På slutten av 1800 - tallet gjorde industrien sitt inntog med fabrikketableringeri og like utenfor byen. I løpet av noen tiår ble Holmestrand forvandlet fra en tradisjonell, borgerlig preget sjøfartsby til et moderne industrisamfunn. Siden tidlig på 1900 - tallet har aluminiumsindustrien vært Holmestrands hjørnesteinsbedrift. Ingen annen bedrift har hatt så stor betydning for byens utvikling. Lik Eidsfoss er for Hof kan man si at aluminiumsindustrien er for Holmestrand. Aluminiumsmuseet holder i dag til i den eldste
bygningen på området hvor det opprinnelige valseverket lå. Den gamle fabrikkbygningen ble anlagt i 1898 av Holmestrand Dampsag og Høvleri. Holmestrand Dampsag og Høvleri var i sin tid byens største arbeidsplass. Siden den tid gjennomgått mange endringer både utvendig og innvendig og har blitt bygd inn i større fabrikk - og kontorlokale, men det er fortsatt mulig å se spor etter den opprinnelige fasaden og interiøret.
Andre eldre bygg på området er mursteinsbygningene på 1 og 2 etasjer som ble bygget av Sveiseverket A/S i 1919 og senere utvidet i flere omganger, snekkerverkstedet og transformatorkiosken. Trafostasjonen i vest var en av fire som ble bygget i 1916 og plassert rundt omkring i byen for å levere strøm til bedrifter og private. Under krigen ble den hardt skadet i sabotasjeaksjonen mot industrianlegget. Dagens Hydro driver i dag aktivt i både gamle og nye fabrikklokaler. Det er positivt at de gamle fabrikkbygningene blir benyttet i dagens produksjon. Det bidrar til de blir vedlikeholdt og ikke forfaller. Samtidig utgjør dette en fare for at autentisiteten til de gamle fabrikkbygningene må vike for moderniseringer og tilpasninger til moderne industri.
Kilder: Er første gang oppført i St.meld. nr. 10 i 1932 (side 38) der den kalles Holmestrand offentlige lærerskole. I St.meld. nr. 10 1937 (side 6) er den oppført som Holmestrand offentlige skole for døve.
Fra SKE (merknader):
Ark. Hjort tegnet også Kunstindustrimuseet i Oslo (sammen med B. Greve). Nedre Gausen med alle bygg og tilhørende uteområde er regulert i plan vedtatt 10.10.1980. Hele eiendommen er skravert og vises som planlagt båndlagt område vedr. bygningsmiljø/kulturmiljø etter Plan- og bygningsloven.
Fra SKE (kilde):
St.meld. nr. 10 1932
Fra SKE (historikk):
Opprinnelig bygd som seminar, overtatt av Holmestrand offentlige skole for døve i 1932 (Kilde: St.meld. nr. 10 1937).
Fra SKE (tidslinje):
18961898 Seminarbygningen oppføres.
1932 Lokalene overtas av døveskolen.
1940 1945 Brukt av tyskerne som administrasjonsbygg.
1980 I 1980-årene: Internatrommene med sovesaler bygget om til undervisningsrom, og takene senket. Vaktmesterleiligheten bygget om til scene i gymnastikksalen.
Administrasjonsbyggene i Langgaten 45 og 47 er inkludert i bygningsmiljøet på grunn av sine arkitektoniske elementer. Langgaten 45 ble bygget i ca. 1965 og representerer modernismens arkitektur. Det ble nå lagt større vekt på rasjonell bygging enn på estetisk utforming. Arkitekturen fikk et mer robust, bastant uttrykk, ble råere og blir ofte også kalt "brutalisme". Regjeringsbygget i Oslo, av arkitekt Erling Viksjø, er et tidlig eksempel på denne retningen. Bygningen er også et tidlig eksempel på bruk av aluminium som bygningsmateriale. Langgaten 45 er kledd utvendig med eloksert aluminium og er et av få tidlige eksempler på dette. Langgaten 45 står sammen med skulpturen i aluminium som ble reist samtidig, som markante symboler på aluminiumindustriens betydning i en tid da det norske velferdssamfunnet vokser frem.
Administrasjonsbyggene i Langgaten 45 og 47 er inkludert i bygningsmiljøet på grunn av sine arkitektoniske elementer. Langgaten 47 ble bygget som administrasjonsbygg for Nordisk aluminium.
Ved inngangspartiet til Langgaten 47 stod et par aluminiums søyler. Disse søylene ble i 2016 bygget inn i forbindelse med ombygging av inngangspartiet og står når like innenfor hovedinngangen. Fra inngangshallen går den originale trappen med gelender i aluminium opp til 2.etg. Disse arkitektoniske detaljene er en del av kulturarven etter Nordisk aluminium og aluminiumindustrien i Holmestrand og bør bevares.
På slutten av 1960 - tallet bygget det bygget flere eneboliger i funkisstil med ytterkledning av aluminium i Solåsveien. Dette var et prøveprosjekt mellom Norcem og Nordisk Aluminium. Byggingen høstet stor oppmerksomhet på tidspunktet og både NRK og flere sentrale aviser dekket hendelsen. Aluminium i bolighus skulle bli det neste store, men det viste seg fort at produksjonen av fasadeplatene var ulønnsom og produksjonen ble avviklet. I løpet av de neste tiårene ble aluminiumsplatene skiftet ut på flere av husene. I dag er det kun tre av husene (nr. 15, 17 og 19) i Solåsveien som fortsatt har aluminiumskledningen i behold. Etter at boligene ble bygget har det vist seg vanskelig å utføre vanlig vedlikehold på boligene på en slik måte at aluminiumsfasadene ikke skades. Det er per i dag ikke mulig å kjøpe tilsvarende plater til erstatning. Ulempen for boligeierne vurderes dermed til å være så stor at det ikke kan forsvares å verne fasadene til tross for at de har høy historisk verdi. Før eventuelle videre endringer tillates bør imidlertid husene dokumenteres med bilder , film og beskrivelser. Eierne oppfordres likevel til å ta vare på den originale fasaden i så stor grad som mulig.