Beskrivelse fra lokalitet:
Hustuft. Ytre mål 6,5 x 3,5 m(ØSØ-VNV). Tufta omgis av en jordvoll som er 1 m bred og 0,1-0,3 m høy. Bevokst med ung bjørkeskog, lyng og gress.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rektangulær hustuft. Ytre mål 6,5 x 3,5 m(ØSØ-VNV). Omgis av en jordvoll som er 1 m bred og 0,1-0,3 m høy.
Tuft på ca. 3x2,5 m. Opptil 40 cm brede og 40 cm høye voller på nedsiden. Voll mer jevn med markoverflaten på øversiden. Mulig tuft etter sommerfjøs eller lignende. Ligger ca. 2 m fra kanten av grusterasse. Fullstendig overgrodd av gress og busker.
Løsfunn av beltestein.
1967: Del av beltestein av kvartsitt. Funnet på en åker. Se skisse 1:1. Funnet er meldt UO september 1967.
C.33983: Litt mer enn halvdelen av en beltestein av rødgul kvartsitt, spissoval med opphengningsfure rundt smalsidene, sterke slitespor på en flatside, ganske svake på den andre. Steinen er avbrutt i gammel tid. Lengde 6,5 cm, br. br. 3,3 cm, tykkelse 2,5 cm. Funnet av Hans Taraldrud ca. 30 m SV for "Sørstukjelleren" på TORNEBY, (i matr. TÅRNBY) (gnr.74, bnr. 2,5,6), RØMSKOG s. og k., RØDENES pgd., ØSTFOLD. Omtalt i registreringen av Rømskog 1967. Innlevert av Hans Taraldrud hvis sønn Anders nå eier gården. Etter avtale skal beltesteinen deponeres på gården til eierskifte etter Anders Taraldrud. Da skal den avleveres til Oldsaksamlingen og nye forhandlinger eventuelt opptas om videre deponering.
Opprinnelig funnsted for Grøtte I. Steinblokk med mål 80 x 86 cm med 4 fotsålefigurer oppstilt parvis. Det ene paret er utstyrt med doble tverrstreker, det andre har enkle tverrfurer. Steinen ble påvist av gårdbruker Karl N. Grøtte i mai 1947 ved lav vannstand i Selbusjøen på grunn av omfattende uttapping. Steinen lå opprinnelig 77,70 meter Ø for Dambekkens tidligere utløp i Selbusjøen på kote 160,5 (i dag 157,5). Ved Sverre Marstranders befaring i 1948 var steinen dratt helt opp til torvkanten. Steinen ble flyttet til Selbu bygdemuseum i april 1964, og i 1996 ble steinen flyttet til Løvåstunet. 2012 ble den igjen flyttet til Selbu bygdemuseum hvor den nå oppbevares (Digre 1947a og b, Marstrander 1948, Marstrander og Sognnes 1999).
Grøtte II. Steinblokk med 2 båtfigurer. Steinen ble påvist ved andre gangs besøk på Selbustrand i 1947. Den lå da 46,8 m fra Grøtte I og 13,5 m fra vannkanten. Steinen ble påvist ved kote 159 (i dag 156). Ristningssteinen er en firesidet blokk på omtrent 1/2 tonns vekt, med største tverrmål 1, 30 m. En av sidene danner en jevn flate, hvor figurene er hugget inn. Steinen har to båtfigurer uten mannskapsstreker. Den ene båten har et skjematisert lite dyrehode i forstavnen. Over den ene båten skal det være en ringfigur bestående av to litt uregelmessige konsentriske sirkler (Marstrander og Sognnes 1999: 33). Steinen ligger i dag 30 m lenger NNØ enn opprinnelig plassering (id 223432), og er skiltet av fylkeskommunen (Digre 1947a og b, Marstrander 1948, Marstrander og Sognnes 1999).
Grøtte III. Steinblokk med 1 båtfigur. Steinen er avlang, 1,9 m på det lengste og 0,9 m på det bredeste. I den ene enden er hele spissen av steinen slått av, og på den helt jevne bruddflaten, som står vertikalt, er det hugget inn en skipsfigur med brede og tydelige, helt regelmessige furer. Som i flere andre tilfeller i området har de hugne furene en litt lysere farge enn steinflaten omkring. Furebredde ca 1,5 cm, lengde ca 37, 5 cm (Marstrander og Sognnes 1999:34). Steinen ble påvist av gårdbruker Karl N. Grøtte i mai 1947. Digre (1947a) beskriver den som «en stor stein av brunaktig farge, på hvis ene sideflate, som vendte utover mot sjøen i sydvestlig retning, der var risset inn meget tydelig et skip.» Digre (1947a) anfører at «Ved stor imøtekommenhet fra gbr. Karl Grøtte og en del andre som bodde i nærheten fikk man ved hjelp av en stubb-bryter, som disse arbeidet med, trukket 2 av de overflødde steiner [Grøtte III og IV] opp av sjøen og anbragt 5 meter lengere inn mot land, slik at de kunde bli synlige under middels vannstand. Steinenes stilling ble ikke ellers forandret.» Steinen ble inntegnet på kote 159 (i dag 156). Steinen ligger i dag 30 m lenger NNV enn opprinnelig plassering (id 223433), og er skiltet av fylkeskommunen (Digre 1947a og b, Marstrander 1948, Marstrander og Sognnes 1999).
Opprinnelig funnsted for Grøtte IV. Steinblokk med 2 båtfigurer, 2 konsentriske ringer samt 2 ufullstendige ringer. Steinen ble påvist av gårdbruker Karl N. Grøtte i mai 1947 ved lav vannstand i Selbusjøen på grunn av omfattende uttapping. Steinen er inntegnet på kote 159 (i dag 156). Steinen ble i 1948 tatt inn til NTNU Vitenskapsmuseet (T16691) og plassert utenfor sørsiden av musuemsbygningen. Steinen står i dag i utstillingen (Digre 1947a og b, Marstrander 1948, Marstrander og Sognnes 1999).
Ristningene er hugget inn i et loddrett, delvis utoverhengende berg ved foten av en bergknaus kalt Stabben. Motivene er båter og linjer. En av båtene har en langsgående linje gjennom skroget. Den nærmeste parallellen til denne figuren finnes på en bautastein på Austrheim i Gloppen, Nordfjord. En annen spesiell båt på lokaliteten har et par ekstra linjer som kan oppfattes som ei mast med kort rå.
Lokaliteten ble oppdaget i 1977. Lokaliteten ligger på en sørvendt klippevegg ca. 35 moh. Maksimumdatering 3500 f.kr. (Yngre steinalder). Bergflaten er bølgende og tydeligvis vannerodert i den perioden berget her har ligget på stranden. Helningsgraden på bergflaten varierer fra 55° til 115° (overheng).
Motiv: 5 elgfigurer, 1 usikker hjortefigur
Panel A: to parallelle sikksakklinjer (tidligere tolket som to parallelle buelinjer), nedenfor disse en båtfigur, utydelig, nedenfor denne, to parallelle buelinjer. Litt opp og til høyre for båten, ubestemmelige fargeflekker.