Kokegrop F1: 100x100 cm i plan og 18 cm i profil. Består av trekullblandet grå silt, brent silt langs kanten og skjørbrent stein. Kokegropen er tydelig og har jevn avgrensing mot lys silt undergrunn. 2 liter skjørbrent stein ble tatt ut ved snitting i profil.
Kokegrop F2: 75x65 cm i plan og 20 cm i profil. Består av trekullblandet grå silt, brent silt langs kanten og skjørbrent stein. Kokegropen er tydelig og har jevn avgrensing mot lys gul silt undergrunn. I profilen to tydelige lag, et med mye trekull og et med lys grå silt med kun spredde trekullbiter. I nordenden av kokegropen går det en spiss ned i gropen som muligens kan være et staurhull, men det ble ikke funnet staurhull ellers i området. Det ble tatt ut 1/2 liter skjørbrent stein ved snitting.
I 1961 ble levningene på de eldre gravstedene på Varntresk (innvidd 1894 og utvidet 1935) flyttet til et nytt gravsted i nærheten, fordi vannet gikk opp i gravene etter oppdemmingen av Røsvatnet. I følge L. Sørdal, Varntresk, ble grav for grav flytta og gjenbegravd. Kisterester ble ikke tatt opp, bare selve levningene. Den gamle kirkegården lå like i nærheten av den nye, men lenger ned mot Røsvatnet. Befaring 2006: Kirkegården er i fortsatt bruk, omgitt av et nettinggjerde med smijernsport mot nord og er godt vedlikeholdt. Den ligger i skog like ved Røsvatnet. De eldste gravene ligger på kirkegårdens sørøstlige del, dvs øst for gangveien som er anlagt over kirkegården. Den eldste delen ble kartfestet med GPS. Det eldste gravmerket er fra 1894. Gravmerket er i kalkstein og er lokalt tilvirka. I det samme området av kirkegården ble det funnet åtte andre gravmerker av lokalt tilvirka kalkstein. Alle de lokalt tilvirka gravmerkene er fra tidsrommet 1894-1935 og seks av disse gravmerker er 100 år eller eldre. I følge lokal informant (L. Sørdal) er det bare en av disse gravmerkene som står på ei samisk grav, nærmere bestemt grava til Anne Maria Sundsli (1833-1906). Hun var gift med skolelærer Lars Olsen som ble borte på Røsvatnet. Andre begravelser på Varntresk kirkegård som ifølge informanten og kirkegårdsprotokollen er samiske er: Anders Larsen, Greipfjell 1847-1897; Lovise Larsen (datter av lærer Lars Olsen) 1870- 1897; Tomas Andreas Johnsen, Sivertgård 1824-1898, Sara Andersdatter,Brakfjell 1830-1906. Informanten hadde god kjennskap til gravmerkene og kunne blant anna fortelle at steinen på grava til Olava Johanna Eliasdatter 1844-99 var laget av hennes 14 år gamle sønn som selv døde tre år senere.
Beskrivelse fra lokalitet:
Anlagt i 1788-90, lå der gammelskolen nå står. Befaring 2006. I parken like sør for den gamle sameskolen var det satt ned en minnestein over begravelsene på Hattfjelldal gamle kirkegård. I forbindelse med graving på og ved parkeringsplassen til kommunehuset som grenser til parken i vest er det tidligere kommet fram menneskebein. Menneskebein ble på 2000-tallet også funnet i forbindelse med nedgraving av en kum og rør like sør for den gamle sameskolen. Beinene blei lagt tilbake i grøfta og tildekket. Under befaringa kunne en ennå se spor i marka der grøfta hadde blitt gravd. Det finnes ingen forsenkninger ellers i markoverflata som kan minne om umerkete graver. Kartfesting med GPS er gjort omtrentlig.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Anlagt i 1788-90, lå der gammelskolen nå står. Befaring 2006. I parken like sør for den gamle sameskolen var det satt ned en minnestein over begravelsene på Hattfjelldal gamle kirkegård. I forbindelse med graving på og ved parkeringsplassen til kommunehuset som grenser til parken i vest er det tidligere kommet fram menneskebein. Menneskebein ble på 2000-tallet også funnet i forbindelse med nedgraving av en kum og rør like sør for den gamle sameskolen. Beinene blei lagt tilbake i grøfta og tildekket. Under befaringa kunne en ennå se spor i marka der grøfta hadde blitt gravd. Det finnes ingen forsenkninger ellers i markoverflata som kan minne om umerkete graver. Et omtrentlig område er kartfestet med GPS