Árran med armer, 8-talls ildsted. 90x80cm, med armer 0,9x2m. Árran, fremstår sirkulært, og ligger ca10m fra kant ned til vannet. Ildstedet ligger på en lyng flate på Ø siden av 260 vannet.
18.12.2024: 14C-dateringen ga i seg selv ikke et entydig resultat. Intervalltoppene innenfor 1σ: 1683-1696AD, 1724-1736AD og 1915-1936AD er de som sammenfaller nærmest med kalibrasjonskurven. Kulturminnet bærer imidlertid preg av å være alderdommelig, 1915-1936AD sees derfor som usannsynlig. Dateringen vurderes å trolig ligge innenfor tidsrommet 1683-1813AD.
Steinrekke med ca. 20 steiner. Ligger spredt i nordvest og i to ansamlinger i sørøst. Steinene er forholdsvis flate og opp mot 50 cm store. I sørøst ligger de stablet. Vest for rekka knekker terrenget og går over i myr. Steinveite går skrått mot sør fra nordvestenden av steinrekka. I øst er det grusholdig tørr undergrunn. Muligens er det en form for avgrensning til dyrking eller terrassering for dyrking. Steinene er av samme type og utseende som tufta, så muligens tilhørende.
Árran, oval form 95x80cm og svært overgrodd, kun en delvis synlig stein. Det er påvist 3 ulike lávvu-teltringer på samme plass, to av de er fra nyere tid, mens den eldste teltringen har helt overgrodde steiner. Trolig vært en gjeterleir i flere generasjoner.
Usikker kartfesting. Tidligere registrert i havet.
FUNDAMENT - til ovn ?. Flat naturstein helle, nesten firkantet 0,73 x 0,60 m støpt fast. Rester etter mørtelstøpning oppå, nå mosegrodd. Strødt rundt kantene ligger hele og knuste 3 murstein samt mørtelen som har bundet dem sammen. Murstein-dimensjoner 0,23 x 0,105 x 0,06 m med rødfarge.
Tuft påvist med maskinell sjakting. Det er fire tydelige steinansamlinger i tufta. Kortveggen i sørvest består av flere flate steiner stablet på hverandre. De avgrenser seg fint i en svak bue. Denne ansamlingen utgjør den opprinnelige registreringen fra 2008. I langveggen mot sørøst er det en mindre, kvadratisk ansamling flate steiner som strekker seg inn mot midten av tufta. disse fremstår også noe stablet. I midten av ansamlingen er det kun noen få steiner synlig. Rett nord for denne er det en ny ansamling steiner. De ligger på litt forskjellige nivåer, alle flatt, og tolkes som mulig gulvlag hvor enkelte partier har sunket eller kollapset litt. Kortveggen mot nordøst består også av flate steiner, men ikke stablet. Noen få deler av den nordlige enden ligger fortsatt i sjaktkanten eller under markoverflaten, men tufta avgrenser seg fint. Håndgravd sjakt gjennom kortveggen i nordøst viste et tydelige skille mellom innsiden og utsiden av tufta. Utenfor går det raskt over til rødbrun/gulbrun undergrunn, mens det på innsiden virker å være gravd ned ca. 10 cm i undergrunnen. Det ble ikke gjort noen gjenstandsfunn i og rundt tufta, verken moderne eller mulig forhistorisk, med unntak av rester av trevirke som ble funnet flere steder innenfor tufta. Steinene ligger ikke rett på undergrunnen, men litt høyere opp i stratigrafien. Basert på mangelen på funn, oppbygging og utseende tolkes tufta som mulig middelalder. Det kan ha vært et laftet bygg som ble fullstendig fjernet, kanskje flyttet. Steinrekken i sørøst tolkes som mulig tilhørende til tufta, da de består av samme type stein og de ligger på forholdsvis samme nivå i stratigrafien.
Stabbur på en etasje med åpen bursval. Det er benyttet rundtømmer med 6-kantete novhoder. Dette er en av de ytterst få eksemplene på bruk av 6-kantete novhoder før 1650. Døra har dekorerte utbuka beitskier med segment i hele beitskiens høyde. Veggstokkene har rotmål på opp til 35 cm. Ytterdøra har vært låst med to påfølgende kroklåser. Bygningen ble dendrokronologisk undersøkt av NIKU i 1997, og analysen ved NTNU viste at tømmeret ble felt vinterhalvåret 1546-1547.(Berg, bd. VI, s. 271).