Stabburet har fått navnet sitt etter Ole Anders som eide det. Stabburet ble flytta til "Køtaplassen" ved Gammelskolen i Bleikvasslia. I tillegg til tømringa er det et inngangsparti i sperrverkskonstruksjon.
Gjenfunnet ca. 6 meter lenger nord. 80 cm høy stein støttet opp av en røys. Ligger ved et N-S-gående dyretråkk.
R14 K1. 1 m. høy og 0,3 m. bred helle som er støttet opp av mindre stein. GPS: 0510346 ¿ 7868055
Fire tufter ligger på vestsiden av Brattefonnvatnet, på en utflating mellom vannet og en blokkrik bakkeskråning som heller mot vest. I forkant mot vannet står to store steinblokker som skjermer for innsyn og gir ly mot øst. Undergrunnen består av grov, grusblandet sand med spredte store steiner. Det er lite kartlav på steinene i bunnen av bakkeskråningen og på utflatingen, og diameteren på kartlaven som finnes er stort sett under 3 cm. Området har derfor trolig vært dekket av ei snøfonn store deler av året frem til relativt nylig.
Tuftene er markert med lave ringer av stein og heller, opp til to steiner i høyden. Steinene er mellom 20–40 cm store, men enkelte er opptil 60 cm i diameter. Relativt mye arbeid er lagt ned i konstruksjonen. På den annen side er det enkelt å hente stein fra nærområdet. Likevel er mengden stein mer omfattende enn det som normalt legges opp rundt moderne telt. En indikasjon på at tuftene kan ha en viss alder, er at steinene på eksponerte sider bare har små og sparsomt voksende kartlav. Ingen av steinene ser ut til å ha lav på undersiden, noe som tyder på at de ikke er lagt på plass i løpet av de siste tiårene. Det er derfor vanskelig å forestille seg at dette er resultatet av en teltplass anlagt i nyere tid. Samtidig kan man uten nærmere gransking ikke utelukke at det dreier seg om en eldre leir etablert i løpet av 1900-tallet, eller om det er snakk om forhistoriske strukturer. Påvist et mulig ildsted i tuft 1, men ikke samlet inn dateringsprøver ved befaringen. En sikker alders- og funksjonsbestemmelse er ikke mulig uten ytterligere undersøkelser.
En sirkulær steinring, ca. 4 m i diameter, ligger på innsteget til krysningstangen til Brattefonnvatnet i nordvest, like nord for stien og den T-merkede varden. Steinringen består av 12 godt bevokste steiner med diameter 40–60 cm. Det er en åpning – og derfor mulig inngang – mot vannet i sørøst. Mest sannsynlig representerer ringen en forhistorisk tuft eller teltring, men prøvegravinger er nødvendig for å fastslå dette mer sikkert. På hele tangen er det anlagt en rekke moderne teltringer. Innimellom finnes større steinringer av lignende karakter som den beskrevne, som kan være spor etter forhistoriske boligkonstruksjoner.
To buestillinger ligger på nordsiden av Brattefonnvatnet, like ved innsteget til tangen som deler vannet i to. Buestillingene er bygd på berg, og i forkant mot nordvest er de i skjul bak en lav knaus. Skyteretningen på begge er mot bunnen av et ledegjerdet i nordvest. Ledegjerdet starter ved en varde i nord og går mot vannet i sør-sørøst.
Buestilling nr. 1: Befinner seg nærmest vannet i sørøst. Svakt buet form, ca. 3 m lang, opptil 50 cm høy, og bygd opp av minst 75 steiner med diameter 40–50 cm. Delvis sammenrast, men med god integritet.
Buestilling nr. 2: Svakt buet form, ca. 3 m lang, opptil 50 cm høy, og bygd opp av minst 50 steiner med diameter 40–50 cm. Delvis sammenrast, men med god integritet.