Beskrivelse fra lokalitet:
Maskinell søkesjakting avdekket spor etter førreformatorisk bosetning i form av 1 kokegrop. I tillegg 1 rydningsrøys fra nyere tid og eldre dyrkningslag av uviss alder. Dyrkningslag også påvist på gnr./bnr. 110/3.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Struktur 8-1, i sjakt 8. Kokegrop/ildsted diameter ca. 120 cm. Sirkulær form, men noe avrundet i sør. Kullkonsentrasjoner og skjørbrent stein. Inntil 12 cm dybde.
Sirkulær gravhaug med en diameter på ca 11 meter og høyde på ca 1,2 meter. Den har ingen synlig plyndringsgrop. Det ble under 2 verdenskrig gravd ei matgjømme i haugen. Denne er fortsatt synlig. Gravhaugen ligger dominerende til på toppen av en lang bakke ned mot Hogstad. Tydelig markert i terrenget.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hurtigruteskipet Mira. Krigsforlis. Senket av britene øst-sydøst av Lauvnakken ved Brettesnes i nærheten av Svolvær under Lofotraidet 4. mars 1941.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hurtigruteskip. Krigsforlis. Dampskipet Mira endte sin historie den 4 mars 1941 under en reise fra Narvik til Svolvær da hun ulykkeligvis havnet rett i den allierte operasjon Claymore ( se også vraket av DS Hamburg (id 117376 ) som hadde Lofoten som sitt militære mål. Selve aktuelle aksjonen mot Mira er meget omdiskutert som med resten av den allierte oppførsel under angrepet mot Lofoten i 1941, men ved inngangen til Raftsundet nært Brettesnes ble i allefall Mira angrepet av den britiske jageren HMS Bedouin som først fyrte av varselskudd med sine kanoner. Først når den britiske jageren skjøt mot skipet gikk mannskap og passasjerer i redningsbåtene, og Mira ble deretter senket med en rekke salver fra jageren. Under angrepet mistet fire mennesker livet og ytterligere tolv ble skadet. På samme måte som rammet mange andre under Operasjon Claymore, ble alle som hadde vært ombord på Mira tatt med tilbake til England. Mira ble også brukt som kongeskip under bryllupet mellom Kong Haakon VII og Dronning Maud i 1906, eskortert også av panserskipet Norge. Det ble etter den andre verdenskrig forsøkt berging på vraket, men uten særlig hell. Vraket av Mira hviler i dag opp ned nært Brettesnes på en dybde av trettifem til førtitre meter i relativt god tilstand (kilde: Dykkepedia/Skovheim.org)
Beskrivelse fra lokalitet:
Belgica. Bark benyttet til Belgica-ekspedisjonen (1897-1899). Gjennomførte den første overvintring i Antarktis. Den Belgiske ekspedisjonen ble ledet av Adrien de Gerlache. Belgica het opprinnelig Patria, en tremasters norsk bark. Skroget var utstyrt med dobbel trehud på alle deler som kunne bli utsatt for isskruing. Bauen var forsterket og beskyttet med støpejernsbånd. Bygget i 1884 ved Christian Jacobsens verft i Svelvik. Med på ekspedisjonen var også seks normenn, deriblant Roald Amundsen som var hyrt som styrmann. Dette var Amundsens første erfaring med Antarktis. I 1915 dukket båten opp i Norge, og skulle komme til å ende sine dager i Harstad. Den ble kjøpt av fimaet Christian Holst, som bygget den noe om, og brukte skuta som lekter i føringsøyemed. Det ble bl.a. saltet fisk og dampet tran ombord. I mai 1940 ble Belgica rekvirert av britiske styrker og brukt i ammunisjonsfrakt. 19. mai 1940 ble skuta senket av tyske bombefly like utenfor Harstad.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bark benyttet til Belgica-ekspedisjonen. Senket av tyske bombefly like utenfor Harstad i 1940.
Beskrivelse fra lokalitet:
Avgrensning av middelalder bygrunn. Reg.dato referer til digitaliseringsdato.
Ut fra sagatradisjonen ble Nidaros grunnlagt av Olav Tryggvason i år 997. Restene av middelalderbyen ligger i dag under sentrale deler av Trondheim og er et sammenhengende, automatisk fredet kulturminne.
Middelalderens Nidaros lå på Nidarneset, langs vestsiden av Nidelvens utløp i Trondheimsfjorden. Vannivået i begynnelsen av middelalderen var flere meter høyere enn i dag og sammen med landhevning og utfyllinger vokste byområdet gradvis ut langs med strandlinjen. Med sin beskyttede havn var Nidaros helt fra begynnelsen av viktig for handel og sjøfart. Allerede på 900-tallet lå en bosetning med havn langs den vestre elvebredden. Beboerne der drev med håndverk og handel.
Kongemakten sto sentralt i den tidligste utviklingen av byen og kongsgårdene avløste hverandre i løpet av 1000-tallet. Olav Tryggvassons kongsgård fra ca. 997 ble bygget ved en bukt av elven. Kongsgården brant i 1015 men ble gjenreist av Olav Haraldsson. Senere kongsgårder lå andre steder i byen.
Etter at Olav Haraldsson ble erklært som helgen i 1031 ble Nidaros kirkehovedstad i Norge. Erkebispesetet ble opprettet i 1152/53 og byen ble et av Nord-Europas viktigste pilegrimsmål frem til reformasjonen i 1537. Erkebispegården er, ved siden av Domkirken, det best bevarte av middelalderbygningene i Trondheim.
Kirkelige byggverk satte preg på bymiljøet. Det kan ha vært opp til 25 kirker og kapeller i byen, de fleste bygget allerede på 1000- og 1100-tallet. Ved siden av domkirken var det kloster- og hospitalskirker, vanlige sognekirker samt kirker eller kapeller knyttet til de ulike kongsgårdene og bispegårdene. Tre eldre kloster lå utenfor byen, Nidarholm, Bakke og Elgeseter kloster, men tiggermunkene; dominikanere og fransiskanere, bygde sine ordenshus og kirker inne i byen. Kun to middelalderkirker overlevde reformasjonen, Vår Frue kirke (Mariakirken) og Nidarosdomen. Flere av de gamle kirkestedene med sine kirkegårder er lokalisert gjennom graving i bygrunnen.
Bybebyggelsen i Nidaros fikk sin største utstrekning allerede på 1000-tallet. Gatenettet bestod av langgater (streter) parallelt med elva og allmenninger fra elva og opp i byen. Tomtene var lange og hadde kortsiden mot elva eller stretet. Bryggenes utvikling er kjent frem til slutten av 1100-tallet, men bryggene fra den senere middelalder er lite kjent. Byen har brent flere ganger og etter Svartedauden gikk byutviklingen i stå og folketallet falt til ca.1500 innbyggere i 1520, kun halvparten av det folketall som er anslått for år 1300.
Restene av middelalderens bybebyggelse ligger lag på lag, tett innpakket i ulike typer avfall og jordmasser som har samlet seg opp eller blitt påført gjennom tidene. Slike avsetninger blir kalt “kulturlag”. Jevn fuktighet og fravær av oksygen gjør at organisk materiale som tre, lær, tekstil og bein kan bevares i kulturlagene. Restene av middelalderbyen trues i dag av gravearbeider i forbindelse med forandringer i infrastrukturen og ved husbygging. En trussel på lang sikt er senkningen av grunnvannsnivået som kan medføre at middelalderens kulturlag tørker ut og at de til nå bevarte restene av trehus og gjenstander blir ødelagt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Middelalderens bygrunn.
Beskrivelse fra lokalitet:
Brattholm. Skøyte. Senket av sitt eget mannskap 30. mars 1943. Jan Baalsrud var på tokt langs norskekysten sammen med en rekke andre motstandsfolk. 4 av dem fra kompani Linge. Båten ble sprengt av motstandsmennene og gikk ned. Vraket en viktig del av norsk og nordnorsk krigshistorie.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Skøyte. Senket av mannskapet i 1943 i Toftefjord. Dykkere har gjort funn av håndvåpen, signallampe, tresko, pengebok, smørepumpe og fiskefat.
Beskrivelse fra lokalitet:
Skipsformet ballastrøys, lengde ca. 17 m og bredde ca. 5 m. Under denne er det rester etter et skrog av tre. 2 ankere,ca 200 teglstein (ballast), krittpiper, 20-30 kanoner. Antagelig 1700-tallet. Nieroth, se Bakkevig
Beskrivelse fra Enkeltminne:
FArtøyrester. Kanoner. Ballast. Flaske (fragment). Teglsteiner kan være ballast. Antagelig 1500 tallet. Aug. 1984 rapporterte Torstein Ormøy om hærverk, hvor en av kanonene var helt ødelagt. H. Hamre anmeldte saken til politiet. For å redde restene, ble Havhesten engasjert og tok opp kanonene.