Hovedsakelig orientert NNV-SSØ. Hulveien er enklest å gjenfinne helt i N. SØ-re del: bredde 1,5; dybde 0,3 ; orientert NV-SØ. N for dette forsvinner synlige spor i en lengde av 15 m. Her er det et fuktig område . NV-re del: nærmest det fuktige området er den orientert ØSØ-VNV; bredde 1 m; dybde 0,2 m. Svakt synlig. Etter ca 25 m krysser den en traktorvei. NV for traktorveien ses kun svært svak NV-SØ-orientert voll som kan følges i ca 20 m. Deretter dreier hulveien mot NNV-SSØ. Herfra er den forholdsvis tydelig; bredde 1,5 m; dybde 0,2-0,4 m. Veien løper i partier i naturlige forsenkninger. Ender i N i et steingjerde. I de N-liste 15 m er veien delt i to parallelle og tydelige far. Avstanden mellom dem er 2-3 m. En del morenestein ligger på ryggen mellom farene. Steingjerdet overlagrer begge farene.
Rektangulær nausttuft fra jernalder med ytre mål ca. 9 x 6 meter hhv. ØNØ-VSV.Innvendig er tufta mellom 2,0 og 2,5 meter brei. Veggvollen er rundt 2 meter brei og mest synlig i N og Ø. I sør er den plan med markoverflata. Tufta er gressbevokst med noe ildtuer og lyng.
Kirkegård, nedlagt. Kirkegården er velholdt og inngjerdt dels av stakittgjerde og dels av steinmur. Steinmuren er noe utrast i NV-hjørnet. Ingen bevarte trekors, men mange forsenkninger etter graver. Noen jernkors og steinstøtter. Etnisk tilhørighet:samisk. Foto:NIKU/Svestad 05/07:19. Skisse:se Svestads feltdagbok.
Gravplass(kristen?).Dette er ikke en kirkegård i tradisjonell forstand, men mer en gravplass. Det er også et spørsmål om den er kristen. Her er 7 små graver 1 x 0,5 m uten gravmerker samt ei mulig større grav med støtte. Iflg. Informant Bernhard Iversen (kirkeverge i N.) skal støtta ikke stå over ei grav, slik han har fått fortalt fra sin far. Den er for øvrig av naturstein og har innhugget T.J. 24/8 1883 på framsida og på baksida, som skal stå for Otto Pleym. Gravene er åpna av raseforskere på begynnelsen av 1900-tallet og kraniene er tatt ut (iflg. Audhild Schanche). Omtrent ved støtta går det et N-S-gående torvgjerde (-voll). Like vest for gravene og nærmere neset ligger det et felt med gammetufter. Etnisk tilhørighet:samisk. Foto:NIKU/Svestad 05/02:17. Datering 1700/1800.
Børselv kirkegård (nedlagt). Kirkegården er inngjerdt, men det er få synlige forsenkninger etter graver. Noen svake forsenkninger i NV-hjørnet. Kirkegården virker noe planert. Det knytter seg en viss usikkerhet m.h.t. om dette er den eldste kirkegården i Børselv eller om det er kirkegården på gnr. 34/50 og 54 ved Jovenniemi. Etnisk tilskriving:samisk. Skisse:se Svestads feltdagbok. Bruksfase:1899 - 1944.
Kistrand kirkegård (nedlagt).Det er svært få forsenkninger etter gamle graver. Det kan virke som om kirkegården er plantert, da de synlige forsenkningene er grunne. Det er svært få bevarte gravstøtter. Etnisk tilhørighet:samisk. Bruksfase:1719-1910. Skisse:se Svestads feltdagbok.
Beskrivelse fra lokalitet:
To rydningsrøyser. Røysene ligger i sørvendt skråning mot innmarka til Stolpestad gård. To forhistoriske rydningsrøyser ligger blandt flere moderne rydningsrøyser.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rydningsrøysene ligger omtrent 200 meter fra hverandre. R1 ligger i vest, R2 ligger mot øst. R1: 3 meter i tvermål,lav. Steinene i røysa har gjevnt over samme dimmensjon 10-25 cm. R2: Oval form med målene 6,5 x 4 meter. Steinstørrelse som R1. Området er utsatt for inngrep av modere jordbruksmaskiner. De fleste åkerreiner og flere rydningsrøyser er trolig fjernet.
Kirkegård (nedlagt).Kirkegården er godt markert og inngjerdt med stakittgjerde. Den eldste delen synes å være den vestligste. Her finnes mange graver uten gravmerker. For øvrig mange godt bevarte og spesielle trekors fra 1900-tallet i lokal utforming.Etnisk tilhørighet: samisk, Foto:NIKU/Svestad 04/02:17-19. Skisse:se Svestads feltdagbok. Bruksfase:1899-1945
Kirkegård (nedlagt.)Kirkegården med samtlige graver er godt synlig i terrenget som rektangulære forsenkninger. Ingen synlige gravmerker. Kirkegården har ingen ytre avgrensing i form av gjerde eller lignende, men befinner seg innafor et relativt avgrensa og homogent område. I overgangen til flomålet og SØ for kirkegården ligger det et felt med samiske urgraver. Omtrendt midt i dette feltet og like Ø for veipunkt 172 ligger det en en offerring. Disse kulturminnene inngår ikke i GPS-registreringa. Ved seilmerket på pynten av neset ligger det et felt med gammetufter (tuftekompleks). Etnisk tilhørighet:samisk. Foto:NIKU/Svestad 04/02:13-16. Skisse:se Svestads feltdagbok. Bruksfase:1600-1719