Bautastein. Synlig høyde over jorda 3,5 m, opp til 0,7 m bred og opp til 0,3 m tykk. 1,7 m over jorda, på steinens sørside, er det innhogd et dobbelt, likearmet kors med en sirkel rundt, ca. 40 cm høyt . Over dette korset, 2,7 m over bakken, er det innhogd et enkelt, likearmet kors som er ca. 0,18 m høyt. I NØ-hjørnet på steinen er det to 0,1 m lange hull 0,2 og 0,6 m over jorda. Uviss funksjon, trolig forvitring. En del mose- og lavbevokst, særlig på nordsida. Det er uvisst hvor steinen opprinnelig stod. I dag står den 5 m NV for NV hjørnet på presteboligen og 5 m S for veien til kirka.
Bautastein omtalt hos Schøning, Klüwer og Rygh. Skal ha ligget i nærheten av 89028-1. Ingen av de som bor på prestegården kjenner til hvor denne bautasteinen er i dag.
Svartjordsområde på stedet der det i følge skriftlige kilder (Schøning 1910) skal ha ligget ei middelalderstavkirke, ei seinere trekirke og en middelalderkirkegård. I dag ligger presteboligen med hage på dette stedet. Svart, organisk jord ble observert da det ble fylt på grus utenfor inngangsdøra for noen år tilbake. Boligen står på en forhøyning, men denne er trolig delvis naturlig. Nåværende grunneier forteller at det bare ble gravd ut halv kjeller på huset, som ble satt opp i 1863, fordi det ble funnet beinrester under arbeidet. En gravstein med runeinnskrift ble også funnet. Denne oppbevares nå på Vitenskapsmuseet, men T-nr er ukjent. Områdets utstrekning er vanskelig å fastslå, men er ikke mindre enn ca. 60 x 20 m.
Lokalisering og avgrensing av den middelalderske delen av kirkegården er uavklart. Våningshuset på For prestegård ligger i dag midt over den middelalderske kirkegården, der hvor middelalderkirken på For sto. Et par bautasteiner som Schøning i 1774 noterte sto på den gamle kirkegården står fortsatt i det som i dag er prestegårdshagen, rett ved hovedhusets nordvesthjørne. Det er rimelig å anta at den middelalderske kirkegården kan ha dekket et areal på ca. 30 x 30 m, lokalisert til og omkring våningshuset.
Mur, del av bygdeborg. Lengde:fra S mot N 8 m, så går den i tilnærma rett vinkel 5 m mot Ø. Høyeste punkt ligger på N del av muren, og måler 1,5 m. Laveste punkt ligger i S del av V-muren,og måler 0,4 m. Bygd av bruddstein - for det meste løftestor stein, men noen få er på opptil 0,5 kubbikkmeter. N del av muren er best bevart - her er muren opp til 1,5 m bred, og har en ilnærmet loddrett murfront i 1,5 m høyde. I S er muren utrast, slik at den blir 2,5 m bred. Endel mosegrodd, mange nedfallstrær rundt. Ligger på ei berghylle i nordhellinga av Vinillen. Muren kunne hindre adkomst fra NV. Muren ligger ca 75 m N for toppen av Vinillen (i luftlinje).
Mur, utrast. Ligger i en skråning som kan ha vært en naturlig vei opp, på nordsida av Vinillen, ca. 70 m Ø for 89030-1. Lengde ca. 6 m, høyde ca. 1,5 m, bredde opp til 2,5 m. Høyde målt fra innsida opp til 0,5 m. Vanskelig å se, få synlige stein. Bevokst med mose, gras, gran og lyng. Ligger ca. 105 NNØ for toppen av berget, målt i luftlinje.