Fleirfasa dyrkingslag. Det var observert 3 faser kor nedste lag er datert til førromersk jarnalder (322-199 cal BC), og øvste lag er datert til tidleg mellomalder (1060-1157 cal AD).
Beskrivelse fra lokalitet:
SPEKK-KOKERI FUNDAMENT. Oval stein forhøyning med sand, grus og mose på toppen, 6 x 5 m. Rester av gule murstein samt litt størknet fett.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Spekkovnm
Påvist kulturlag tolket som en gårdshaug. Varierende dybde, opp til 30 cm tykt kulturlag, men mye grunnere (5-10 cm) mot utkanten av gårdshaugen. Betydelige mengder funn av glasert rødvare-keramikk i overflaten av kulturlagene, og det øverste laget er trolig etterreformatorisk. På nordsiden av lokaliteten nedover skråningen ble det påvist store mengder dyrebein og kan være rester etter en mødding eller lignende. I en enkelt sjakt, sentralt mot vestsiden av gårdshaugen, mellom våningshuset og annekset, ble det gjort et dypdykk for å undersøke stratigrafien og det ble påvist ytterligere kulturlag/aktivitetsfaser av eldre karakter. Under dette ble det også gjort funn av dyrkningslag. Mot utkanten østsiden av gårdshaugen ble det også gravd gjennom et tynt lag med gårdshaugmasser hvor det ble påvist dyrkningslag over en kokegrop.
Det er påvist dyrkingslag i omtrent alle funnførende sjakter. På vestsiden av lokaliteten ligger den mest intensive dyrkingen, med 4 påviste dyrkingsfaser. Resten av gårdstunet hvor det er gravd helt ned til undergrunnen ble det påvist minst ett dyrkingslag.
Dyrkingslaget dekker omtrent hele lokaliteten, men kun den nordlige delen ble kartfestet for å unngå å dekke resten av enkeltminnene og opprettholde leselighet av kartfestingene til lokaliteten.
B Kjæftausa: stor trebåt som ligger opp-ned, plassert på et steinete gulv, en inngang er hugget ut i bakparten, et slags steingulv på innsida. På denne måten er et rom eller et slags skjul blitt organisert (Fig.49).
Liten lagringsgrop i en mindre må delevis overgrodd ur som måler 1 x 1 m, her er det ett kammer som nå måler 40 x 50 cm og som er 30 cm dyp, noe stein kan ha falt inn i kammeret slik at den opprinnelig har vært større.
Humannsplassens hageanlegg og slåtteng er bevart i sin opprinnelige form, med gamle vekster som viser hva plassfolket dyrket og hvordan de dyrket det. Hageanlegget består av en urte-/staudehage nærmest bygningene, langs øst - og vestsiden og en frukt -/bærhage litt lengre øst og sør for bygningene. Resten av marka som tilhører husmannsplassen er slåtteng, beita og ubeita. Slåttingen på nedsiden av bygningene er svært bratt, og er derfor terrassert ved hjelp av steinrøyser. Tidligere har det vært dyrket både jordbær og potet i små åkrer der hvor det i dag er slåtteng. Potet ble også dyrket på et lite høydedrag et stykke nordøst for huset.