To rektangulære hustufter, tett i tett. Den vestlligste har hatt kjeller. Murene er tydelige rundt hele. Muligens har det vært ett stort hus, med solid vegg mellom to deler. Muren er fra 15- 40 cm høy. Den østliggste tufta 4m nordsør, 4m øv. Den vestligste tufta er 4,60m x4,60. Kjelleren er kvadratisk, 70cm under murens høyeste punkt. Den vesrligste tufta har ikke mur i nord. Kanskje utgang. Kjellerrommet er 190x190.
Fra lokal informant Heidi Birgitta Andersen: Her bodde informantens tippoldeforeldre Lars Larsen og Elen Bergitte Larsdatter (fra Helland). De to var ikke gift, men bodde sammen og fikk tre barn.Trolig bodde også Lars sin søster med ektemann i huset. De het Siri Anna Larsdatter og Ole Finne Mikkelsen. Lars og Elen Bergitte fikk bl.a. en sønn som het Lauritz Enevold Larsen, født i 1864, som er informantens oldefar. Da foreldrene døde tidlig, bodde han noen år med sin farmor Kusa-Marit samme sted, men flyttet til slektninger i Grunnfjord ved hennes død 1874.
Sirkulær røys på liten avsats i terrenget vest for område som har vært jorde. Mye nevestore sten i røysen, men også større sten. Mål: 4,5 m i diameter.
Inventar nr 0001.
Bygningen var i sin opprinnelige skikkelse en typisk representant for 1700-tallets enkle festnings-vaktstuer med valmtak som er utkraget over hovedfasaden, slik vi bl.a. finner den på Fredriksvern verft 20 år senere. Ombygningen til slaveri i 1823 endret bygningens proporsjoner og karakter, men gjorde den ikke mindre bygningshistorisk interessant. Funksjonshistorikken underbygger vernet.