Vrakdeler. funn av tre skipsknær, dekksbjelker og jernfragmenter på 16 meters dyp, i overgangen mellom berggrunn og skjellsand. Delene måler ca. 0,7 x 0,4 meter. I tillegg er det registrert flere udefinerbare metallfragmenter, ca. 40 cm lange. Steinkull er spredt i området mellom 16 og 22 meters dyp, sør og vest for sjøkabelen.
Funnene stemmer med beskrivelsen av slepebåten Kvik, bygget 1884 og forliste i området 21. desember 1907. Fartøyet var 26 bruttotonn og 4 nettotonn, med en lengde på 50,9 fot (tilsvarer ca. 15,5 meter). Maskineriet besto av en 13 NHK compound dampmaskin – se. Bakkevig, E. (2005). Skipsforlis i Bergensleden: Fra Skudefjorden til Bømlahuk. Haugesund: Worums Trykkeri.
Fangstgrop som ligger på ei hylle i en nordvendt fjellskråning nær området sør for Rundnosvatnet kalt Reinsgravene. Traséen for slepa mellom Låte og Vivassdalen går også i dette området. Fangstgropa er rektangulær med lengderetning øst-vest, og er fint mura opp i ei grop i bakken. Målt på innsiden av gropa er den 150 cm lang og 80 cm bred. Gropa er gjenfylt med stein. Rester av en ledemur går ut fra nordsiden av fangstgropa, og i sør skrår ei steinur videre opp mot fjellet. Opplysninger fra Inge Reinsnos og Endre Lægreid. Dokumentert av Olaf Bratland.
Flekkevis område der det er påvist tykke møddingslag som viser spor etter bosetning og aktivitet knyttet til fiske og bearbeiding av skinn, horn, bein og tre. Kulturlaget ligger i forsenkninger mellom svaberg som i dag er dekket over/skjult av tilført masse og moderne inngrep. I sjakt 1 var laget 70-75cm tykt, med de 10-15 cm nederst datert til tidlig nytid. Ellers er kulturlaget/møddingen mellom 30-40 cm tykk under ca.10 cm humusholdig sand/silt.
Størsteparten av møddingslagene er datert til nyere tid, men bunnlaget i sjakt 1 og i sjakt 4 (KP17 2019 VH og KP28 2020 CFV) er datert til mellom 1500-1650-tallet. Tilsvarende funn ble gjort i de andre sjaktene, men lagene er ikke datert. I bunnlaget i sjakt 1 ble det funnet en sideplate til et vabein og en vabeinsrulle.
Funnene i sjaktene er preget av en del omroting, og det er en del funn som taler for at dateringen i dette området ligger til tiden like etter 1537 og på 1600-tallet.
Lafta stabbur med 3 stykk holgat til oppheng innvendig.
Stabburet har stått i Båteng der familien hadde vinterboplassen sin. Det ble flyttet til nåværende plass 1962, sammen med huset.
Bygningene ble brukt til oppbevaring av klær og overnatting om sommeren.
Eier minnes ikke at det var torvtak på stabburet når det stod i Båteng.
Fangstgrop som ligger videre vest på den smale bergryggen Steintjørnreet mot Istjørnreet. Fangstgropa er oppmurt, men har delvis rast sammen. Ledemurer stenger av passasjen over fjellryggen nord og sør for fangstgropa. Ca. 50 m bortenfor er det også her ei bogastø i tilknytning til fangstgropa. Dokumentert av Endre Lægreid.