F1 nedgravning: Mål: N-S 0,80 m x Ø-V 0,60 m. Ujevn form, men tydelig mot lys silt undergrunn. Består av grå kullblandet silt, med en delvis kullring i midten på 0,50 m i diameter. Det ble tatt kullprøve som ble sendt inn for datering. Kullprøve ga datering til høymiddelalder 690+/-50 BP, kalibrert datering 1250 -1320 og 1340-1390. Strukturene F1-F4 tilhører smieplass. Disse ligger samlet i et område hvor det ble funnet et stort antall slaggstykker, slaggperler, glødeskall og jerngjenstander. Strukturene kan derfor med stor sannsynlighet knyttes til aktivitet i forbindelse med smiing. Det ble også funnet slagg i strukturene ved opprensning. Rundt strukturene er det et tynt kullblandet mørktbrunt lag som ligger flekkvis. Det ble også funnet noen avslåtte steinfragmenter, som kan stamme fra en eventuell steinambolt. Smieplassen ligger i ødeåker F5, men er pløyd ut og er dermed eldre enn denne. Det ble tatt inn 2,5 kg smieslagg.
Steinsetning. Mål: N-S 2,6 m x Ø-V 1 m. Dette mulige fornminnet består av fire større steiner som er lokalisert ytterst på et høydedrag. Det er veldig få stein naturlig i området, og dette indikere at steinsamlingen er menneskeskapt. Steinene er av samme størrelse og måler 0,50-0,60 meter. Alle har en plan side. Steinene ligger i vestre kant av ødeåkeren, men kan ha ligget lenger inn på flaten og blitt flyttet ut dit ved oppdyrkningen av åker, noe plasseringen kan indikerer fordi den ligger i kanten av ødeåkeren.
Nedgravning. Mål: NV-SØ 10 m, bredde: 1-4 meter Ligger i en sørøst vendt skråning. Strukturen er en nedgravning/kullfelt med mye kull. Det ble også funnet store mengder leirklining med strå/grenavtrykk, en bit har et delvis avtrykk av et bjørkeløv. Nedgravningen er tydelig mot lys silt undergrunn, men har uklar avgrensning. Ødeåkeren som ligger på flaten over nedgravningen går også nedover i skråningen over strukturen, men dyrkningslaget er bare på rundt 10 cm. Det ble tatt trekullprøve som ble sendt inn for datering.
Jordkjeller/huk. Mål: 5 meter i diameter, dybde: fra 1 meter og oppover. Fra bakveggen og ut åpningen er det 12 meter, åpningen er 0,80 m bred på det smaleste. Ligger øverst i en vestvendt og bratt skråning. Innvendig i kjelleren/huken er veggene erodert og jordmasser rast inn, så anlegget har ikke en klar form. Kjelleren/huken er gravd inn i kanten av skråningen, nedenfor vestre kant av ødeåkeren og smieplass.
F2 nedgravning: Mål: N-S 0,60 m x Ø-V 0,80 m. Ujevn form, men tydelig mot lys silt undergrunn. Består av grå kullblandet silt. Strukturene F1-F4 tilhører smieplass. Disse ligger samlet i et område hvor det ble funnet et stort antall slaggstykker, slaggperler, glødeskall og jerngjenstander. Strukturene kan derfor med stor sannsynlighet knyttes til aktivitet i forbindelse med smiing. Det ble også funnet slagg i strukturene ved opprensning. Rundt strukturene er det et tynt kullblandet mørktbrunt lag som ligger flekkvis. Det ble også funnet noen avslåtte steinfragmenter, som kan stamme fra en eventuell steinambolt. Smieplassen ligger i ødeåker F5, men er pløyd ut og er dermed eldre enn denne. Det ble tatt inn 2,5 kg smieslagg.
F3 nedgravning: Mål: 0,65 meter i diameter. Rund form og tydelig mot lys silt undergrunn. Ligger i et område med mye kullflekker i undergrunnen. Slaggperlene og glødeskallene lå samlet på et mindre område rett vest for strukturen. Består av grå kullblandet silt. Strukturene F1-F4 tilhører smieplass. Disse ligger samlet i et område hvor det ble funnet et stort antall slaggstykker, slaggperler, glødeskall og jerngjenstander. Strukturene kan derfor med stor sannsynlighet knyttes til aktivitet i forbindelse med smiing. Det ble også funnet slagg i strukturene ved opprensning. Rundt strukturene er det et tynt kullblandet mørktbrunt lag som ligger flekkvis. Det ble også funnet noen avslåtte steinfragmenter, som kan stamme fra en eventuell steinambolt. Smieplassen ligger i ødeåker F5, men er pløyd ut og er dermed eldre enn denne. Det ble tatt inn 2,5 kg slagg.
F4 nedgravning: Mål: N-S 0,60 m x Ø-V 0,80 m. Ujevn form, men tydelig mot lys silt undergrunn. Ligger i et område med mye kullflekker i undergrunnen. Består av hovedsakelig av kull og noe grå kullblandet silt. Strukturene F1-F4 tilhører smieplass. Disse ligger samlet i et område hvor det ble funnet et stort antall slaggstykker, slaggperler, glødeskall og jerngjenstander. Strukturene kan derfor med stor sannsynlighet knyttes til aktivitet i forbindelse med smiing. Det ble også funnet slagg i strukturene ved opprensning. Rundt strukturene er det et tynt kullblandet mørktbrunt lag som ligger flekkvis. Det ble også funnet noen avslåtte steinfragmenter, som kan stamme fra en eventuell steinambolt. Smieplassen ligger i ødeåker F5, men er pløyd ut og er dermed eldre enn denne. Det ble tatt inn 2,5 kg smieslagg.
Mål: N-S 175 m x V-Ø 80 m. Teigpløyd åker med tydelige åkergrøfter på 150-165 meters lengde. Åkergrøftene er mellom 0,15-0,20 m dype og 0,50-1,0 m brede. Bredde på teigene er mellom 6-30 meter. Se illustrasjon under. Åkergrøften lengst i vest har en voll og kan være ytterkanten på åkeren. I nordenden er det også noen kortere grøfter i øst-vest retning. Disse kan være spor etter en tidligere pløyeretning eller enden på åkeren i nord. Ødeåkeren ligger nord for dyrket mark på Storbråten. En moderne skogsvei går midt gjennom ødeåkeren ut til Storbråten. Ligger hovedsakelig på en flate, men i sørvest heller flaten mot vest og åkerteigen mellom åkergrøftene ser ut som en terrasse. I nordøst ligger ødeåkeren i et bjørkeholt og åkergrøftene her er tydelige i gressbevokst skogbunn. Ved sjakting var det tydelige spor etter dyrking i form av et tydelig pløyelag på 0,20-0,30 meter og tydelige pløyespor i undergrunnen. Det ble funnet pløyespor både i sør, i bjørkeholtet og på østsiden av hulvei F7. Pløyesporene fulgte åkergrøftenes retning, men også i andre retninger.
Hulvei. Lengde: N-S 50, bredde: 1-1,5 meter, dybde i overflaten: 0,25 cm, dybde i profil: 0,45 m Tydelig i terrenget, men det ligger mye kvist og grener i området der den går over hugstfeltet, som forstyrrer inntrykket. I nord går veien i bjørkeskog og der forsvinner den gradvis i retning mot moderne skogsvei. Veifaret kan ha gått under der skogsveien går i dag, men forsvinner før den når denne. I sør forsvinner også veifaret et stykke før terrenget skrår mot sørvest. Hulveien ligger i flatt terreng og kan være en del av samme veifar som R101629 som ligger lenger nordvest. Det ble lagd en profil gjennom hulveien med gravemaskin. Profilen viste to tydelige lag med kullblandet brun jord, med et lys grått parti i kantene mot øst og vest. Profilen viste også at på hver side av veifaret er det et mørkt brunt jordlag på 0,20 cm.