På en liten flate på nordsiden av Gamleveien og ca. 15 m vest for de to andre dyrkningsflatene, ble det avdekket et dyrkningslag i et prøvestikk, PS 3. Det ble ikke tatt kullprøve fra dette prøvestikket.
Forekomst av mye slagg, noe moderne keramikk, og små stein samlet i sprekk i ytterkant av knaus. Tydelig ryddet bort fra et annet sted, men det finnes ingen synlig tuft i området etter hvor en smie kan ha stått.
Grav De tre overvintrerne døde under oppholdet i Sivertsenhytta (D2-003), og er gravlagt i en røys like ved. På røysa er det satt opp et kors (nå liggende på graven) med innskriften: Her underviler de norske fangstmænd Johan Sivertsen Olaf Korneliusen Oskar Olsen Døde i 1909. 23.08.96 Rundtur-96. 24.08.96 Trekors rep. og brakt tilbake til graven. GPS posisjon på graven: 80 grader 30,336 min Nord Ovn: 19 grader 38,970 Øst (28.08.97) 29.08.97 Graven OK. Funnet rester etter hus og sannsynlig tomt etter hus 15 m lenger inn fra sjøen?
Befart i fm Rundtur 1996. Samling med inskripsjoner på strand. En rekke fartøynavn er her skrevet med rekker av stein på stranden i storformat. De eldste navnene er fra 1898. Lokaliteten og navnene er omtalt i Svalbardboka 4 (Birger Amundsen), men er såvidt jeg kan se ikke registrert i SMS arkiver, selv om det finnes en del bilder. Inskripsjonene ligger på V-siden av tangen lengst S på Chermsideøya, mot Beverlysundet, på en slett homogen flate av småstein og grus. Bokstavene er forseggjorte, og mellom 0.5 og 1 m store. Plasseringen av dem er vist på øyemålskisse i Notat 96/00710-4. Den eldste innskriften er: RAN H.PALME JADERIN 1898 "RAN" var et svensk marinefartøy som ble benyttetsom ekspedisjonsskip for den russisk-svenske gradmålingsekspedisjonen, med kaptein Harald Palme. Jäderin var svenske, bl.a leder av overvintringsekspedisjonen i Gradmålingshuset i Sorgfjorden 1899 - 1900. Med kyrilliske skrifttegn har den berømte USSR isbryteren "Krassin" lagt igjen visittkort, sammen med "Røde Bjørn", datert 1928. "Krassin" er den legendariske russieke isbryteren som til slutt plikket opp det havarerte mannskepet på luftskipet "Italia" i 1928. Like over den russiske innskriften står BLÅSEL LARS-KYRRE 1937 I hht artikkelen i Svalbardboka er dette navn på norske fangstskuter. Det yngste elementet på lokaliteten var altså et hakekors fra 1939, som nå er rasert og høsten 1998 restaurert uten medvirkning fra SMS. Der hakekorset var finnes nå en steinrøys. Steinene i røysa kommer sannsynligvis fra hakekorset. Hakekorset er dokumentert på bilder i SMS arkiv, samt bilde i Svalbardboka 4. På samme stranden finnes en røys med en stolperest inntil en større steinblokk, tydeligvis et fundament. Dette likner et russekorsfundament, men dette er usikkert. Like ovenfor fundamentet ligger en 4 - 5 m lang stolpe, og det er mulig at det er denne stolpen som har stått her. I så fall er dette en annen innretning enn et russekors, trolig en flaggstang (KDa 1998) Dette er meget spesielt kulturminne, kanskje mer som en kuriositet enn som viktig for forståelsen av Svalbards historie. I alle fall er det talende eksempler på den sterke trangen mange som ferdes her har til å legge igjen et minnesmerke - i det ytterste av menneskenes verden. Hakekorset ble observert under Inspeksjonsrunden 1995, den 20. august. Foreløpig er dette den siste observasjonen før raseringen. Etter som jeg forstår er det begrenset trafikk så sent på året, og det er derfor trolig at raseringen har skjedd i 1996. Saken har vært under etterforskning hos SMS, men ble henlagt. Notatet om saken er datert 29.08.1996, samme dag som den fatale flystyrten på Operafjellet. Dette er årsaken til at det ikke var mulig å følge opp saken. Høsten 1998 ble det nnet en ny innskrift "ORIGO". Innskriften ble fjernet uten at forholdet ble anmeldt. (KDa 1998)
Korsfundament med grav. Ved roten av det lange neset lengst SØ på Lurøya finnes en markert røys, fundament for en stolpe som det fortsatt vises rester av. Dette er trolig rester av et russekors. I N-siden av røysa er en sekundær røys som etter alt å dømme er en grav. Kraftige planker, trolig rester av kiste, sees mellom steinene. Ingen beinrester synlig.
Gravrøyser (2). I forbindelse med besøket på liggeplassen for hvalross på Purchasneset (Rundtur 1996) ble det observert 2 gravrøyser. Innbyrdes avstand en 5 - 10 m. Røysene er ovale, mannslange og rundt 1 m brede. I den ene vises trerester etter kiste.
Grav. I forbindelse med Inspeksjonsrunden 1996 ble det gjort en rask strandbefaring i området ved posisjonen der ?Atlantic Prawn? forliste. Her ble det observert en grav, en lav mannslang røys, med avbrukket korsrest liggende like ved. I røysa sees den avbrukne foten av korset. I følge rapport fra rundtoktet er dette kanskje feil sted?? Her nevnes det at den ligger "noen hundre meter V for det oransje merket på Lagunepynten" Se rapport.
Beskrivelse fra registreringene i 1980: TUFT - utkikkspost hvalfangst? Helt rund og oppmurt på samme måte som de forrige (E11-006). Likner på bunnen av et tårn - fylt med stein inni som kanskje har ramlet innover. Ikke åpen som de forrige. 0,75 m høy og 2,20 diameter. Beskrivelsene fra registreringene i 2001: Det er i alt registrert åtte tørrmurte fundamenter i lokal bergart (to av disse er registrert 1980, de 6 øvrige er årets registreringer). Disse ser ut som plattinger med gjennomsnittlig størrelse på ca. 1,5X2 meter og er lokalisert til hovedsakelig sørlige del av Ziegler. Høyden varierer, men flere av disse er over 60 cm. høye. Et fellestrekk for samtlige av kammerne er at naturlig del av klippevegg inngår som del av konstruksjonen (bakvegg og / eller sidevegg). Flere av kamrene har noe nedrast stein liggende i og ved konstruksjonen, men det er ikke synlige rester etter andre bygningsmaterialer. Det er fra tidligere registrert to slike kamre ( Barr 1980 reg nr. E11-006 og 008). Til å begynne med antok vi at det kanskje er snakk om utkikksposter slik Susan Barr foreslår (de nordligst beliggende), men etter at vi har definert ytterligere 6 objekter med noenlunde TUFT - hvalfangst ?. Liknende steininnhegning som E11-005. Utkiktspost for hvalfangst ?like morfologiske trekk må vi fravike denne hypotesen. Generelt dreier dette seg nok om en form for forrådskamre, men fra hvilken periode?