Beskrivelse fra lokalitet:
Fangstinnretning. Mulig østersoppdrett.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fangstinnretning, mulig østersoppdrett. Gnr. 60. Bnr. 11. To anlegg med ca 200 m avstand. Karivarpet og Uraholmene.
Ballast fra Skottland og Nederland. Ballasten består av flint eller sandstein og ligger i enkeltrøyser på flere steder i havnebassenget. Ballasten er deponert i sjøen i forbindelse med tømmerutskiping på 1500- og 1600-tallet.
Bygget er sammensatt av flere bygningsvolumer bygd opp i balanse mellom symmetri og asymmetri. Bygningen består av en hovedfløy med dominerende midtstilt tårn, en lang sidefløy i vest og en smalere bygningskropp i øst. Hovedfløyen er i tre høye etasjer pluss innredet loft. Tårnet har ytterligere to etasjer. Fløyen i øst er i tre etasjer pluss loft, mens sidefløyen i vest har tre etasjer pluss delvis innredet loft/råloft. I tillegg er det full kjeller under denne fløyen.
Sprangene mellom bygningsvolumene og de mange takflatene samt tårn og karnapper, dominerer nord-, vest- og østfasadene. Sørfasaden mot hagen har et roligere preg. Hovedfløyen har her en symmetrisk oppbygging med midtstilt tårn og altan. Hovedinngangen ligger i sokkeletasjen og vender mot gårdsplassen i nord. Inngangspartiet har en baldakin båret av et dobbelt søylepar.
Villa Grande har samme grunnplan som Munkebakken på Fornebu, tegnet av Arnstein Arneberg og oppført omtrent samtidig. I eksteriøret gir Villa Grande også assosiasjoner til Norges Banks bygning på Lillehammer.
Bygningen har et borgaktig preg og materialbruken understreker det tunge preget. Underetasjen er i naturstein, mens de øvrige etasjene er i pusset tegl. Den grove sementpussen skulle illudere råkopp (tilsvarende Gamlehaugen i Bergen), men er i dag malt. Tårnet og en del av de adderte bygningsvolumene er tekket med kobberplater mens resten av takene er tekket med rød takstein. Takene har flere panelte arkoppbygg. Vinduene er smårutede med krysspost i hovedetasjen. De er jevnt over små og bygningen har et ganske lukket og avvisende preg, spesielt mot nord. En del vinduer og dører har tunge skodder eller smijernsgittere. Etasjeskillere er av armert betong.
Det særpregete anlegget markerer seg i omgivelsene både i størrelse og arkitektur. Tårnet på Villa Grande er et landemerke både fra sentrum og fra sjøen.
Bevaringsinteressene i interiøret er først og fremst knyttet til de rommene som Quisling satte sitt preg på. I tillegg til Maria Quislings smykkerom og Vidkun Quislings kontor i 2. etasje gjelder dette hirdsalen i underetasjen, de store rommene i 1. etasje inklusive biblioteket, samt trappehallen med repos og tårnværelsene.
Historikk:
1917: Nåværende bygning påbegynt i 1917, opprinnelig planlagt som privatbolig for generaldirektør Sam Eyde, grunnleggeren av Norsk Hydro.
1918- 1921: Råbygget fullføres i 1921 av skipsreder Østervold med hjelp fra arkitekt J. Z. M. Kielland.
1921- 1926: Aker kommune kjøper eiendommene Huk og Grande inkludert det uferdige bygget. Kommunen vurderte å bruke Villa Grande til barneskole, men fant at lokalene var lite egnet. En nedsatt komité fremla planer om å bygge restaurant, hotell og bad på tomten, men dette ble ikke realisert.
1926- 1928: Skipsreder Wilh. Wilhelmsen kjøper råbygget og 20 mål tomt og overdrar i 1928 Villa Grande som gave til Staten. Tanken var at bygningen skulle huse Meteorologisk Institutt, men bygningen forble tom og uinnredet frem til 2. verdenskrig.
1928: Vaktmesterleiligheten innredes i forbindelse med statens overtagelse samme år.
1941: Quisling innreder bygningen til sin private bolig og kaller den Gimle. Arkitektene Essendrop og Egeberg leder ombyggingsrabeidene og gjør store endringer i eksteriøret i forhold til slik det var da det ble fullført i 1921. Tårnet får flere vinduer og løkkuppelen ble erstattet av pyramidetak, og øvrige hvalmede tak ble bygget om til saltak med tilhørende arker. Glasskarnappet på vestsiden endres. Det blir bygget på én etasje, og får pyramidetak i stedet for kuppel. Det blir en del av Quislings Hirdsal og kinosal. Store endringer gjøres også på bygningskroppens østlige del. Deler som kun hadde én etasje, endres til å gå over to etasjer. Terassens overbygg forenkles kraftig og får et mer middelaldersk preg.
1963: Villa Grande endres for å tilrettelegge for Statens utdanningssenter for helsepersonell. UNDERETASJEN: Kjøkken i vestfløyen deles opp i to mindre rom. 1.ETASJE: Hallen deles opp på langs til å bli konferanserom og lesesal. 2. ETASJE: Påkledningsrommene og badene både i vestfløy og i østre del deles opp og brukes som kontorer. Også rom disponert av tjenerskapet blir kontorlokaler. 3. ETASJE: I østdelen blir gjesterom og -bad omgjort til kontorer, det samme blir tjenerværelsene i vestfløyen.
2003- 2005: Villa Grande bygges om til å huse Holocaust-senter.
Lysthuset illuderer 1700-tallets arkitektur, og Quisling skal ikke ha gjort noen endringer av det. Lysthuset er i pusset tegl med pyramideformet tegltak og har buede, smårutete vinduer. Interiøret har trebrystning med fyllinger. I hjørnene er det innbyg-get skap i brystningen. Rundt vinduene og i det skrå feltet som danner overgangen mellom tak og vegger, er det gipsrelieffer.
I dag preges hageanlegget av høyvokste trær. Dette er dels trær som er eldre enn Villa Grande, dels trær som er plantet og dels er det et oppslag av selvsådde trær. På Quislings tid var anlegget forseggjort med blomster, prydbusker, velstelte plener, store marmorurner, springvann og andedam. Mye av dette er i dag borte, men elementer fra det opprinnelige hageanlegget finnes fortsatt under gresset og i buskaset. Blant annet er bassenget som ligger utenfor hovedhusets østfløy, tørrlagt, men ellers intakt. Bilder fra Quislings tid på Gimle viser at det hadde vannliljer, ender og store stenurner langs kanten. Bassenget er støpt i betong og belagt med heller.
Fra verandaen utenfor hagestuen fører en bred skifertrapp ned til en gressplen med et geometrisk hellemønster. Den hellelagte plenen avsluttes av en buet tujahekk. Bak hekken går en smal gangvei på en buet murkant som avslutning på en bratt, plastret skråning ned mot dalsøkket i vest. Videre sørover er en blomstereng med ville blomster og tyttebærlyng. På en pynt lengst sør i hagen ligger lysthuset. Foran lysthuset er en hellelagt plass avsluttet av en buet murkant beplantet med syrin. Det går en gruslagt sti fra hovedbygningen ned til lysthuset. Langs stien vokser roser, asal og kaprifol.
Port
Porthus/portal ved inngangen til eiendommen. Var tidligere del av en mur som ble revet etter 2. verdenskrig. Porthuset er i samme materialer som hovebygningen, granitt og betong.