnførende områder kan ligge tildekt under sekundært deponerte sand/grusmasser som preger terrenget på og rundt grusryggen forøvrig. En lokalitet fra steinbrukende tid ligger like S for funnstedet (ID 101523). Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 6/R-1020.
29.11.2016: Funnsted undersøkt av KHM i 2006. C-nr: 55812.
Funnsted, skiferpil fra tidlig/-mellomneolitikum, beliggende på den første brinken nærmest elvebredden på østsiden av elva som forbinder innsjøene Grynningen og Gautsjøen, og i SV-del av elveleiet et stykke N for utløpsosen av Gautsjøen. Skiferpilen ble funnet av Runar Hole, Lesja den 24.06.2006. Han viste siden stedet til arkeolog i Oppland fylkeskommune den 21.07.2006, og det ble da digitalt kartfestet. Det er observert noe kokstein ved funnstedet, men dette er ikke avgrenset og/eller undersøkt nærmere. Sannsynligvis har skiferpilen sammenheng med en ikke-registrert lokalitet og/eller en nærliggende kjent lokalitet i området, se nedenstående. Både skiferpilen og kokstein lå direkte i overflaten på synlige utvaskings-/anrikningslag; opprinnelig markoverflate/torvdekke ved funnstedet var utvasket/erodert grunnet vassdragsreguleringen. Like SV for funnstedet er det funnet et slipefragment i bergart (ID 101476). Rett SSV fra dette funnstedet igjen er det registrert en lokalitet fra steinbrukende tid (ID 101524). De to funnstedene og lokaliteten ligger alle innenfor området til et større fangstgropanlegg (ID 102114). Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 6/R-1051.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 55829.
Gåsbue er et historisk seterområde, som ble neddemt ved Aurareguleringen i 1953. Ved selve reguleringen var det seks setre innenfor dette området; Vesl-Kollstad, Nørdre Hågås-Tande, Grindstugu, Systugu Avdem, Oppistugu Avdem og Nørdre Avdemshaugen. Den siste var ny, bygd sist i 1940-åra. Det er uvisst når de første setrene ble etablert på Gåsbue. Men det var trolig på slutten av 1600-tallet. Det var videre seterdrift på 1700-, 1800- og 1900-tallet fram til reguleringen (Einbu & Kjelland 1988:138-144). Det neddemte seterområdet er stort i utstrekning og består av flere hustufter av ulik art og størrelser, rydningsrøyser, steingjerder, divere avfallshauger/groper etc. Rester etter et langt gjerde lar seg følge langs store partier i nedre del av seterområdet, i form av rester etter stående trepæler (gjerdefundament). Gjerdet må ha utgjort yttergrensen for seterområdet, ned mot hhv. elva Merra i sør og elva mellom Grynningen og Gautsjøen i øst. I hovedsak er det nedre parti med grunnmurer og steinfundamenter av tufter, røyser og steingjerder som er bevart, men disse framtrer i tillegg tydelig i terrenget. De fleste grunnmurene består av tørrmurt bruddstein, men noen nyere tufter har grunnmur av sement/betong. Av artefakter ble det under registreringen observert mye jerngjenstander/-fragmenter fra større ovner til jordbruksredskap og husgeråd, fajanse/porselen/keramikk, plast, treverk m.m., som samlet sett representerer spor og minner etter seterdrift/-bosetning gjennom flere generasjoner. Setervollene er etablert i nyere tid, se overstående. Området kan inneha et potensiale for forhistoriske/middelalderske kulturspor. Dette er ikke nærmere undersøkt i regi av Aursjøenprosjektet. Det er heller ikke foretatt nærmere kartlegging/innmåling av området. Kulturminneområdet er kun kartfestet digitalt under registreringen 13.07.2006 i form av et enkelt plott/punkt omlag midt i det neddemte seterområdet. Innenfor hele seterområdet er opprinnelig markoverflate/torvdekke utvasket/erodert grunnet vassdragsreguleringen. Hustufter og anlegg er derfor helt eksponert i overflaten. I området rundt er det store overlagrete partier med sekundært deponerte masser, bestående av både jord/slam, sand/grus, som er tilført som en følge av reguleringen. Samtidig kan de opprinnelige elvene i området også ha medført omroting og flytting av masser i forbindelse med naturlige endringer av elveleier, flom, bølgeslag etc. Seterområdet ligger like SV for/ovenfor den sørligste fangstgropa i et større fangstgropanlegg (ID 102114). Flere lokaliteter fra steinbrukende tid ligger S og SØ for seterområdet, og S for elva Merra. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 6/R-1041.