HVALFANGSTSTASJON. "Restene etter hvalfangststasjon (Fig.28): 1 - grunnkonstruksjonene etter hvalovnen med deler av murstein og spekkbetong. 2 - Jordvoll lik ""L"", sannsynligvis casingen etter et telt eller en primitiv hytte (analogt med objekt B på Høferpynten i Hornsund). Mange spor etter spekkbetong. 3 - mindre sirkulær jordvoll med fragmenter av murstein 4 - sirkulær jordvoll med fragmenter av murstein Objektene er dekt av tundravegetasjon, men formene er likevel tydelige.
FLY-VRAK. "Vrak av ""Junker-88"" flymaskin. Kabinen, vingene med motorer og halen er beskyttet. De sentrale partiene er ødelagt av en eksplosjon. NB. I 1998 ble det rotet rundt her og bl.a. det ene hjulet ble forsøkt fjernet.
"Grav i godt beskyttet stein-casing. Et kors bygd av tykke bordplater utsmykker graven. På korset står inskripsjonen: ""Trygve Olsen, Tromsø, 3.2.1881, død 4.3.1914"".
Dette ble beskrevet som et mulig utkikkstårn - hvalfangs ? Under registreringene i 1980. Videre heter det: "Bygget som en varde av naturstein, ingen "rom" inni, men ellers likner det på byggemåten til de forrige hvalfangstrester". Registreringene i 2001 sier: Helt ytterst på den mest eksponerte kolle mot nordøst på Delitschøya ble det registrert et steinsatt fundament for russekors. Steinfyllingen har vært fundamentert rundt en stokk, dvs. korsfoten, som i dag kun kan sees som et negativt avtrykk i setningens sentrum. Hele fundamenteringen måler 3,7 meter i diameter og er ca. 70 cm. høy. Det er utelukkende benyttet lokal, skarpkantet stein i setningen. NB! Det er stor mulighet for at dette kulturminnet er feilregistrert av Susan Barr i 1980 som "utkikkstårn - hvalfangst" (se F11-007). Dette dreier seg i all sannsynlighet om samme objekt og må følgelig omdefineres.
Det er i alt registrert åtte tørrmurte fundamenter i lokal bergart (to av disse er registrert 1980, de 6 øvrige er årets registreringer). Disse ser ut som plattinger med gjennomsnittlig størrelse på ca. 1,5X2 meter og er lokalisert til hovedsakelig sørlige del av Ziegler. Høyden varierer, men flere av disse er over 60 cm. høye. Et fellestrekk for samtlige av kammerne er at naturlig del av klippevegg inngår som del av konstruksjonen (bakvegg og / eller sidevegg). Flere av kamrene har noe nedrast stein liggende i og ved konstruksjonen, men det er ikke synlige rester etter andre bygningsmaterialer.
Hustuften ble beskrevet slik under registreringen som ble foretatt i området i 1980: TUFT - hvalfangst ?.Orientert NØ/SV med åpning vekk fra sjøen. 3 sider med steinvegger, høyest på SV siden - 0,80 m. Det er ramlet litt ut, men har hatt en bredde på ca 0, 80 m. Innvendig bredde 2, 70 m. Tuften inni er høyere enn bakken rundt. Innvendig lengde 3,60 m med et slags utskudd 1,20 m i tillegg. Midt inne i tuften kan være en liten forhøyning i forhold til resten. 4 m bak tuften (mot SV) er en rund oppbygning av stein i høyde av 0,40 m og 1 m diameter. (S. Barr, T. Aas 12.07.1980) Hustufta ble omdefinert under registreringene som ble utført i 2001 og ble beskrevet: Hovedstasjonen til Karl J. Bengtsens ekspedisjon 1904. Stasjonen ligger på Zieglerøyas SØ-side og er tidligere registrert av Susan Barr i 1980 som hvalfangststasjon (R-X-N 416). Bengtsen skriver i sin selvbiografi at han bygget hovedstasjon på Zieglers sørvestside. Han nevner også at stasjonen ligger i en bukt/vik han kaller for «Kilen» eller «Keilen». Dette må tolkes som en kil, altså passasje og innhav/lagune. Det finnes kun en kil på hele Zieglerøya og den ligger her i sørvest, akkurat hvor tufta er lokalisert, så dette må være Bengtsens hovedstasjon. Av stasjonen står det i dag igjen bare grunnmuren og vollen etter ytterveggene. Disse har vært oppført i tørrmur av lokal, kantet blokkstein. Veggen i sørvest har tre skift og måler 90 cm i høyde. Veggene i øst og vest er sterkt sammenrast og i nord er det vanskelig å påvise rester etter grunnmur. Dette kan bety at denne gavlveggen har vært reist i plank helt ned til bakken. Tuften måler 5 x 5 m utvendig og ca 2,5 m innvendig. Veggtykkelsen er ca 60-70 cm og ser ut til å ha vært utført i dobbelt dekke med isolasjon. Bygningen har bislag i nordvestre hjørne. Dette måler 2,8 x 3,1 meter og er synlig som en rekke steiner i rektangel. Inngangsparti er sannsynligvis i bislagets østside. Inne i tuften, kloss inntil veggen for bislaget, er det synlig en forhøyning der heller stikker opp i dagen. Denne måler 1,8 x1,8 m og er trolig rester etter fundament for ildsted. Etterlatenskaper som knyttes til norsk fangst er spredt utover området; patronhylser, glass, deler av smijernsovn, lær, trebiter, knokler og jernskrap.
Hustuften ble beskrevet slik under registreringen som ble foretatt i området i 1980: TUFT - russisk ? "Orientert SØ/NV. Tuften er delt i 2, den øverste del (NV) er 4,20 m lang innvendig, den sørøstlige er 3 m lang. En lav steinrad skiller delene. Den sørøstlige vollen er 2 rad med stein med jord (torv) mellom, 0,60 m bred, nå 0,20 m høy. Det ser ut som om hele det sørøstlige ""rom"" har hatt slike voller, mens det nordvestlige har hatt tykke torvvoller. Innvendig bredde 2,90 m på den sørøstlige og 4 m på den nordvestlige. De tykke torvvoller er sklidd ut, men er 1,50 - 2 m brede og nå ikke særlig høyere enn terrenget omkring. En 0,05 m høydeforskjell på bakken ved skilleveggen (innvendig mellom de 2 deler). Foran tuften (SØ) mot sjøen ligger mye gamle dyrebein. Et bra selvskudd lå like ved". (S. Barr, T. Aas 12.07.1980) Hustufta ble omdefinert under registreringene som ble utført i 2001 og ble beskrevet: Hovedstasjon til Beisarens ekspedisjon 1906-07 på Zieglerøyas sørside (De hadde også en stasjon på Negerpynten dette året). Tidligere registrert av Susan Barr i 1980 som russetuft (R-X-N 415). Hovedstasjonen ligger ved det sørlige innløpet til passet mellom Ziegler og Delitschøya. Posisjon på fixpunktet er en flat helle midt i hustuften: N770 22`787` Ø220 24`781` (fig nr.5). Av huset står pr. i dag kun deler av grunnmur og forhøyde voller igjen. Huset har vært orientert i Ø-V retning, den østlige veggen er vendt mot sjøsiden. Den østlige delen av huset fremstår forøvrig som en steinsatt grunnmur der inner- og yttervegg danner «kasse» for isolering. Denne består vesentlig av grus og torv. Det virker som den vestlige delen av huset ligger på et forhøyet platå, og veggvollene er her kun synlig som mosebevokste voller. Det er mulig denne delen har tjent som et slags bislag. Det østlige, lavereliggende platå er smalere og måler 3,7 m i bredde, mens den vestlige måler 6,5 m i bredde. Innvendig mål på østlig rom er 2,9 x 2,8 m. Hele tuften måler ytterkant / ytterkant ca. 10 meter, men selve fundamentet til huset måler ca. 8 meter. Det kan virke som om inngangspartiet i huset ligger i SV hjørne. Alternativt i sørveggen mot skillet til veggen i østrommet, men dette kan også være et hellelagt fundament for ovnen. Av løse gjenstander rundt og i huset er det funnet skosåler, glasskår, blikkspann, tuten til kaffekjele og trebiter. På stranden nedenfor(øst) huset ligger det et steinsatt ildsted og det virker som om det er ryddet stø til lettbåt. En del knokler fra hvalross ligger også slengt rundt tuften. NB - SELVSKUDDET NEVNES IKKE I 2001!