Røysa ligger i dyrkamark. Røysa lå i en forsenkning i terrenget i et ellers relativt steinfritt område. Den var ca 2 x 2m i diameter og ca 60cm høy, og bestod av til dels jamnstor (ca 25 x 25cm), rund og enkelte avlange stein. Massen i røysa og undergrunnen rundt var mørkere enn i området ellers. Dette skyldes antagelig at den lå i det som ble tolket som et gammelt dyrkingslag. Det er usikkert om det dreier seg om en gravrøys eller en rydningsrøys, men plasseringen i terrenget gjør at det mest sannsynlig er en rydningsrøys
På lokaliteten er det registrert 91 strukturar frå førhistorisk tid. Strukturane er avdekka med 2 søkesjakter i området. Dei registrerte strukturane representerar spor etter busetnad i eldre/yngre bronsealder og jernalder. Det er avdekka spor etter 6-7 bygningar i form av stolpehol, eldstader og veggriller. I tillegg er det avdekka tre gravminne, felt med ardspor og kokegroper. Det eine gravminne er ein attfunne stor overdyrka gravhaug (Vamben).
Mulig gravrøys, diameter: 0,5 m, høyde: 0,1 m. Det er tre synlige steiner ved siden av hverandre, og alle er løse. Disse ligger kanskje oppå en stor løs stein, men det var vanskelig å avgjøre ved bruk av jordbor. Det ligger en fugletue 0,9 m sør for den mulige grava.
Stor lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende nede ved vannkanten innenfor en vid vik ved Vassenden, helt i SSV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten er stor og strekker seg fra midtre mot vestre del av vika i Ø-V-retning, samt fra selve vannkanten og opp mot reguleringsgrensen i N-S-retning. Lokalitetens synlige yttergrenser er digitalt innmålt som et polygon, se kartet. Det er flere bergknauser både innenfor og rundt lokaliteten. Lokalitetsområdet utgjør en flate mellom disse. Lokaliteten er påvist ved observasjon av flere til dels massive koksteinsansamlinger, spredt kokstein og mange artefakter i selve overflaten, men derimot ingen egentlige koksteinskonsentrasjoner (strukturer) og/eller sammenhengende koksteinslag. Lokaliteten er stor og gir inntrykk av å være funnrik og med en stor råstoffvariasjon. Det er observert artefakter i skifer, ulike typer kvartsitter, kvarts, flint og bergart i lokalitetens overflate (ikke innsamlet). Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige kokstein og artefakter i overflaten er målt til ca. 45 m N-S x 52 m Ø-V. Lokalitetens yttergrenser er som nevnt digitalt innmålt. Lokaliteten har sannsynligvis en større utstrekning. Et stort torvdekt område ligger mellom lokaliteten og nabolokaliteten like østenfor (ID 101802). Under dette torvlaget er det meget sannsynlig funnførende områder, som også kan være godt bevart. Det er ikke tatt prøvestikk her. Overflaten på selve lokaliteten og terrenget rundt er preget av flere omdannelsesprosesser, både naturlige og som en følge av vassdragsreguleringen. Det er utvaskete/eroderte partier preget av bølgeslag, kunstig vannheving/-senking, sandflukt etc. Det er også overlagrete partier med sekundært deponerte sand/grusmasser innenfor og rundt lokaliteten. I tillegg er det enkelte bevarte partier med rester etter opprinnelig torvdekke innenfor deler av lokaliteten, samt umiddelbart øst for den, jfr. overstående. Det var også enkelte helt eroderte/utvaskete partier med synlig utvasknings-/anrikningslag innenfor lokaliteten. Det er sannsynlig at funnførende områder kan ligge tildekt under de sekundært deponerte massene samt under rester av det opprinnelige torvdekket både innenfor og rundt lokaliteten. Det er ikke tatt prøvestikk. Den nevnte lokaliteten like øst for denne (ID 101802) er nærmere undersøkt ved arkeolologiske utgravninger i regi av Kulturhistorisk museum (tidligere Universitetets Oldsaksamling) i 1991/92 og 2006. Det er også svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele Vassenden å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4001.
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende ved vannkanten omlag midt i en vid vik ved Vassenden, i SSV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten utgjør en flate omkranset av bergknauser i N, Ø og tildels i V. Det er i tillegg noe berg innenfor lokaliteten. Lokaliteten er påvist ved observasjon av spredt kokstein og enkelte artefakter (ikke innsamlet) i selve overflaten. En lite ildsted lå i nordre del av lokaliteten. Ildstedet er av uviss alder, men dets form og karakter kan muligens tyde på at det er av nyere dato og således ikke skal ses i sammenheng med den forhistoriske aktiviteten på plassen. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 17 m N-S x 35 m Ø-V. Lokaliteten kan ha en noe større utstrekning, men er samtidig relativt naturlig avgrenset i terrenget. Innenfor deler av lokaliteten er det overlagrete partier med sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av reguleringen. Det var også enkelte eroderte/utvaskete partier med synlig utvaskings-/anrikningslag innenfor lokaliteten. I følge Aud Hole fra Lesja, som har observert flere av lokalitetene i dette området gjennom flere sesonger, er lokaliteten blitt mer og mer utvasket med årene. Det er sannsynlig at funnførende områder kan ligge tildekt under de sekundært deponerte massene både innenfor og rundt lokaliteten. Det er ikke tatt prøvestikk. Et funnsted for en slipt bergartsmeisel ligger like ØSØ for denne lokaliteten (ID 101741). En ditto lokalitet ligger like SØ for dette funnstedet igjen (ID 101804). Det er også svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele Vassenden å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4003.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 55853.
Beskrivelse fra lokalitet:
Meget stor lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende på en stor flate på østsiden av selve Kvitvika, i SV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten er benevnt Kvitvika I. Lokaliteten strekker seg fra selve reguleringsgrensen i S og i retning Gautsjøen i N. Den store elva Kvitåa renner langs lokalitetens vestside og videre ut i Gautsjøen ved lokaliteten NV-del. Elva avgrenser følgelig lokaliteten mot V-NV. Lokaliteten er videre naturlig avgrenset av et rullesteinsbelte og bergknauser i S, som igjen grenser like opp til reguleringsgrensen. Øst for lokaliteten er det en stor flate som for en stor del er tildekt av rester etter opprinnelig torvdekke. Det er derved mulig at lokalitetsområdet fortsetter videre østover, se nedenstående. Lokaliteten avgrenses av selve Gautsjøen i N-enden. Lokalitetens antatte yttergrense er digitalt innmålt i form av et polygon, se kart. Lokaliteten er registrert av Oppland fylkeskommune 01.08. og 29.08.2006 og er nærmere undersøkt av Kulturhistorisk museum den... FØR INN DATO, begge faser i regi av Aursjøenprosjektet 2006, se kilder. Lokaliteten er påvist ved observasjon av svært mange koksteinskonsentrasjoner, -ansamlinger og spredt kokstein, kullforekomster, samt ikke minst mange artefakter i selve overflaten. De mange koksteinskonsentrasjonene er spredt over tilnærmet hele lokalitetsflaten. De er gjennomgående sirkulære mot ovale i formen og er fra 0,5 til 3 m i diameter. Flere av strukturene inneholder mindre, svært oppsprukkete, hardt brente kokstein av "steinalderkarakter", mens enkelte av strukturene inneholder større skjørbrente mot varmepåvirket stein (bunn av kokegroper?). Det er et åpent spørsmål om den ulike karakteren til koksteinen versus den skjørbrente steinen kan representere aktiviteter i ulike perioder og/eller alternativt ulike brenningsprosesser - derav ulike hensikter med varmetilvirkningen? Det er i tillegg flere koksteinsansamlinger, som mer har karakter av "opphopninger" av kokstein og ingen egentlige strukturer innenfor flere områder av lokaliteten. Spredt kokstein ligger både i overflaten på sand/grus og til dels også innimellom/i overflaten av store naturlige steinansamlinger/-belter, som ligger innenfor deler av lokaliteten. Kull synes stedvis i overflaten, både i form av enkelte kullbiter/-striper mot større konsentrasjoner. Kull finnes særlig i sammenheng med koksteinskonsentrasjoner og kokstein. Artefaktene har en vid spredning innen for store deler av lokaliteten. Materiale er funnet både i og ved koksteinskonsentrasjonene, samt i overflaten utenom disse. Materialet består av mange steinartefakter og med en stor råstoffvariasjon; flint, kvartsitt, kvarts, bergart etc. Det er også funnet fragmenter av klebergjenstander, noe som er et særpreg på denne lokaliteten. Et annet særpreg er funn av mange skår av asbestkeramikk og mye råasbest, i form av både smale, tynne fibre og større stykker. Både skårene og råasbesten viser mot produksjon og bruk av asbestkeramikk på plassen. Det samlete materialet viser mot bosetning og aktiviteter gjennom flere perioder av steinbrukende tid i Kvitvika, med et tidsspenn fra senmesolitikum og inn i eldre jernalder. Asbestkeramikkken og sannsynligvis også klebermaterialet viser spesielt mot yngre bronsealder - eldre jernalder. Det ble ikke innsamlet materiale under Oppland fylkeskommune sin registrering, derimot i regi av Kulturhistorisk museum sin nevnte undersøkelse. I tillegg er det innlevert en god del materiale, både i form av steinartefakter, kleberfragmenter og asbestkeramikk, av forskjellige privatpersoner, se funnreferanse. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 180 m N-S (fra øvre del av reguleringsgrensen i S og ned til et sterkt overlagret parti ca. 60-70 m ned mot selve vannkanten i N) x 100 til 140 m Ø-V (fra Kvitåa i V til partiet med synlige funn opphører i Ø). Lokaliteten er bredest i midtpartiet og smalner av i S- og N-del. Lokalitetens antatte yttergrense er som nevnt innmålt i form av et polygon. Lokalitetsflaten er til dels tildekt av overlagrete sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Samtidig bærer deler av lokaliteten preg av erosjon/utvasking, med partier med synlig utvaskings/anrikningslag, og det var spesielt i disse partiene funnene ble gjort. Ved museets gravinger ble det mellom annet konstatert at funnførende områder fortsatte lenger ned i undergrunnen; de fleste funnene ble gjort i selve utvaskingslaget, mens det var mindre funn dypere ned i anrikningslaget. Det er også en del partier med naturlig større og mindre stein/grusansamlinger og enkeltliggede stein innenfor lokaliteten. Øst for lokaliteten er det som nevnt en stor flate som for en stor del er tildekt av rester etter opprinnelig torvdekke. Det er sannsynlig at funnførende områder kan ligge tildekt under partiene med sekundært deponerte masser på lokaliteten og under restene av torvdekke øst for det pr i dag definerte lokalitetsområdet. Det kan også være gode bevaringsforhold her. Det er ikke tatt prøvestikk i regi av registreringen. Derimot er det åpnet flere sjakter og ruter i regi av utgravningen innenfor selve lokaliteten, se overstående. Det er flere registrerte lokaliteter fra steinbrukende tid og enkeltliggende områder med ildsteder i nærområdet til Kvitvika, se kartet. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4036.
29.11.2016: Deler av lokaliteten ble undersøkt av KHM i 2016. C-nr: 55867.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Meget stor lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende på en stor flate på østsiden av selve Kvitvika, i SV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten er benevnt Kvitvika I. Lokaliteten strekker seg fra selve reguleringsgrensen i S og i retning Gautsjøen i N. Den store elva Kvitåa renner langs lokalitetens vestside og videre ut i Gautsjøen ved lokaliteten NV-del. Elva avgrenser følgelig lokaliteten mot V-NV. Lokaliteten er videre naturlig avgrenset av et rullesteinsbelte og bergknauser i S, som igjen grenser like opp til reguleringsgrensen. Øst for lokaliteten er det en stor flate som for en stor del er tildekt av rester etter opprinnelig torvdekke. Det er derved mulig at lokalitetsområdet fortsetter videre østover, se nedenstående. Lokaliteten avgrenses av selve Gautsjøen i N-enden. Lokalitetens antatte yttergrense er digitalt innmålt i form av et polygon, se kart. Lokaliteten er registrert av Oppland fylkeskommune 01.08. og 29.08.2006 og er nærmere undersøkt av Kulturhistorisk museum den... FØR INN DATO, begge faser i regi av Aursjøenprosjektet 2006, se kilder. Lokaliteten er påvist ved observasjon av svært mange koksteinskonsentrasjoner, -ansamlinger og spredt kokstein, kullforekomster, samt ikke minst mange artefakter i selve overflaten. De mange koksteinskonsentrasjonene er spredt over tilnærmet hele lokalitetsflaten. De er gjennomgående sirkulære mot ovale i formen og er fra 0,5 til 3 m i diameter. Flere av strukturene inneholder mindre, svært oppsprukkete, hardt brente kokstein av "steinalderkarakter", mens enkelte av strukturene inneholder større skjørbrente mot varmepåvirket stein (bunn av kokegroper?). Det er et åpent spørsmål om den ulike karakteren til koksteinen versus den skjørbrente steinen kan representere aktiviteter i ulike perioder og/eller alternativt ulike brenningsprosesser - derav ulike hensikter med varmetilvirkningen? Det er i tillegg flere koksteinsansamlinger, som mer har karakter av "opphopninger" av kokstein og ingen egentlige strukturer innenfor flere områder av lokaliteten. Spredt kokstein ligger både i overflaten på sand/grus og til dels også innimellom/i overflaten av store naturlige steinansamlinger/-belter, som ligger innenfor deler av lokaliteten. Kull synes stedvis i overflaten, både i form av enkelte kullbiter/-striper mot større konsentrasjoner. Kull finnes særlig i sammenheng med koksteinskonsentrasjoner og kokstein. Artefaktene har en vid spredning innen for store deler av lokaliteten. Materiale er funnet både i og ved koksteinskonsentrasjonene, samt i overflaten utenom disse. Materialet består av mange steinartefakter og med en stor råstoffvariasjon; flint, kvartsitt, kvarts, bergart etc. Det er også funnet fragmenter av klebergjenstander, noe som er et særpreg på denne lokaliteten. Et annet særpreg er funn av mange skår av asbestkeramikk og mye råasbest, i form av både smale, tynne fibre og større stykker. Både skårene og råasbesten viser mot produksjon og bruk av asbestkeramikk på plassen. Det samlete materialet viser mot bosetning og aktiviteter gjennom flere perioder av steinbrukende tid i Kvitvika, med et tidsspenn fra senmesolitikum og inn i eldre jernalder. Asbestkeramikkken og sannsynligvis også klebermaterialet viser spesielt mot yngre bronsealder - eldre jernalder. Det ble ikke innsamlet materiale under Oppland fylkeskommune sin registrering, derimot i regi av Kulturhistorisk museum sin nevnte undersøkelse. I tillegg er det innlevert en god del materiale, både i form av steinartefakter, kleberfragmenter og asbestkeramikk, av forskjellige privatpersoner, se funnreferanse. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 180 m N-S (fra øvre del av reguleringsgrensen i S og ned til et sterkt overlagret parti ca. 60-70 m ned mot selve vannkanten i N) x 100 til 140 m Ø-V (fra Kvitåa i V til partiet med synlige funn opphører i Ø). Lokaliteten er bredest i midtpartiet og smalner av i S- og N-del. Lokalitetens antatte yttergrense er som nevnt innmålt i form av et polygon. Lokalitetsflaten er til dels tildekt av overlagrete sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Samtidig bærer deler av lokaliteten preg av erosjon/utvasking, med partier med synlig utvaskings/anrikningslag, og det var spesielt i disse partiene funnene ble gjort. Ved museets gravinger ble det mellom annet konstatert at funnførende områder fortsatte lenger ned i undergrunnen; de fleste funnene ble gjort i selve utvaskingslaget, mens det var mindre funn dypere ned i anrikningslaget. Det er også en del partier med naturlig større og mindre stein/grusansamlinger og enkeltliggede stein innenfor lokaliteten. Øst for lokaliteten er det som nevnt en stor flate som for en stor del er tildekt av rester etter opprinnelig torvdekke. Det er sannsynlig at funnførende områder kan ligge tildekt under partiene med sekundært deponerte masser på lokaliteten og under restene av torvdekke øst for det pr i dag definerte lokalitetsområdet. Det kan også være gode bevaringsforhold her. Det er ikke tatt prøvestikk i regi av registreringen. Derimot er det åpnet flere sjakter og ruter i regi av utgravningen innenfor selve lokaliteten, se overstående. Det er flere registrerte lokaliteter fra steinbrukende tid og enkeltliggende områder med ildsteder i nærområdet til Kvitvika, se kartet. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4036.
Beskrivelse fra lokalitet:
Stor lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende nede ved vannkanten innenfor en vid vik ved Vassenden, helt i SSV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten er stor og strekker seg fra midtre mot østre del av vika i Ø-V-retning, samt fra selve vannkanten og opp til reguleringsgrensen i N-S-retning. Lokalitetens synlige yttergrenser er digitalt innmålt som et polygon, se kartet. En markant bergknaus med slipespor ligger mellom store deler av lokaliteten og vannkanten. Det er videre flere lave bergknauser både innenfor og rundt lokaliteten. Øst for lokaliteten er et stort område ved strandkanten helt dekt av rullestein. Lokaliteten er synlig i terrenget i form av et markant koksteinslag som dekker store deler av de nedre partiene/N-del av lokaliteten. Koksteinslaget strekker seg fra den nevnte store bergknausen med slipespor ved vannkanten i N og S-over/innover på lokalitetsflaten. Ytre mål på koksteinslaget er omlag 20 m N-S x 35 m Ø-V. I tillegg er det flere enkeltliggende og mindre koksteinskonsentrasjoner (strukturer), spredte koksteinsansamlinger og kokstein, samt mye synlige artefakter i overflaten utenom koksteinslaget, dvs. innenfor lokaliteten forøvrig. Lokaliteten er kjent fra tidligere, mellom annet ved at privatpersoner har innsamlet artefakter i sommersesonger med lav vannstand (som det ofte er i denne søndre delen av magasinområdet). Arkeologiske undersøkelser i form av en registrering (1991) og en utgravning innenfor et utvalgt område av lokaliteten (1992) er utført av Heid Gjøstein Resi, Kulturhistorisk museum (tidligere Universitetets Oldsaksamling), se kilder samt nedenstående. En fornyet registrering og utgravninger innenfor nye delområder er utført i regi av Aursjøenprosjektet 2006, hhv. av Oppland fylkeskommune og Kulturhistorisk museum. Lokalt går lokaliteten under betegnelsen "Storplassen", i arkeologiske kretser "Heids lokalitet". Gjøstein Resi sin utgravningssjakt fra 1992 var fremdeles godt synlig på lokaliteten i 2006. Den er anlagt omlag i koksteinslagets midtparti i N-S-retning, fra berget med slipespor og utover, og er ca. 16 m lang. Nye sjakter og ruter ble anlagt på lokaliteten under utgravningene i 2006, se rapport E. Schaller Åhrberg. Samlet sett er mange artefakter innsamlet fra denne lokaliteten i årenes løp, både i form av løsfunn og i regi av de nevnte arkeologiske undersøkelsene. Lokaliteten er spesielt kjennetegnet ved mange funn av skiferpiler og halvfabrikata i skifer fra tidlig-/mellomneolitikum. Under fylkeskommunens registrering den 29.06.2006 ble det innsamlet en hel skiferpil og et halvfabrikata til en skiferpil som lå nær hverandre like i overflaten i koksteinslaget rett nedenfor bergknausen med slipespor i lokalitetens NØ-del. Artefaktene synes særlig konsentrert til det store koksteinslaget, men er også funnet i øvrige deler av lokaliteten. Det er i alt fem tydelig avgrensede slipespor på det store berget som avgrenser lokaliteten mot vannet. Området med slipespor dekker omlag 8 x 5 m av nedre del av berget, vendt mot lokaliteten. Slipesporene tolkes her som intensjonelt anlagt, til bruk for produksjon og sliping av økser, meisler og muligens også skiferpiler, se forøvrig diskusjon om disse i Gjøstein Resi sin rapport (1992). Lokaliteten er stor og meget funnrik og med en stor råstoffvariasjon; i tillegg til skifer, er det funnet ulike typer kvartsitter, kvarts, flint og bergart, se funnreferanse. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 80 m N-S x 60 m Ø-V i nedre del/N-del x 100 m Ø-V i øvre/S-del. Lokalitetens yttergrenser er som nevnt digitalt innmålt. Lokaliteten har sannsynligvis en større utstrekning. Et stort torvdekt område ligger mellom lokaliteten og nabolokaliteten like vestenfor (ID 101799). Under dette torvlaget er det meget sannsynlig funnførende områder, som også kan være godt bevart. Det er ikke tatt prøvestikk her. Overflaten på selve lokaliteten og terrenget rundt er preget av flere omdannelsesprosesser, både naturlige og som en følge av vassdragsreguleringen. Det er store utvaskete/eroderte partier preget av bølgeslag, kunstig vannheving/-senking, sandflukt etc. Det er også overlagrete partier med sekundært deponerte sand/grusmasser innenfor og rundt lokaliteten. I tillegg er det enkelte bevarte partier med rester etter opprinnelig torvdekke innenfor deler av lokaliteten, samt umiddelbart vest for den, jfr. overstående. Det var også enkelte helt eroderte/utvaskete partier med synlig utvasknings-/anrikningslag innenfor lokaliteten. Det er sannsynlig at funnførende områder kan ligge tildekt under de sekundært deponerte massene samt under rester av det opprinnelige torvdekket både innenfor og rundt lokaliteten. Det er ikke tatt prøvestikk i regi av registreringen, se derimot omtalen av utgravingene over. En ditto stor lokalitet fra steinbrukende tid (nevnt over) ligger like V for lokaliteten (ID 101799). Det er også svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele Vassenden å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4000.
29.11.2016: Deler av lokaliteten undersøkt av KHM i 2006. C-nr: 55852.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stor lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende nede ved vannkanten innenfor en vid vik ved Vassenden, helt i SSV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten er stor og strekker seg fra midtre mot østre del av vika i Ø-V-retning, samt fra selve vannkanten og opp til reguleringsgrensen i N-S-retning. Lokalitetens synlige yttergrenser er digitalt innmålt som et polygon, se kartet. En markant bergknaus med slipespor ligger mellom store deler av lokaliteten og vannkanten. Det er videre flere lave bergknauser både innenfor og rundt lokaliteten. Øst for lokaliteten er et stort område ved strandkanten helt dekt av rullestein. Lokaliteten er synlig i terrenget i form av et markant koksteinslag som dekker store deler av de nedre partiene/N-del av lokaliteten. Koksteinslaget strekker seg fra den nevnte store bergknausen med slipespor ved vannkanten i N og S-over/innover på lokalitetsflaten. Ytre mål på koksteinslaget er omlag 20 m N-S x 35 m Ø-V. I tillegg er det flere enkeltliggende og mindre koksteinskonsentrasjoner (strukturer), spredte koksteinsansamlinger og kokstein, samt mye synlige artefakter i overflaten utenom koksteinslaget, dvs. innenfor lokaliteten forøvrig. Lokaliteten er kjent fra tidligere, mellom annet ved at privatpersoner har innsamlet artefakter i sommersesonger med lav vannstand (som det ofte er i denne søndre delen av magasinområdet). Arkeologiske undersøkelser i form av en registrering (1991) og en utgravning innenfor et utvalgt område av lokaliteten (1992) er utført av Heid Gjøstein Resi, Kulturhistorisk museum (tidligere Universitetets Oldsaksamling), se kilder samt nedenstående. En fornyet registrering og utgravninger innenfor nye delområder er utført i regi av Aursjøenprosjektet 2006, hhv. av Oppland fylkeskommune og Kulturhistorisk museum. Lokalt går lokaliteten under betegnelsen "Storplassen", i arkeologiske kretser "Heids lokalitet". Gjøstein Resi sin utgravningssjakt fra 1992 var fremdeles godt synlig på lokaliteten i 2006. Den er anlagt omlag i koksteinslagets midtparti i N-S-retning, fra berget med slipespor og utover, og er ca. 16 m lang. Nye sjakter og ruter ble anlagt på lokaliteten under utgravningene i 2006, se rapport E. Schaller Åhrberg. Samlet sett er mange artefakter innsamlet fra denne lokaliteten i årenes løp, både i form av løsfunn og i regi av de nevnte arkeologiske undersøkelsene. Lokaliteten er spesielt kjennetegnet ved mange funn av skiferpiler og halvfabrikata i skifer fra tidlig-/mellomneolitikum. Under fylkeskommunens registrering den 29.06.2006 ble det innsamlet en hel skiferpil og et halvfabrikata til en skiferpil som lå nær hverandre like i overflaten i koksteinslaget rett nedenfor bergknausen med slipespor i lokalitetens NØ-del. Artefaktene synes særlig konsentrert til det store koksteinslaget, men er også funnet i øvrige deler av lokaliteten. Det er i alt fem tydelig avgrensede slipespor på det store berget som avgrenser lokaliteten mot vannet. Området med slipespor dekker omlag 8 x 5 m av nedre del av berget, vendt mot lokaliteten. Slipesporene tolkes her som intensjonelt anlagt, til bruk for produksjon og sliping av økser, meisler og muligens også skiferpiler, se forøvrig diskusjon om disse i Gjøstein Resi sin rapport (1992). Lokaliteten er stor og meget funnrik og med en stor råstoffvariasjon; i tillegg til skifer, er det funnet ulike typer kvartsitter, kvarts, flint og bergart, se funnreferanse. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 80 m N-S x 60 m Ø-V i nedre del/N-del x 100 m Ø-V i øvre/S-del. Lokalitetens yttergrenser er som nevnt digitalt innmålt. Lokaliteten har sannsynligvis en større utstrekning. Et stort torvdekt område ligger mellom lokaliteten og nabolokaliteten like vestenfor (ID 101799). Under dette torvlaget er det meget sannsynlig funnførende områder, som også kan være godt bevart. Det er ikke tatt prøvestikk her. Overflaten på selve lokaliteten og terrenget rundt er preget av flere omdannelsesprosesser, både naturlige og som en følge av vassdragsreguleringen. Det er store utvaskete/eroderte partier preget av bølgeslag, kunstig vannheving/-senking, sandflukt etc. Det er også overlagrete partier med sekundært deponerte sand/grusmasser innenfor og rundt lokaliteten. I tillegg er det enkelte bevarte partier med rester etter opprinnelig torvdekke innenfor deler av lokaliteten, samt umiddelbart vest for den, jfr. overstående. Det var også enkelte helt eroderte/utvaskete partier med synlig utvasknings-/anrikningslag innenfor lokaliteten. Det er sannsynlig at funnførende områder kan ligge tildekt under de sekundært deponerte massene samt under rester av det opprinnelige torvdekket både innenfor og rundt lokaliteten. Det er ikke tatt prøvestikk i regi av registreringen, se derimot omtalen av utgravingene over. En ditto stor lokalitet fra steinbrukende tid (nevnt over) ligger like V for lokaliteten (ID 101799). Det er også svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele Vassenden å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4000.