Solem XVIII. Steinblokk med spirallignende figur eller 2 parallelle buede linjer. Avkreftet som naturdannelse (Sognnes 1999). Steinen ligger et kort stykke Ø for Solem X. Ikke gjenfunnet ved befaring 2018.
Opprinnelig funnsted for Solem IV. Ristningsteinen er i dag (2016) på NTNU Vitenskapsmuseet (T16689). Steinblokk med 1 fotsåle (venstrefot) med dobbelt tverrfure og 3 håndflater (venstre hånd) med sprikende fingre. 2 av håndflatene har enkel tverrfure. Steinen måler 75 x 55 cm. Figurene er hugget inn på en skråflate på den ene siden, med ganske brede men grunne furer. Furene er tydelige da granitten i furene har en noe lysere farge enn flaten omkring. Steinen lå 1947 like i vannkanten på kote 159,1 [i dag kote 156,1] og 11,2 meter Ø for Solem VI. Flyttet 1948 til Vitenskapsmuseet, hvor den lå ved østre side av museets hovedinngang. Senere ble steinen flyttet til utstillingen innendørs (jf. Digre 1947, Marstrander 1948, Marstrander og Sognnes 1999:29-30).
Solem V. Steinblokk med 1 tydelig innhugget fotsålefigur med tverrfure. Figuren er 19 cm lang. Påvist av Olaf Digre og Andreas Esaissen i september 1947. Steinen lå opprinnelig 8,7 m V for Solem VII, 4,3 m opp for vannstanden (Digre 1947). Marstrander oppgir at steinen opprinnelig lå 17 m fra torvkanten ved kote 160 (i dag 157). Steinblokken ble flyttet opp til skogkanten i 1948, og i dag (2016) ligger den ca. 30 m NØ fra sitt opprinnelige leie, like ved Solem VII (Digre 1947, Marstrander 1948, Marstrander og Sognnes 1999:30).
Opprinnelig funnsted for Solem VI. Ristningsteinen er i dag (2016) på NTNU Vitenskapsmuseet (T16690). Steinblokk med 5 fotsåler. Steinen er inntegnet på kart ved kote 159,5 (i dag 156,5). Flyttet 1948 til Vitenskapsmuseet, hvor den lå ved vestre side av museets hovedinngang. Senere flyttet til utstillingen innendørs (Digre 1947, Marstrander 1948, Marstrander og Sognnes 1999:30-31).
Solem VII. Steinblokk med 1 skipsfigur med tydelig sikksakkmønster i skroget, og 1 fotsålepar uten tverrstreker over denne. Påvist av Olaf Digre og Andreas Esaissen 1947. Steinen lå opprinnelig (id 102132-13) 18 m fra torvkanten ved kote 160 (i dag 157), 8,7 m Ø for Solem V. Steinen ble flyttet opp til skogkanten i 1948, hvor den i dag (2016) ligger sammen med Solem V (Digre 1947, Marstrander 1948, Marstrander og Sognnes 1999:30).
Solem VIII. Steinblokk med naturlige furer som danner en fiskelignede figur. Avkreftet av Marstrander (1948) som naturdannelse. Oppført som nr. 4 ved Digres registrering 1947, beliggende 46 m Ø for Solem VII, 4,3 m opp for vannlinjen (Digre 1947, Marstrander 1948, Marstrander og Sognnes 1999:31).
Solem X. Steinblokk med 2 parstilte fotsåler, 22 og 24 cm lange, hver med indre tverrfure. Furene er grunne, og både de og resten av steinen er tydelig slitt av vannet som oversvømmer steinen mesteparten av året. Figurene er mindre tydelige enn på de andre steinene i området, mest fordi denne steinen ikke er like rød som de andre. Både steinen og furene er jevnt grå. Solem X er tidligere ikke registrert, og ble oppdaget ved befaring sammen med grunneier og kultursekretrær i Selbu kommune.
Solem XI. Steinblokk med 1 fotsåle med tverrfure. Fotsålen er 33 cm lang. Ristningssteinen skal ligge mellom Solem VII og X, like i vannkanten. Den er som oftest oversvømt. Steinen (en kvartsittblokk) er rødoransje, omtrent 1 m lang og over 0,5 m bred. Furene er grunne, og både de og resten av overflata er tydelig slitt av vann. Figuren er synlig mest pga fargeforskjellen mellom furene og overflata ellers (Sognnes 1994, Marstrander og Sognnes 1999:33). Merknad: Stedfesting er feil. Steinen skal ifølge registrator ligge mellom Solem VII og X. I dag ligger den rett ned for Solem VII.
Solem XII. Steinblokk med 3 skålgroper. To dype groper på toppen og en litt grunnere grop litt nedenfor øvrekanten mot øst. Alle gropene er ca. 4-5 cm store og de er ca. 6-7 cm fra hverandre. Steinen er oversvømt deler av året, og er blankskurt. I motsetning til alle de andre ristningene på Solem vender ikke dennes ristningsflate mot vannet, men ligger heller omtrent vinklerett i forhold til stranda. Dette er den østligste av de hittil kjente ristningssteinene på Solem. Steinen ble oppdaget av Kalle Sognnes under vandring på Kulturminnedagen høsten 1994. Registrert av Kalle Sognnes i mai 1995 (Sognnes 1995, Marstrander og Sognnes 1999:33).