Kontrollregistrering 16.12.2024 ved Morten Kutschera, Agder fylkeskommune:
Bygdeborgen fyller den øvre delen av en SØ-NV-orientert kolle, bevokst med furuskog og einerkratt ispedd ett og annet løvtre. På sør- og østsiden er det lang, sammenhengende parti med høye, steile bergvegger, og i nordøst hylleformasjoner med stupbratte fronter. På vestsiden av kollen går det en bratt skrent som strekker seg ut i enn tunge i NV-NNV, der stien til toppen løper i dag. Dette er den tryggeste og mest uanstrengte ruten til toppen, og det er nærliggende å tenke seg at dette også har vært ankomsten til bygdeborgen i gammel tid. Det sentrale området på toppen består av en SØ-NV-orientert rygg med to små topper. Ved det høyeste punktet er det bygget en varde. Herfra er det godt utsyn i alle retninger over det omkringliggende området. Ut over den sammenraste varden og trigonometri-punktet på den vestligste toppen, er det ingen synlige strukturer på toppen. Ved foten av en knaus på østsiden av platået later det til å være en gjengrodd kilde.
Berget er lagdelt og oppsprukket, på en slik måte at det naturlig splitter opp i heller og firkantede blokker, og langs foten av berget – spesielt i dalbunnen i NØ og SØ – har det over tid bygget seg opp mektige urer av steinblokker som har sklidd og rast ut. Lagdelingen gir seg tydelig til kjenne øverst i den steile fjellveggen på østsiden, der en kan se hvordan berget har brutt av i store flak, men den kan også observeres over alt i berget og uren nedenfor. Det er åpenbart at stein og hele knauser har rast ut til ulike tider – en prosess som kommer til å fortsette – og flere steder langs de bratteste partiene er det overhengende fare for nye ras. Det kan også vært brutt og hentet bygningsstein her, men eventuell bruddvirksomhet vil være vanskelig å skjelne fra naturlig oppsprekking.
På en svakt skrånende hylle i overgangen mellom de stupbratte berghyllene på NØ-siden og de mindre bratte partiet på NV-siden av kollen er det bygget en ca. 35 m lang og inntil 2 m bred tørrmur som løper i slak bue i flukt med hyllekanten. Muren er mosegrodd og delvis kollapset, men på de mest intakte partiene har den fortsatt opptil fem synlige skifthøyder, og trolig har den vært høyere og mer regelmessig enn det en får inntrykk av i dag. Den brede muren gir ikke assosiasjoner til de typene steingjerder som en vanligvis finner i rurale landskap.
Muren gjør et 5-6 m langt opphold der stien kommer opp, for deretter å manifestere seg som to 4-5 m lange mur-segment med ca. 5 meters mellomrom. Murrestene, som løper parallelt med og delvis under stien mot toppen, er imidlertid mer overgrodde og uryddige enn det lange partiet lengst nord. I skrenten, ved foten av det nordligste av de to korte mur-segmentene, løper det som kan se ut som en kjede med fire stående hellesteiner. Disse kan være satt opp for å hindre muren fra utrasing i det bratte lendet. I skråningen, 15-20 meter lengre mot sør, later det til å være bygget opp en liten vestvendt plattform av hellestein.
I bunnen av skråningen i sørvest har det over tid bygget seg opp en stor ur av rasstein, og noen av steinene er så lite mosegrodde at de må ha rast ut ganske nylig. Utraste knauser har åpnet opp skråningen, slik at den nok er lettere å forsere i dag enn den kan ha vært i jernalder. Her, på hyller og avsatser i berget, kan en ane spredte murrester, uten at det er tydelig hvilken funksjon de har hatt. Det er stor sjanse for at eventuelle forsvarsmurer på denne siden har rast ut sammen med berget de var bygget på.
------
Ufullstendig, eldre tekst:
Bygdeborgen ligger på en kolle omgitt av større koller untatt i Ø. KOllen er avlang NV-SØ-gående. Indre borgområde utgkøres av en langstrakt rygg i kollens lengderetning med to mindre nakne topper. På den V-ligste av disse ligger trig.punktet. Lita hylle i kollens NØ-side. Sidene er stupbratte untatt i NV, hvor kollen faller nokså bratt av mot dalbunnen, men den er tilgjengelig fra denne sida. Topplatået skråner bratt i V og flater ut i en
Steinrøys med små steinrøyser i sirkel rundt. På høyest punkt i fjellheiterrenget: Fornminne: Rundrøys oppbygd av liten til middels stor rundkamp og bruddsein. Lett synlig og ganske godt markert i terrenget. Midtpartiet er steinfritt, stein herfra er trolig utkastet. Sannsynligvis satt opp til en varde i røysas NØ-lige kvadrant. Røysa er overgrodd av mose og lyng. Mål: diameter ca 4 m, høyde ca 0,3 m (varde ca 0,6 m). I varierende avstand fra røysa ligger en del smårøyser, stort sett bygd opp av et lite antall stein (fra 5 til 20 stkr.). Røysene har en diameter på gjennomsnitt ca 2,5 m. De teller minst 26 og synes å danne et visst mønster. Konsentrisk plassert rundt midtrøysa i en avstand av 5 - 40 m fra denne (se tegning, samt T. Vågan 1959:5.
Ny undersøkelse i 2025 medførte utvidelse av allerede eksisterende geometri på bakgrunn av mer nøyaktige innmålinger av røysene/vardene ved Kjønsøyhåven. Lokalitetsart endret fra gravrøys til steinkrets med usikker funksjon. Mer info kommer.
Sirkulær struktur, med et kompakt lag med skjørbrent stein. En god del kull synlig i overflaten i og ikke minst rundt strukturen. Sannsynligvis er det flere ildsteder/kokegroper inne på lokaliteten.