Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av en tydelig markert kullgrop
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mål: Diameter 1,6 m, dybde 0,7 m. Kullgropen er klart markert og tydelig avgrenset. Det er antydning til voll rundt den, og dette gjelder særlig mot øst. Ved hjelp av jordbor ble det registrert antydning til kull.
Helleristning. Håhaugsteinen er 4 m høg, 7 x 4 m vid med mest loddrette sider. På søraustsida finst minst fem skip, ein firfoting, mogleg eit tre, seks ringar, på nordsida ein båt og ein ring. Granska 1962 (Egil Bakka), 1967 (Gro Mandt) og 1969 (E. B. og G. M.). - Eit prøvestikk på 40 x 40 cm vart i 1969 grave 2 m V for steinen, ned til grunnen 55 cm djupt. Her fanst berre noko kol som ikkje kunde vere brent på staden. I fire andre prøvestikk fanst ikkje noko. Bilete: Bakka 1963 fig. 26-28; Mandt 1972 pl. 50-53; Indrelid 1976 fig. s: 214 nest øverst. 2003: Feltet ligger svært monumentalt og markant til i terrenget. Den ligger langt ute på en liten, ryddet og slått terrasse i fjellsiden. Steinen består av en blanding av flere bergarter noe som medfører at forvitringen blir ujevnt fordelt. Alt i alt er tilstanden til steinen god. Noen avskallingskanter kan føre til avskallinger, men det er ingen akutte problem så langt. Feltet bstår av ringfigurer, båter med mannskapsstreker, et dyr og kombinasjoner av disse. Figurflatene er på kalkeringen inndelt i flater, fra A-D. Flate A er på den sørøstligste siden av steinen som er 5,4 meter bred. Her finner en til sammen 13 figurer ca 1 meter over bakken. På flate A er det fire store ringfigurer som har vært tolket som skjold og solsymboler, i tillegg til en rest av en ringfigur som vanskelig lar seg tolke. det er videre tre tolinjede båter, alle med mannskapsstreker, alle båtene er preget av forvitring. den nordligste av båtene er forbundet til et firbent landdyr, trolig en hest eller hund. I tillegg er en figur tolket som to firbente landdyr som står over hverandre. Det skal også være 1-2 usikre skålgroper på denne flaten. Flate B vender mot nord og inn mot terrasseflaten. Denne siden av steinen er ca. 7,7 meter bred. Her står det to figurer, en ringfigur og en tolinjet båt med mannskapsstreker. Figurene står ca. 1,5 meter over bakken, og er godt bevarte og tydelige. Flate C-D finnes på den nordvestlige siden. Denne siden vender også inn mot terrasseflaten, og er ca. 2,5 meter bred. Ristningene står her på to mindre flater litt innunder steinen, opp mot en halv meter over bakken. Hoggemerkene er svært svake, det er vanskelig å sikkert identifisere ristningene. Ut fra kalkeringene er det på flate C registrert en linjefigur som kan være en båt eller et nettmønster. Flate D ligger ca 0,5 meter fremfor flate C. Her er det registrert to figurer tolket som båter, den ene har muligens mannskapsstreker.
Kant i kant og Ø for stien som går NV-over fra Midtstaul og i S-kant av et lite fremspring: Oval grop, orientert N-S. Klart markert med voll, br 0,5m. Langs N-kanten av gropa en ca 0,4m høy tørrmur som består av 2-3 lag stein. En del utrast stein fra denne i bunnen av gropa. Stor gran i gropas S-kant, ellers noe mose. L 4m, br 3,5m, dybde 0,4m. Muren kan tyde på at gropen også har vært brukt som tuft for en bu.
Røys med torvdekke. Bortrudd ein stor skalk på NV-sida, i S-kanten er eit 3-4 m djupt innhakk. Stort søkk i toppen, truleg like til botnen. Det er mogleg denne som etter Bendixen hadde "tildels store randstene og grøvt omkring".