Steinsatt stolpehull. Sirkulær i form. 0,6x 0,6 m i diameter. Steinring av nevestor stein med kullspettede masser i midten. Konsentrasjon av kull i strukturens NØ-side. Kullprøve er tatt ut.
Gravrøys, rund. Diameter 9,5 m, høyde ca. 1 m. Røysa ligger på et berg, slik at den virker høyere i V og S. Den er flat på toppen, men har ingen inngravinger. Består av stein. Bevokst med blandingsskog, urter, mose og gras. Noen synlige stein. Ligger i kanten overfor beite, like nedenfor Skansberget. Ligger ca. 200 m ØSØ for tunet på Kippe og 200 m SV for toppen av Skansberget.
Skanse. Berget har blitt brukt som skanse i nyere tid følge sagn og skriftlige kilder. På Skansmyra ca. 75 m ØNØ for toppen har Jan Olav Finstad funnet en bajonett fra nyere tid. Den oppbevares på Lægran. Det sies å ha vært trepalisader på berget men det er ikke funnet rester etter disse.
Tydelig firkantet struktur, 2,25 m. X 1,9 m., 40-50 cm. dyp. Ingen voller. Øverste del av nedgravingen er steinsatt med firkantede steinblokker. På vestsiden synes en trestokk under denne oppmuringen. I følge Krogstie var det tidligere mer treverk i dammen/ brønnen, men dette ble fjernet av hyttenabo Hagen, som har fylt den med stein og plassert en betongkum med trelokk midt i den(tidlig på 70-tallet). Det står vann i kummen.
I følge sagaen var det kong Olav Kyrre som “satte kaupstad” i Bergen omkring år 1070. Restene av middelalderbyen ligger i dag under sentrale deler av byen og er et sammenhengende, automatisk fredet kulturminne.
Allerede i jernalderen lå en gård ved Vågen og i første halvdel av 1000-tallet, 50 år før Olav Kyrre, var det aktiviteter i byområdet med utstykking av eiendommer.
Middelalderbyen vokste opp ved de indre delene av Vågen. Langs østsiden gikk bebyggelsen fra Bryggen inn til og med Vågsbunnen. Nordnes på vestsiden av Vågen var frem til 1500-tallet hovedsakelig preget av klostre og erkebispens gård. Forskjellen mellom 1000-tallets og dagens havnefront skyldes bevisst utfylling i Vågen og utgjør hele 140 meter. Kaier og brygger ble opp gjennom middelalderen bygget lengre og lengre ut i Vågen for å sikre gode forhold for stadig større handels-skip. Bergen var fra begynnelsen av innrettet mot handel og sjøfart.
Viktig for byens utvikling var dens sentrale rolle innenfor kongelig administrasjon. Den gamle kongsgården på Alrekstad ble like etter 1100 flyttet til Holmen nord for Bryggen. Holmen ble et maktsentrum opp gjennom hele middelalderen. Ovenfor og bak kongsgårdsområdet ble en av Norges eldste borger, Sverresborg, oppført mot slutten av 1100-tallet. Kongsgården ble etter hvert befestet (Bergenhus) og det ble reist bygninger som Håkonshallen, kirker, kapeller og et kloster på området.
Kirkelige byggverk satte preg også på bymiljøet. Ved ca. 1100 ble bispesetet ved Selja overført til Bjørgvin og det var begynnelsen på en storstilt kirkebygging. Praktisk talt alle Bergens viktigste kirker ble oppført eller påbegynt på 1100-tallet. Byen hadde også fem klostre.
Byen utviklet seg raskt på 1100-tallet og bebyggelsen bredde seg utover i Vågen
At kaifronten ble forskjøvet ut til dypere vann gjorde det mulig å ta i mot stadig mer dypgående lasteskip. Fiskeproduktene fra Nord-Norge ble fraktet til Bergen og videre til Nord-Europa – mens andre varer ble importert og fraktet videre. Fra ca. 1250 begynte tyske handelsfolk å overvintre i Bergen. De overtok og styrte store deler av handelsvirksomheten, og fra ca.1350 dominerte de Bryggen. Bryggen hadde allerede fra Olav Kyrre sin tid et karakteristisk bebyggelsesmønster med parallelle bygnings-rekker som løp vinkelrett ned mot havnefronten, slik de også står i dag. Dette er grunnlaget for at Bryggen i 1979 kom på UNESCOs liste over verdenskulturarvsteder (World Heritage List).
Bybebyggelsen i Bergen ble ofte ble rammet av store branner men hadde trolig sin maksimale utstrekning like før Svartedauden 1350. Trolig ble det en kortvarig tilbakegang av bebyggelsens utstrekning etter Svartedauden. Bergen forble den største og mest folkerike byen i Norden frem til et stykke ut på 1500-tallet
Restene av middelalderens bybebyggelse i Bergen ligger lag på lag, tett innpakket i ulike typer avfall og jordmasser som har samlet seg opp eller blitt påført gjennom tidene. Slike avsetninger blir kalt “kulturlag”. Jevn fuktighet og fravær av oksygen gjør at organisk materiale som tre, lær, tekstil og bein kan bevares i kulturlagene. Restene av middelalderbyen trues i dag av gravearbeider og senking av grunnvannsnivået.
Fornminne: Gravhaug, lengde 11 m, bredde 4 m, høyde 0,4 - 0,75 m. Tydelig i terrenget. Klar markering i N, Ø og S. Utydelig i V. Avlang form. Oppbygd av jord. Ingen stein synlig. Bevokst med gras, muler, einer i N og S. Høgere i N og S enn på midten.
F1 En sirkulær steinblandet gravhaug er registrert ca 10 m. øst for for dyrket mark. Haugen er ca 3,5 m. i diameter og inntill 0,4m høy. Stein i haugen påvist ved hjelp av jordbor. Bevokst med gran, rogn og bjørk. Mye kvist ligger på haugen. Ca 3m sør for haugen går et gjerde, samt en sti som passerer rett ved haugen. Ca 70 m N for F1: F2 Rydningsrøys, Ca 3 m. øst for dyrket mark en rydningsrøys.Beliggende i (inntil nylig) beitemark. Diam. Ca 1,5 m. Høyde intill 0,3m. Steinstørrelse 0,1- 0,3m diam. Ca 50m S for F1: F3 Liten rydningsrøys bestående av stein av ujevn størrelse. Ca 2m diameter. 0,3m høy. Litt rett sør og øst for X1-F1, ca 10-15 m inn for grensen mot nåværende dyrket mark; et område ryddet for stein med flere steinsamlinger. Tett vegetasjon hindret fotodokumentasjon. UTSTREKNING:Ca 160 m fra F2 lengst i N til S-ende av ryddet mark.
Funnsted for spinnehjul. Det løper et N-S-orientert steingjerde mellom dyrket mark i Ø og boligeiendommen til Morten Sørensen i V. En ask og en lønn står i gjerdet. Sørensen antar at massene som spinnehjulet ble funnet i, skriver seg fra ormådet inntil gjerdet. Her kunne jeg se at matjordslaget var fjernet i en lengde av 5 m og en bredde av 2 m. Matjordsdekket omkring er omlag 20 cm tykt og ligger rett på berg. Der matjordsdekket er fjernet, ligger bergflaten i dagen. Massene som spinnehjulet ble funnet i, lå fortsatt deponert ved huset. Deler av dem ble kontrollert. En del moderne glass og stentøy ble observert. Massene inntil steingjerdet i Ø og i kanten av området mot plenen i V ble kontrollert. Det ble kun observert noen få spredte kullbiter. En flintbit ble observert 15 m N for funnstedet.