Strukturen er rund i formen, 80 x 90cm stor. Den er klart avgrenset og tydelig markert mot undergrunnen. Massen er sortbrun med mye kullblandede masser, brent stein og trekull.
Usikker fangstgrop beliggende ytterst på brattsidet NØ-SV gående sand-og grusrygg, mellom to bekkedaler. Gropa er rund i formen og har lave, ujevne voller rundt sidene med unntak av mot N. Her kan det se ut som en slags åpning? Diameter er ca. 3,5 m og dybde ca. 1,5 m. Gropa er tett bevokst med gran og bjørk, samt kratt av småtrær og gress. Ikke lett å få øye på i terrenget før man kommer helt innpå. Avgrensingen av gropa er ganske diffus i det den er så sterkt bevokst med kratt.
Røysen er oval i formen, ca 10,5 m lang og 4,5 m bred orientert nord-sør. Den er ca 70 cm høy. Røysen ligger inn mot litt berg i øst. Avgrensningen er noe uklar i sør, men røysen er tydelig markert.
Røya er avlang, 7 meter i nord-sør retning og 4 meter bred. Høyden er 1 meter. Røysa består av hodestore til favnstore steiner. I nordenden en stor steinblokk med målene 130 meter lang i øst-vest retning, 0,5 meter bred og 0,9 meter høy.
Røysa er avlang, 9 meter i nord-sør retning og 4 meter bred. Høyden er 1 meter høy. Røysa består av hodestore til favnstore steiner. Det ligger en stor stein i nordenden, målene 0,6 x 0,4 meter og 0,5 meter høy. Røysa er bevokst, med lyng, bregner og småtrær med eik, rogn og gran. Ligger øst for og inntil grusvei/turvei.
Fornminne: I dette området er det funnet en boplass fra middelalderen. Grensene for området er ikke sikre. Påvist av Hartvig Blomsø. Under nydyrking i 1918, fant eieren Ivar Hæsjevik og naboen Kristian Hoff 6 runde, steinlagte gruer på ca 1 m dyp, spredt over en flate på ca 400 kvadratmeter. Gruene hadde tverrmål ca 1 m. De syntes å danne sentrum i en hytte eller gamme med tverrmål ca 3 m. Gulvet var særlig ved gruene dekket av steinheller. I og omkring lå dyreknokler. Mørk og kullholdig jord. Noe ovenfor tomteplassen ble det i jordlaget avdekket klinknagler. Synes å stadfeste gammelt sagn om at her har bodd en jekteskipper. Th. Petersen daterte boplassen/fiskerleie til middelalderen og stilte spørsmål om det kunne være sjøsamer. I 1920 undersøkte Th. Petersen en av hyttetomtene. Tufta tegnet seg som en uryddig ruinhop/røysa, rund. "Et nu nedstyrtet, opprinnelig vistnok ganske høit muret underlag hadde baaret hyttens tak og vægge, som igjen vistnok har vært avstivet med spildrer eller lægter av træ". Innvendig Tverrmål 3,5 - 4 m, kulturlag 0,35 m tykt, dekket av et hellegulv, som åpenbart var lagt etter at hytta hadde vært i bruk en tid. Hellegulvet var igjen dekket av 0,65 m kulturjord. Det virker som om hytta var brent. Ildsted ikke fastslått.