Kontrollregistrering 2025: Gjenfunnet under kvisthaug. Består av flere store, opp mot 1.5 m i diameter, steiner. En enda større, tilsynelatende flat, stein i nordlig kant. I vest og sør tydelige ansamlinger av mindre steiner, ca hodeskallestore ++, men flere er synlig i resten av røysa og. Litt uklar avgrensning i sør og øst, eller veldig tydelig i vest. Foruten de store steinene, som er opp mot 90 cm høy, er røysa forholdsvis flat. I vest ca. 50 cm høy. Skiller seg ut i et ellers steinete landskap som en tydelig ansamling.
Mulig plassering av rundrøys basert på beskrivelse og Lidar. Består av flere veldig store steiner. Uklar avgrensning og usikkert hvilke av steinene som er del av røysa. Berg midt i. Mindre steiner synlig i østre halvdel. Forholdsvis flat. Selv om steinene er store er den kun ca. 50 cm høy på det meste. 10-11 store steiner lager en sirkulær avgrensning med berg i midt og mindre steiner under gressdekket i mellom. Usikkert hvor avgrensningen faktisk går på røysa, om den omfatter de store steinene eller om det "kun" er berget i midten med de mindre steinene på.
2025: Kontrollregistrering av lokaliteten. Det ble gravd flere sjakter innenfor lokalitetsgeometrien, men det ble ikke gjort funn av dyrkingslag eller tuft. Lokaliteten ble endret til uten vern.
Opprinnelig beskrivelse fra 2008:
Beskrivelse fra lokalitet:
En flate, orientert NV-SØ, som ser er ryddet for stein. Stor blokkstein i NV og SØ, ellers flere mindre steiner langs kanten, særlig i S. Det ble gravd fire prøvestikk i området, to innenfor avgrensningen og to utenfor. I tre av stikkene ble det funnet humusblandet sand med varierende mengde trekull under torvlaget. Ingen gjenstandsfunn. I det fjerde stikken, som ble gravd lengst mot NØ var det myrjord over lys grå sand/silt. Området er tolket som en ryddet åkerflate, men formen kan også indikere at det er spor av en hustuft. Dette ble ikke avklart ved registreringen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En ryddet flate i blokkrik mark. Prøvestikk viser at det er humusblandet sand med varierende mengde trekull under torva. Formen på den rydda flaten kan tyde på at flaten er spor av et hus, men dette ble ikke avklart ved registeringen.
Greåker batteri ble etablert før unionsoppløsningen som en del av et større forsvarssystem av sperrefort og forberedte stillinger langs grensen i forbindelse med løsrivelsen fra unionen med Sverige. Etter Karlstadoverenskomsten som blant annet innebar opprettelsen av en nøytral sone langs grensen og demolering av etablerte sperrefort, ble det anlagt flere nye fort som erstatning for de ødelagte. I Sarpsborgavsnittet ble Greåker og Ravneberget fort etablert.
Greåker fort ligger ved Sarpsborg. Landskap og omgivelser utgjør viktige deler av det militærhistoriske anlegget, med siktlinjer omkring forsvarsanlegget og gamle adkomstveier. Selve fortet er anlagt på en høyde med fjellanlegg, kanonstillinger og et stort buet overbygget geværgalleri. Fjellanlegget har adkomst fra en dyp nedsprengt tørrgrav sentralt i anlegget. Kanonstillingene nås gjennom et trappesystem opp fra graven. Geværgalleriet fremstår som en buktende linje i landskapet og har betongstøpt tak og huggenstensvegger. Galleriet som gir utsyn til hele det omkringliggende området, er sjeldent i norsk sammenheng. Liknende gallerier finnes på Boden festning i Sverige bygget i samme periode.
Til Greåker fort hører også en leir som ligger på nordsiden av, og lavere enn, fortet. Her står interessante og godt bevarte bygninger fra fortets første periode. Bygningene som er utført i tre med sal- eller valmtak, har opprinnelig preg med flere godt bevarte bygningsdetaljer. Sammen med fortifikasjonene danner bygningene et interessant og tidsriktig militært miljø.
Etablissement er ute av Forsvarets eie.
OPPRINNELIG OPERATIV SAMMENHENG
Greåker batteri ble etablert før unionsoppløsningen som en del av et større forsvarssystem av sperrefort og forberedte stillinger langs grensen i forbindelse med løsrivelsen fra unionen med Sverige. Etter Karlstadoverenskomsten, som blant annet innebar opprettelsen av en nøytral sone langs grensen og demolering av etablerte sperrefort, ble det anlagt flere nye fort som erstatning for de ødelagte. I Sarpsborgavsnittet ble Greåker og Ravneberget fort etablert.
VERN
Greåker fort har stor militærhistorisk interesse som del av et omfattende og viktig forsvarssystem mot Sverige. Dette er en interessant og viktig befestningslinje som må bevares helhetlig. Militæranleggene som ble bygget ut i denne perioden har symbolverdi i forbindelse med nasjonens løsrivelse fra unionen.
Greåker etablissement har med sine fortifikasjoner og et utvalg av de eldre bygningene stor verneinteresse. Etablissementet representerer en konstruksjonsmessig spesiell variant innen denne kulturminnekategorien med blant annet et geværgalleri som er sjeldent i nasjonal sammenheng.
Vernet omfatter alle bygninger og spor etter militær virksomhet innenfor angitte områder.