Kvadratisk kullgrop. Ytre diameter: 5,4 meter. Indre diameter: 2 meter. Dybde: 0,5 meter. Gropa har tydelig voll i nord, sør og vest. Overvokst av einer, småbjørk, lyng og mose.
Beskrivelse fra lokalitet:
Jernvinneanlegget består av en tuft, en kullgrop og slaggutkast. Slaggutkastet ligger kastet utover en slak skråning, 5 meter vest-sørvest for kullgropas sørvestlige voll. Slaggutkastet har en utstrekning på 1,5 x 2 meter. Tufta ligger kant i kant med kullgropas sørvestre voll. Kullgropa har markert nedskjæring og voll.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgropa er kvadratisk med markert nedskjæring, og voll i sørvest, vest og nordvest. Indre lengde: 2,8 meter. Indre bredde: 2,2 meter. Dybde: 0,6 meter.
1. Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord og rundkamp. Avflatet på toppen. Bevokst med eike- og rognetrær, bregner, lyng og gress. D. 12m, h 0,5-1m. E18-prosjektet: Haug 1 (C55541) lå på grensen mellom de to gårdene Seiersted og Bommestad, ca 12 m vest for dagens E18 og 6 m SØ for haug 2. Haug 1 var en rundhaug bygd av jord og stein ca 15 meter i diameter og n drøy meter høy, med en indre steinpakning med diameter 11,5 m. Det var mulige spor etter en fotkjede i den NØ delen av haugen. Haugen hadde en forsenkning sentralt i haugen m der det stakk opp noen steiner. Undersøkelsen påviste en plyndringssjakt i form av et område uten stein som ledet inn mot midten av haugen fra SØ: Det ble funnet brente bein i haugen, og et mørkt kullholdig lag mot bunnen ble tolket som brannlag eller bålmørje. I brannlaget ble det funnet fire blå glassperler ,fragmenter fra minst en bronsegjenstand, skåtr fra et fragmentert hankekar, et kamfragment og brente bein. I plyndringssjakten ble det også funnet bronsefragmenter, et kamfragment og brente bein, i tillegg til fragmenter av tetningskitt fra et organisk kar. På grunnlag av keramikken og radiologiske dateringer antas det at graven ble anlagt i yngre romertid eller folkevandringstid. To individer er representert i grava, ei voksen, yngre kvinne og et eldre individ som ikke kan kjønnsbestemmes nærmere. I søndre del av haugen var det en steinformasjon som var formet som et kammer.(Gjerpe, Lars Erik 2002 ¿Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor¿. E18-prosjektet Vestfold, bind 2. Varia 72 Oslo s.29, 33.34)
På 2030/2,5 og 2m V for 1 og på den andre siden av en driftsvei: 2. Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord og rundkamp. Avflatet på på toppen. Her en større bruddstein, l 1m, br 0,5m. Bevokst med et stort bjørketre, furu, bjørk og rogn, lyng og gress. D 10m, h 0,5-0,8m. E18-prosjektet: Haug 2 (C55542) var en rundhaug med diameter på ca 10m og høyde i underkant av 1m. Haugen var bygget av jord og stein. Haugen hadde en fotkjede med steiner med største mål omkring 0,6 m rundt størstedelen av haugen. Fotkjedens diameter var drøye 8 m, ca 2m mindre enn selve haugen. Sentralt i Haug 2 ble det påvist et indre gravgjemme i form av en steinbygd ring rundt gravgodset. Det ble identifisert en plyndringssjakt inn mot sentrum fra SV. Innenfor steinringen av massene funnførende, og mot bunnen ble det avdekket delvis sammenhengende flekker med høyt humusinnhold. Flekkene ble tolket som likfett og forråtnet likleie eller gravgods fra en jordfestegrav som ble omrotet under gravplyndringen. Gravgavene inkludere en fingerring i sølv, 17 ravperler, skår fra et fragmentert hankekar og fragmenter av tetningskitt fra et barkekar eller lignende. Haugen dateres til 300-tallet på bakgrunn av funnene. (Gjerpe, Lars Erik 2002 ¿Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor¿. E18-prosjektet Vestfold, bind 2. Varia 72 Oslo s.29, 41).
Kokegroper: 4 kokegroper Det ble påvist og undersøkt fire kokegroper. Kokegropene lå i SØ del av feltet. En kokegrop lå under Haug 1 og viser til en aktivitetsfase forut for haugbyggingen. Tre av kokegropene er runde eller tilnærmet runde med diameter mellom 0,6 og 0,8 meter. (Gjerpe, Lars Erik 2002 ¿Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor¿. E18-prosjektet Vestfold, bind 2. Varia 72 Oslo s.48).
1 ildsted lå i utkanten av Haug 2. Ikke datert (Gjerpe, Lars Erik 2002 ¿Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor¿. E18-prosjektet Vestfold, bind 2. Varia 72 Oslo s.48).
4 kullflekker Uregelmessige og utflytende og lå utenfor eller helt i kanten av haugene. Ikke datert. (Gjerpe, Lars Erik 2002 ¿Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor¿. E18-prosjektet Vestfold, bind 2. Varia 72 Oslo s.48).
8 nedgravinger, hvorav fem kan være stolpehull. Nedgravingene er alle forholdsvis små og ligger ikke slik at de fremstår som del av en konstruksjon. Noen av dem kan være steinopptrekk i forbindelse med flytting av stein til haugkonstruksjonen. Andre kan være fra eldre aktivitetsfaser, men det er ikke klart hva de er spor av. (Gjerpe, Lars Erik 2002 ¿Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor¿. E18-prosjektet Vestfold, bind 2. Varia 72 Oslo s.48-49).
Tuft som er orientert nord-sør. Søndre og østre vegg er synlig i form av en opptil 30 cm høy tørrmur som er oppmurt av naturstein. Steinen er av noe varierende størrelse, omtrent 30-60 cm lange. Resten av vollen er også tydelig, men noe mer gjengrodd. Tufta har tydelig åpning mot sør. Det ble påvist kull og steinheller sentralt i den nordlige delen av tufta. Dette er trolig et ildsted. Ytre lengde: 9,5 meter. Indre lengde: 6,2 meter. Ytre bredde: 6,5 meter. Indre bredde: 3,9 meter. Tufta er overgrodd av mye småbjørk, lyng og gress, samt einer i sør.
Fornminne: Rundrøys, til dels klart markert unntatt i S. Tydelig i terrenget. Røysa ligger på en mindre kolle i en åpen glenne i lauvskogen. Bygget av kuppel og rundkamp. En del av den synlige steinmassen, bl.a. på toppen, sannsynligvis påkjørt åkerstein. Ellers synes røysa stort sett uten skader.Muligens noe utrast/utkastet i NV-lig side. Grastorvdekke. Mål: diameter 8 9 m, høyde 0,6 - 0,8 m. SØ-lige del av røysa ligger på 83/1. NV-lige del på 83/4. Et NØ-SV orientert grensegjerde skjærer over røysa.