1. Gravrøys, overtorvet. H. inntil 0,5 m, d. 9 m. Noe uklar markering. I søndre del av haugen er det gjort en liten inngravning. Avflatet i toppen, og noe omrotet (et krater ca. 2 m i diam. og inntil 0,5 m dyp).
2009: Januar : Røys lengst N: Lav gravrøys, noe utkastet. Primært bygd opp av bruddstein. Rund, D ca 6 m, 0,3 m høy. Noe overgrodd av mose og lyng.
2023: Gravrøys. Utydelig markert, uklar avgrenset. Kraftig skjemmet av lyng og mose. Bevokst av flere mellomhøye furutrær, samt et høyt furutre i Ø-del. Tilnærmet oval form, men utfordrende å avgjøre. Mål: 9 x 6 m. . Høyde: 0,3 meter.
Liten kullgrop i bjørkeskog med liten voll i nedkant i sør. Den ligger i hellende terreng med sein i øvre kant og i terreng rundt. Ytre mål er 3 m. Indre mål er 2 m. Dybde er 0,6 m. Bunnmål 0,7 m. Kullag ca 5 cm i bunn.
Kullgrop på flate ved furuskog, ligger i sørenden av eiendom i vesthellende terreng. Rund grop med voll i nord. Ytre mål er 4,5 m. Dybden på grop er 1 m. Indre mål er 2,5 m. Bunnmål ca. 0, m. Kullag i bunner 5-10 cm og det er kull i voll.
Kullgrop i sørhellende terreng i åpent skogsterreng srø for gårdstun med furuskog. Rund form og ytre mål er 4 m. Indre mål er 2,3 m. Dybden på grop er 0,7-0,9 . Bunnmål er 0,8 m. Kullag i bunn ca 5 cm.
Registrert i forbindelse med nydyrkingssak, 19.06.25 av Buskerud fylkeskommune, Vanja Tørhaug.
I sørenden av flate i skogsterreng i helling ligger en kullgrop i furuskog. Ytre mål er 4,8 m. indre mål er 2,5 m. Bunnmål 1 m. Dybden er 1,2 m. kull i bunn er 5 cm.
Kullgrop, rund med flat bunn. Indre mål 2,5m (bunn). Brede voller. Ytre diameter ca 7-8 m. Dybde fra bunnen opp til toppen av vollen opp mot 80 cm. Prøvestikk gravd i sentrum av gropa, 40x30 cm stort. 15-25 cm torv over et 5-12 cm tykt kullag. Uttak av kullprøve for datering.
Skyteskjul eller kjøttgjemme med merkestein, 2x1,5m. Retning ser ut til å være orientert mot SV, men virker som et gjemme, og det ligger ennå en del stein i skjulet/gjemmet. Kulturminnet ligger inntil et røysfelt - mulig lite gjerde med V-form orientert mot NV. Ut fra denne konteksten er det derfor mest sannsynlig at det er et skyteskjul, som egentlig er orientert mot NV, og noen av steinene fra buemuren kan være rast inn i skjulet.
Loftet er oppført med rundtømmer i furu i begge høgdene og står på klauvgrime med seks
særs grove klauver. Klauvene er forma etter eldre skikk i området og er runde. Flaka er også
halvkløyvinger uten annen bearbeiding, slik det er vanlig i østre Telemark. Første høgda har
sekskanta laftehoder, noe som oftest hører til perioden 1650-1750. Nøkkelhull for bjønnlås
og to kroklåser peker tilbake i tid og undertegnede gjetter på et byggeår omkring 1675 for
første høgda. Laftet er høg midthals med svært lange kinninger (20-40 cm) . Tømmeret er
ikke bearbeidet utover at barken er fjerna. I andre høgda er det runde novskaller og pjåla
veggtømmer. Lafter kan karakteriseres som jevnt over som litt høg underhals og sorterer i
utkanten innenfor kategorien findalslaft. Dørbladet i første høgda har middelaldersk
karakter både med hensyn til hengsleutforming (dragekjeft, gangjern forma som krampe), og fastnagla, utenpåliggende labanker. Tidligere har det vært en lafta delevegg i første
høgda.
I omfaret som stikker ut og bærer svalgangene, samt øverst i andre høgde, er det lagt inn
nyere tømmer. Dette kan muligens ha skjedd så tidlig som 1726. Dette årstallet finner vi
(trolig) skjært inn i frontsvalas toppsvill. Dersom tolkningen av "1726" er korrekt, er 2-tallet
speilvendt. Jeg ser for meg at de to høgdene på 1700-tallet har blitt bygd sammen og at
svalgangen har blitt konstruert på dette tidspuntet. Svala var opprinnelig med tiler som stod
i spor, men en gang på slutten av 1800-tallet har det blitt kledd utenpå svillene med kledning
skjært på sirkelsag.