Laftet tømmer oppført i en etasje, med saltak. Vestfløyen var opprinnelig en del av hovedfløyen men ble i 1806 flyttet slik at den står i vinkel med nåværende hovedfløy.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det finnes relativt få kulturminner som kan knyttes direkte til framveksten av de første sosiale samfunnsinstitusjonene som ble etablert på 1700-tallet. Kirkegata 7 ble bygget for å være en institusjon, noe som gjenspeiler seg og er lesbart i planløsningen. Bygningen er godt bevart antikvarisk sett, både konstruksjon, hovedform og planløsning er uendret siden oppføringen. Videre er mange av de enkelte bygningselementene fra bygningens tidligste tider bevart. Viktige trekk ved bygningen avspeiler hver sin tid, så som etasjehøyden i første og andre etasje, himlingskonstruksjon og vindusformat. I tillegg er bygningen del av et større byg-ningsmiljø med bygninger fra 17- og 1800-tallet, samt kirken fra 1674. Disse momentene tilsier at bygningen er kulturhistorisk interessant både i regional og i nasjonal sammenheng. Det gir også bygningen potensiale i pedagogisk sammen-heng.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
Et av de eldste gateløpene i Holmestrand som stammer fra den tiden byen var «selvgrodd». Her bodde sjøfolk, fiskere og industriarbeidere. Den nordligste delen av veiløpet ble trolig etablert i forbindelse med at jernbanen ble bygget. Den sørligste delen av Bakken har tidligere vært kjent som Steilebakken, noe som kan indikere at det en gang var et rettersted, men dette er ikke kjent fra andre kilder. Gaten unnslapp bybrannen i 1884 takket være jernbanen som fungerte som en branngate. Dette er dermed noen av de eneste gjenværende restene etter småkarsbebyggelse i byen fra 1700 - tallet. Det meste av den opprinnelige bebyggelsen er revet med unntak av to arbeiderboliger fra 17/1800 - tallet (Bakken 22 og 24).
Opprinnelig bygget som produksjonslokale til Mineralvandfabrikken Mimer i 1898. Etter brannen i 1884 kom bestemmelser om murtvang og butte hjørner som vist i Bekkegaten 6. Bygningen er i dag bygd om til leiligheter, og har med noen endringer beholdt den opprinnelige fasaden.