Beskrivelse fra lokalitet:
Ledegjerde som strekker seg 40 m i nordvest-sørøstlig retning. Oppbygd av 0,3-0,7 m store bruddstein og inntil 0,5 m høyt, men stedvis utrast. Gjerdet følger grenseskillet mellom 5,6 og 7,8, og kan tenkes å markere grensen, men sannsynligvis bør det ses i sammenheng med de andre liknende fangstanleggende lenger nord (R77982) og øst (R102305), både fordi det likner i oppbygning og på grunn av beliggenheten i den bratte skråningen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ledegjerde som strekker seg 40 m i nordvest-sørøstlig retning. Oppbygd av 0,3-0,7 m store bruddstein og inntil 0,5 m høyt, men stedvis utrast. Gjerdet ligger i en bratt sørvestvendt skråning langs kanten av en ravine. Skråningen er bevokst med tett granskog, gress og lyng, mens flaten nedenfor har vært hugd relativt nylig, og nå vokser der tett bringebærkratt. Gjerdet følger grenseskillet mellom 5,6 og 7,8, og kan tenkes å markere grensen, men sannsynligvis bør det ses i sammenheng med de andre liknende fangstanleggende lenger nord (R77982) og øst (R102305), både fordi det likner i oppbygning og på grunn av beliggenheten i den bratte skråningen. Fornminnet kan antakelig dateres til yngre jernalder-middelalder.
I en vestvendt skråning opp mot toppen av et nord-sørgående åsdrag går en hulvei. Veien er øst-vest orientert, men dreier mer mot nordøst mot toppen av bakken. Den er synlig i totalt 40 m lengde, er inntil 2 m bred og 0,6 m dyp og har et U-forma snitt. I vest forsvinner hulveien inn under en anlagt tømmervei. Den kan muligens anes noen få meter sørvest for denne, men overskjæres uansett av grøfta på østsiden av Fv234. I øst forsvinner den på flata på toppen av åsen. R102309 var ikke registrert tidligere. Hulveien kan sannsynligvis dateres til jernalder-middelalder.
I en østvendt skråning ned mot Ulviksjøen ligger en 6x4 m stor og 0,8 m høy røys, sannsynligvis en rydningsrøys. Røysa er klart markert, men ujevn både i form og overflate. Består stort sett av 0,3-0,6 m store rundkamp og er tilgrodd av mose, gress og ung tett løvskog. Røysa ser ut til å fortsette i form av et gjerde mot nord. Nord for røysa er det et mindre masseuttak. Røysa ligger rett øst for kanten av veien og 10 m vest for vannkanten i Ulviksjøen rett nord for en liten utstikker i Gørrvika.
På en liten høyde øverst i en nordvestvendt skråning ned mot Nedre Igletjenn ligger en tuft. Den er rektangulær, 7 x 10 m og oppbygd av 0,4-1 m store tilhugde stein. Flere stein har tydelige boremerker. Muren er inntil 0,5 høy sett utenfra. I det nordøstre hjørnet er det gravd ut en kjeller som i dag er inntil 2 m dyp. Det har vært en inngang på nordveggen. Tufta er overgrodd av mose, lyng og løvtrær. Tufta er etterreformatorisk, sannsynligvis fra 1800-tallet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravhaugliknende haug. Lengde 9 meter, bredde 6 meter, høyde 1,6 meter. Ser ut som en gravhaug, men profil med stikkstang viser ett graffitt-lag under torv på ca 20 cm, resten er brunsand. Mulig dette er ett spor etter gruvedrift?
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravhaugliknende haug. 9x6 meter, 1,6 meter høy.
F1 Gropa ligger på en flate vest for en gruslagt skogsvei. Gropa er bevokst med mose og litt lyng i bunnen. Gropa er 3 meter lang, 2 meter bred og 0,8 meter dyp. Den har oval form og ligger rett vest for F2. Det er muligens noe kull i bunnen av gropa. Gropa har ingen tydelige voller.
F2 Hulvei, nord-sør orientert, totalt ca 20 m lang, inntil 2,5 m bred og 0,5 m dyp. U-forma tverrsnitt. Veien forsvinner inn under grusveiens vestside i sør, men det var ikke mulig å påvise noen fortsettelse på grusveiens østside. Veien er bevokst med tett granskog, mose, gress og lyng.
Oppover skråningen langs sørsiden av en liten odde som stikker ut på vestsiden av Gamleelvas utløp i Mortsjølungen, ligger et veifar. Veien går fra vannkanten innerst i en liten bukt og følger sørsiden av en liten kolle. Så svinger den nesten 90° nordover langs vestsiden av kollen inn i et smalt søkk mellom kollen og en liten ås i vest. Oppå flata forsvinner den. Veien er totalt 90 m lang og inntil 3 m bred. Den er delvis oppbygd med inntil 0,4 m store stein på nedsiden. I nordenden av veien ligger en steinrøys, men det er vanskelig å avgjøre om denne har vært relatert til veinkonstruksjonen. Veien er bevokst med gress og lyng og enkelte busker.