TO GRAVER. To langstrake steinete tuer som kan være graver. Avstanden mellom den første (C) og den andre (D) er 3 m. De er bygd av flate steiner og noen mursteiner.
Fra Viktor Derzjavins registrering i 2016:
"Grav nr.1. Punkt 017 - 33 X 474208 8606254
Haugen av flate steiner er ca. 2,0х0,8 meter i snitt og ligger vest-øst.
Grav nr.2.Punkt 018 - 33 X 474211 8606258
Haugen av flate steiner ligger også vest-øst og er av omtrent samme størrelse som den til nr.1. I tillegg til vanlige steiner ligger det 3 teglsteiner i haugen (en av disse er hel). Disse er
trolig tatt fra de sammenraste ovnene i hus nr.1. Teglsteinens størrelse er på 25х13х6 cm. Teglstein av denne størrelsen ble brukt på fastlandet i Russland som byggestein rundt 1770-1780 (Kiseljov I.A. 1986. S. 16)."
Russekors ?. Fragmenter etter syv bjelker som er stukket ned i bakken side om side i en halvsirkelformet formasjon. I tillegg rester av en vertikal bjelke i casingen av to tykke bordplater midt imot de syv bjelkene (Fig. 7). Objektet, som er uidentifisert, har visse likheter med objekter under Rasstupet og Russepynten i Hornsund (Chocorowski 1989, Krawczyk 1989). Objektet kan ha vært et russisk monumentalt kors av den typen med et gjerde eller casing på motsatt side.
Fra Viktor Derzjavins registrering i 2016:
"Kompleks med flere «kors». Punkt 015
33 X 473996 8606108 Fig. 24-26.
Komplekset ligger på en steinodde som stikker ut i sjøen og slik sett deler området i to små bukter med urent vann og mange undervannsskjær. Det kan ikke utelukkes at komplekset hadde navigasjonsfunksjon. På websiden kulturminnesǿk.no er stedet merket av som «fem kors i vann».
Hovedstammen (kors?) består av en bred stokk med avbrukket topp (25х6 cm) som ruver 2,3 meter over bakken. Nederst er konstruksjonen forsterket med en kort bjelke (8х9 cm i snitt). Rundt stokkens bunn er det lagt ned store flate steiner (sandstein), og ligger det fragmenter av skipsdetaljer med jernspikrer av senere dato. To meter nord for dette merket vises tydelige spor etter to stolpefundamenter, trolig deler av kors, og syv mindre bjelker som er gravd ned i bakken og satt oppreist. Den nederste de-len av stolpedelen av det ene korset er hogget av, det andre stolpefundamentet har råtnet. Stolpestykkene (slik som de nå er bevart) er 25 cm høy og har en diameter på 15-17 cm. Av-
standen mellom disse stolpestykker er ca. 1,5 meter. Bjelkene og et av «korsene» er plassert i en slags halvsirkel. Det vestligste stolpestykke er forsterket med to bordstykker. Denne konstruksjonen er i det store og hele nokså uvanlig for øygruppen. Til nå er det ikke funnet en tilsvarende konstruksjon."
SPOR ETTER EN BYGNING. Spor etter tidligere bygning. Rester etter bygningen ble utgravd av russiske arkeologer i 1983. En stabel med jord med deler av bjelker og murverk er synlig. Se dokumentasjon
Geil er en vei eller «fegate» med gjerder (ofte steingjerder) på begge sider. Den gikk fra gårdstunet og til utmarka, og ble brukt til å lede dyrene til og fra beite.
Kvernhus på «Rabben» Lundehaug, ved Storelva, datering 1800-talet, 1. kvartal. Alle stokkar er skøytt, det viser oss at kvenhuset er bygd av restar. Dette er det einaste av 3 kvenhus som står att. Kjelde: Erling Sylte.