Dette var den første røysen som ble snittet på prosjektet. Det ble først avtorvet en sjakt på 400 x 50 cm i samme orientering som helningen på bakken. Steinene i toppen av røysa ble eksponert og dokumentert. Steinene var av varierende størrelse, uten å være lagt i et tydelig mønster. Større stein så også ut til å stikke opp imellom de mindre steinene.
Etter at stenene i toppen var dokumenter, ble røysa snittet igjennom. Snittingen viste at røysa hadde blitt lagt rundt to mindre bergskjær og at det var eldre jordmasser blandet inn imellom steinene i røysa (se figur 11).
Profilen ble dokumentert og tegnet. Alle felttegningene kan sees i vedlegg 6.2.
To kullprøver, KP1 og KP2, ble tatt profilen inne i røysa. KP 1 ble tatt fra kullspette masser som hadde smalet seg mot det ene bergskjæret. Mens KP2 ble tatt i bunnen av røysa, under en større ansamling av stein i profilen. Dateringen for begge prøvene ble yngre bronsealder.
Denne røysa tolkes som en røys som har blitt påfylt over en lengre periode i yngre bronsealder og ikke som en enkelt hendelse.
Kullgrop, relativt tydelig i terrenget. Innvendig grop ca. 130 x 90 cm og opptil 20 cm dyp. Antydning til voll i vest, ca. 60 cm bred og 10 cm høy. Bevokst med lyng og gress.
Kullgrop, nokså tydelig i terrenget. Innvendig sirkulær grop ca. 90 x 90 cm og opptil 25 cm dyp. Antydning til voll rundt hele, men svært utydelig, opptil 5 cm høy. Bevokst med lyng og gress.
En opptil 30 cm dyp grøft som former nordvestlige halvdel av en tilsynelatende rektangulær struktur, tolket som mulig veggrøft til en utvasket tuft. Grøfta er svært tydelig som en forsenkning i nord og vest, og blir gradvis mer utydelig før den forsvinner helt i sør og øst.
Det ble gravd en maskinell sjakt på tvers av grøften, gravd fra det som ville vært midt i tufta og vestover, sentralt i tuftas vestlige veggrøft. Profilen viste at grøfta har jevne, buede sidekanter og avrundet bunn, og er ca. 30 cm dyp. Massene er relativt homogene og består av brun sandig silt med litt grus. Det ble tatt ut en kullprøve KP2 fra bunnen av grøfta, på 27-30 cm dybde, men det var ingen tegn til kull ved opprensing eller prøveuttak. Prøven er sendt til vedart og datering.
På østsiden av grøften, i det som ville vært innsiden av tufta, er det en voll med oppkastede grågule sandmasser under torva. Her ble det også påtruffet lys grågul sand på 30 cm dybde, tolket som undergrunnen. I vest, på utsiden av den mulige tufta, er undergrunnen mer oransjebrun, og er stein- og grusholdig. I tuften går undergrunnen gradvis over i lys grågul sand.
Grøften er tolket som en mulig veggrøft til en utvasket tuft, men tolkningen er usikker. Grøften virker tydelig gravd og med oppkastede masser, hovedsakelig på det som ville vært innsiden av strukturen. Det lyse sandlaget på innsiden av strukturen kan være vannavsatt, og det kan skimtes en langsgående eldre strandvoll på flyfoto (fra 1975 og 1988) litt lenger sør for strukturen, men som har samme lengderetning som grøften. Det ble ikke påvist noen spor etter kull eller andre funn, verken i grøfta eller i sandlaget. Det kan derfor ikke utelukkes at grøften har hatt andre funksjoner eller er naturlig dannet.
Slaggforekomst, hovedsakelig av relativt jernholdig renneslagg, påvist langs stranden ved lav vannstand. Slaggforekomstens utstrekning er kun satt basert på hvor slagget var synlig i overflaten. Det er stor sannsynlighet for at det finnes mer slagg utenfor lokalitetsavgrensningen, særlig i vest.
Det ble påvist spredte klumper av slagg jevnt langs hele stranden på Våland, men med tre tydelige konsentrasjoner (se også ID 78355-1 og ID 112391-1). Kun de tre konsentrasjonene ble innmålt og dokumentert i Askeladden.
Kullgrop, fremstår som en nokså tydelig grop i bakken med antydning til voll rundt. Innvendig grop måler ca. 200 x 200 cm og er opptil 35 cm dyp. Bevokst med gress og lyng.
Kullgropen ble snittet øst-vest (maskinell sjakt), hvor nordlige halvdel av gropa står igjen. Stratigrafi: Under torva følger et 10 cm tykt, gråsvart, utvaskingslag, etterfulgt av et rødbrunt anrikningslag. I østlig voll ble det påvist en kullinse mellom utvaskings- og anrikningslaget. I senter av gropa ble det påtruffet svært kullholdige masser, på om lag 25 cm dybde; bunnen av nokså dårlig tømt kullgrop. Den kullholdige bunnen er jevnt buet og skiller seg markant fra undergrunnen. Det kan skilles minst to tydelige kullinser. Det kullholdige bunnlaget er opp til 20 cm tykt. KP1 tatt i bunn av dette laget.
Mye kvarts i området ved stien. En del ble levert inn som funn til VM/TRFK, da flakene kunne se ut som de var slått/tilvirket. Vurdering av NTNU VM og TRFK er at det trolig er natur. Legges likevel inn i Askeladden, da forekomstene er lett synlige ved og på stien. Dette med tanke på evt. senere funnmeldinger fra samme forekomst og/eller funn som kan endre oppfattelsen av lokaliteten som natur. 11.07.2025: Funn av kvartsitt pilespiss blandet med kvartsittavslag på lokaliteten. Pilespissen har tydelig retusj. God kvalitet. Typologisk hjemmehørende overgang yngre steinalder/bronsealder. Status lokalitet fra uavklart til automatisk fredet. Avgrensning kun punkt, lokaliteten må avgrenses ytterligere ved prøvestikk.
Buret har inngått som en del av en sommerboplass til reindrifta, og det er en av del eldste bygningene i Hattfjelldal kommune. Det er reist en nyere derhviegåetie/gamme, torvkåte ved siden av stabburet.
Buret er lafta, og står på fire stolper som er ca 140 cm. høye. Tomta der buret er plassert ligger oppe i lia ca. 800 meter ovenfor gården. På innersiden av takåsen er årstallet 1502 innskåret (Kilde V. Marek, Samene i Susendalen).
Sijti Jarnge har fått datert buvrie/stabburet til 1790.