B Kjæftausa: stor trebåt som ligger opp-ned, plassert på et steinete gulv, en inngang er hugget ut i bakparten, et slags steingulv på innsida. På denne måten er et rom eller et slags skjul blitt organisert (Fig.49).
Liten lagringsgrop i en mindre må delevis overgrodd ur som måler 1 x 1 m, her er det ett kammer som nå måler 40 x 50 cm og som er 30 cm dyp, noe stein kan ha falt inn i kammeret slik at den opprinnelig har vært større.
Humannsplassens hageanlegg og slåtteng er bevart i sin opprinnelige form, med gamle vekster som viser hva plassfolket dyrket og hvordan de dyrket det. Hageanlegget består av en urte-/staudehage nærmest bygningene, langs øst - og vestsiden og en frukt -/bærhage litt lengre øst og sør for bygningene. Resten av marka som tilhører husmannsplassen er slåtteng, beita og ubeita. Slåttingen på nedsiden av bygningene er svært bratt, og er derfor terrassert ved hjelp av steinrøyser. Tidligere har det vært dyrket både jordbær og potet i små åkrer der hvor det i dag er slåtteng. Potet ble også dyrket på et lite høydedrag et stykke nordøst for huset.
Forstyrret aktivitetetsområde definert på basis av gjenstandsfunn funnet i dyrkingslag.
Det ble gjort 57 funn, hvorav 43 av flint, som inkluderte mulig avslag og flere flekker og flekkefragmenter.
Funna ble gjort både ved maskinell sjakting, og, i hovedsak, ved prøvestikking utenfor sjaktene.
Alle funna ble gjort i pløyelaget. Dette var utslagsgivende for at lokaliteten ble definert som tapt/fjernet. Dette skjedde i samråd med Astrid Bjørlo, saksbehandler ved Rogaland fylkeskommune, og Hilde Fyllingen, arkeolog ved Arkeologisk museum, UiS.
Arran med 2 steinrekker som begge er 90 cm lange, den ene steinrekken består av 3 steiner mens den andre består av 4 steiner. Ytre bredde mellom steinrekkene er 90 cm mens indre mål mellom steinrekkene er 58 cm.
Eldre veifar med flere forgreininger som samles i sørlig kant. Antageligvis i forbindelse med krysningspunkt i myrlendt terreng. To forgreininger er dypest og tydeligst. Her er den ca. 40 cm dyp og med en bunnflate på ca. 75 cm. Mellom de to erosjonstoppene er det ca. 2 m. De resterende forgreiningene er svakere og fremstår som smalere stier eller dyretråkk. Det ble lagt en sjakt over det tydeligste veifaret. Sjakten viste en tydelig nedskjæring i forsenkningen hvor det har blitt lagt et lag med småstein. Det ble tatt ut kullprøve for datering, men prøven inneholdt ikke daterbart materiale. Uten andre kjente kulturminner i relasjon til veifaret er det vanskelig å sette en datering på veifaret.
Innhegning som ligger i tilknytning til steingjerde som skrår fra nordvest til sørøst. Tolket som etterreformatorisk. Åpning i sørlig hjørne mot steingjerdet. Veggene består av flere stein i bredden, et par stein i høyden et par steder. Bredden på veggene er ca.1-1,5 m og en høyde på ca. 30 cm. En større jordfast stein i nordlig hjørne. Relativt flatt og ryddet inne i selve innhegningen, men unntak av enkelte steiner i sørlig del av innhegningen. Ble gravd en sjakt med maskin inne i innhegningen og over sørøstlig kant. Ingen funn i sjakten. Det ble tatt ut kullprøve, men det var ikke daterbart materiale i prøven.
Lokaliteten består av en kokegrop som målet ca. 1 x 1,4 cm. Strukturen består av brun og svart sandholdig humus med en del kull. Den består av mye skjørbrent stein og det ble funnet noe brent bein i vestre del av strukturen. Steinene har en størrelse på 10-15 cm i diameter. Strukturen ble snittet og det ble tatt ut kullprøve for datering. Dybden på kokegropen er 20 cm. Tydelig kulllag nederst, men ikke så tydelig kullrand rundt strukturen. Eldre skjæring i SØ som er ca.20 cm bred i profilen. Den eldre skjæringen er beskjært av kokegropa og består av mellombrun humus med grus og spredt trekull. Den eldre skjæringen har samme gradvise flatere bunn som kokegropa. Den har antagelig blitt gravd ut til samme bruk, men senere blitt fylt igjen, før kokegropa ble skåret ned på nesten samme sted. Den eldre nedgravingen er ca. 15 cm dyp.