Beskrivelse fra lokalitet:
Funnstedet påvist av Oddmund Edvardsen. Han kunne ellers ikke gi nærmere opplysninger om funnet. Ts. 3712 a-b. (Sverdhjalt).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnsted Ts. 3712 a-b (sverdhjalt) Funnet av Oddmund Edvardsen i 1972. Han kunne ellers ikke gi nærmere opplysninger om funnet. I følge Hans Nerbøvik skal funnet v¿re gjort oppved vestre hjørne av huset.
F1 Kokegrop Kullprøve ca 6 g. Mål ca 56 cm Ø-Vca 60 cm N-s Rund i formen. Fyll bestående av mørk grå kompakt leire, kull og skjørbrent stein. I ytterkantene av strukturen, spesielt mot V er leira varmepåvirket og rødbrun av farge.
F2 Kokegrop Kullprøve ca 3 g Mål ca 60 cm i diam Rund i formen. ganske godt markert. Skjørbrent stein i SØ. NV-lig halvdel har ikke synlig stein i overflaten. Strukturen er spettet med kull. Langs den S-lige kanten er det spor etter brent leire.
F3 Kokegrop Kullprøve ca 6 g. Mål ca 60 cm NV-SØca 50 cm SV- NØ Noe oval i formen. Godt markert og tydelig. Skjørbrent stein i NØ-lige halvdel (synlig i overflaten). Nedgravning med gråbrun masse med tildels svært brent stein. Mest kull i V, men spettet med kull i hele strukturen.
På flate i li som heller svakt mot SØ, ned mot vei. En liten bekk 30 meter mot Ø Anlegget består av kullgrop, slagghaug og mulig tuft. Kullgrop: sirkulær, hel og godt synlig. Voll rundt hele. I bunnen av gropa står en stubbe (furu) og det ligger en del kvist rundt men ellers er gropa godt bevart. Ytre diameter: 7,5 m, indre diameter: 5,0 m, dybde: 1,10m. Slagghaug med tappeslagg ligger 2 m Ø for kullgrop. Bredde: 5,0 m, lengde: 7,0 m
På flate i li som heller svakt mot SØ, ned mot vei. En liten bekk 30 meter mot Ø. Anlegget består av kullgrop, slagghaug og mulig tuft. Slagghaug med tappeslagg ligger 2 m Ø for kullgrop. Bredde: 5,0 m, lengde: 7,0 m
På flate i li som heller svakt mot SØ, ned mot vei. En liten bekk 30 meter mot Ø Anlegget består av kullgrop, slagghaug og mulig tuft. Mulig tuft, ligger ca 8 m ØNØ for kullgrop, orientert SØ-NV, lengde: 7,0 m, bredde: 5,0 m, indre diameter: 2,7 m
Kyrkjegardsmur påvist ved registrering. I sjakt II og III er breidda mellom 1,7 meter og 2,5 meter. Ein stor del av muren, vel 60 meter, vart seinare påvist ved bruk av georadar i NA og NV. Over 30 graver vart også rensa fram. Ei grav vart snitta med funn av ei blå glasperle. Yngre jernalders type og form. Korvidt dette er ei gravgåve eller ikkje, er umogeleg å sei, ligg mellom 4 og 6 cm djupt (total djupn på strukturen i snittet var vèl 8 cm) i hovudenden av grava, så den bør reknast for eit ”in situ” funn. Det vart også påvist fleire naglar innanfor kyrkjegardsområdet utan at dei sikkert kan relaterast til gravene som del av kister. Det vart også påvist ei rekkje steinheller i massane. Desse såg ikkje ut til å vera tilhogd.
Identifikasjonen og lokaliseringen er uavklart. Kan denne kirken nærmere identifiseres? Fra skriftlige kilder er det i tillegg til kirken på Skåla kjent kirke i middelalderen på (85) Mæl (BK reg.). Videre nevnes Biorku kirkia med sogn i to brev tidlig på 1400-tallet (DN I:570, VI:380). Her omtales gårdene (gnr. 87) Hatteberg, (86) Eik og (83) Vang å ligge j Biorku kirkiu sokn j Kwinherade. Dette er gårder som alle ligger tett ved (82) Skåla. Også rundt 1600 finner vi Birke kircke sogen nevnt i så vel fortegnelsen over katedratikum som i fortegnelsen over inntekter (JBB 74, 204). Hvorvidt det også her refereres til den nyoppdagede kirken, eller om Bjørke-navnet da var glidd over på kirken på Skåla er vanskelig å avgjøre uten en datering av brukstiden for den nyoppdagede kirkegården. Muligens har også kirken på Bjorku vært bygd i stein, da lokal tradisjon hevder at stein også fra denne kirken skal være benyttet til byggingen av hovedbygningen på Rosendal (NK 153 med referanse til biskop Neumann 1826).
Beskrivelse fra lokalitet:
KHM 2010
Beskrivelse fra Enkeltminne:
F1 Kokegrop Mål i flaten 140 x 130 cm Ujevn i formen. Massen er kullholdig med mye skjørbent stein, både nevestore og større stein. Nedgravningen ligger umiddelbart under matjordslaget. Det ble ikke tatt ut kullprøve da det ikke er noen synlige konsentrasjoner av kullbiter i flaten.