Kokegrop. Nedgravingen er bolleformet, med vegger som begynner rette, men kurver inn mot bunnen, som er nesten flat i 30 cm bredde. Øvre lag er medium rødbrun humus med spredt trekull og enkelte skjørbrente steiner, max 12 cm dyp. Nedre lag er konsentrert trekull-lag med mange skjørbrente steiner. Måler 0.7 x 0.5 m, og er24 cm dyp.
Antatt kokegrop, mesteparten under sjaktekant. Mye trekull og en skjørbrent stein. Den måler 0.5 x 0.15 m, men mer ligger under sjaktekanten i SV. Ikke snittet.
Oval i plan, 1,1 m x 1,5 m. Fyll av rødbrun, grovkornet sand med brent stein og hyppige kullflekker gjennom hele strukturen. Noen små flekker med brent leire ble også observert. Snitt gjennom strukturen avdekket et tynt lag med kull, 10 cm tykt, samt noe brent stein. Konklusjonen er at dette er bunnen av en kokegrop.
En opptil 30 cm dyp grøft som former nordvestlige halvdel av en tilsynelatende rektangulær struktur, tolket som mulig veggrøft til en utvasket tuft. Grøfta er svært tydelig som en forsenkning i nord og vest, og blir gradvis mer utydelig før den forsvinner helt i sør og øst.
Det ble gravd en maskinell sjakt på tvers av grøften, gravd fra det som ville vært midt i tufta og vestover, sentralt i tuftas vestlige veggrøft. Profilen viste at grøfta har jevne, buede sidekanter og avrundet bunn, og er ca. 30 cm dyp. Massene er relativt homogene og består av brun sandig silt med litt grus. Det ble tatt ut en kullprøve KP2 fra bunnen av grøfta, på 27-30 cm dybde, men det var ingen tegn til kull ved opprensing eller prøveuttak. Prøven er sendt til vedart og datering.
På østsiden av grøften, i det som ville vært innsiden av tufta, er det en voll med oppkastede grågule sandmasser under torva. Her ble det også påtruffet lys grågul sand på 30 cm dybde, tolket som undergrunnen. I vest, på utsiden av den mulige tufta, er undergrunnen mer oransjebrun, og er stein- og grusholdig. I tuften går undergrunnen gradvis over i lys grågul sand.
Grøften er tolket som en mulig veggrøft til en utvasket tuft, men tolkningen er usikker. Grøften virker tydelig gravd og med oppkastede masser, hovedsakelig på det som ville vært innsiden av strukturen. Det lyse sandlaget på innsiden av strukturen kan være vannavsatt, og det kan skimtes en langsgående eldre strandvoll på flyfoto (fra 1975 og 1988) litt lenger sør for strukturen, men som har samme lengderetning som grøften. Det ble ikke påvist noen spor etter kull eller andre funn, verken i grøfta eller i sandlaget. Det kan derfor ikke utelukkes at grøften har hatt andre funksjoner eller er naturlig dannet.
Oval i plan med tydelig avgrensning. Fyll av grovkornet rødbrun sand med hyppige kullflekker og ildsprukket stein. Strukturen er avskåret av en moderne dreneringsgrøft. Etter snitting viste profilen at strukturen kun var 10 cm tykk. Konklusjonen er at strukturen delvis har blitt fjernet i moderne tid
Bur, som står ved en jordbruksvei litt ovenfor gården, med fri sikt utover sjøen. Denne plasseringa på/ved en gård er sannsynlig for et gammelt samebur. Buret var bygd i samisk sammenheng, men har også fungert lenge i norsk gårdssammenheng. Det har tidligere stått ved Bjørkneselva(Bjørkåselva).
Buret (Buvrie) var bygd som et tradisjonelt samebur, men har senere i en lang periode også fungert i en norsk sammenheng. Det har inngått som hus på gården og vært brukt som hestestall, og under krigen som badstue.
Stabburet er laftet med ti omfar på langveggen, stående på syllstokker og med torvtak, det er restaurert.
Under havearbeid ble det funnet en pilespiss av flint i matjordlaget. Funnet ble gjort ca. 20 cm dypt. Undersøkelser på stedet konkluderte med at funnet ligger i gammel åkerjord over undergrunnen.
Pilespissen stammer fra tidlig yngre stenalder og er en type B-spiss med retusj langs begge sidene og antydning til tange. Det kan dreie seg om et uferdig eksemplar. Pilespissen kan derfor dateres til perioden MNb, 2800-2300 .Kr.
Pilespissen er patinert, noe som tyder på at den har ligget i åkerjord i lang tid.