Beskrivelse fra lokalitet:
Funn frå ukjent stad på Kvamme. B 3426, to spiralarmringar frå bronsealder trædde i kvarandre, funne 2 alen (1,25 m) djupt i ei torvmyr. Bilete: Christie 1824 b med variant. R 127. Gustafson 1906 fig. 169. Tilv. i Ab. 1875. Katalog: Lorange 1875 s. 41 (u. nr.). Sml. Skirner 1847 s. 7.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnstaden er uviss, så kartfestinga er difor berre særs omtrentleg.
Lausfunn. B 10064, skaftholøks frå steinalder funne laust i sanden på vegen mellom Litlavatn og Ullvatn, og såleis knapt på opphavleg plass. Tilvekst i U. B. Årbok 1949.
Helleristningsfelt. Ristningen består av flere figurer, jfr. P. Simonsens beskrivelse 1954 og P. Simonsens innberetning, Top.ark. Feltet ligger på en NØ-skrånende bergflate som skråner ned mot tjernet og elva. Feltet ligger der elva/fossen begynner. Feltet er overgrodd av sigdmose. Spredt furu vokser rundt feltet. Bergarten er oppsprukket langs lagdelinga, og bergarten er svak og brekker lett opp ved mekanisk påvirkning. Felt starter ca. 2 meter SV for elva og slutter ca. 6 meter ovenfor tjernet/elva. Feltet består av ca. 15- 20 figurer, mange vanskelige å definere. Hovedmengden kan med godvilje defineres som hjortedyr. Der finnes også en båt og ei nise, samt streker og udefinerbare figurer. Mange av figurene er ikke "ferdigstilla". Huggesporene er ganske breie, varierer mellom 0,5 og 2 cm. Feltet er oppmalt med hvit maling, og dette er ikke særlig pent utført. Noen av de malte figurene stemmer heller ikke med Povl Simonsens kalkeringer fra 1958. Feltet er oppmalt med hvit maling. Feltet er i dag ganske sterkt overgrodd av sigdmose og har mange forvitringsskader. Bergarten er svak og brekker lett opp ved mekanisk påvirkning.Det finnes et par hytter i nærmiljøet som bruker området til opplagring for robåt. Dette er svært uheldig. Det er også en sti som løper over feltet. Denne brukes av hyttefolket i forbindelse med ferdsel langs vatnet/elva. Feltet ble funnet av Johan C. Johansen (Kalle) da han en solvarm søndag før slåtten i 1948 etter å ha tatt et vannbad under solbadet befølte "Vasshalsen" med fingrene på sin høyre hånd.
Funnkartet nr. 1. Funnstad for B 12042, flintspjut. Spjutet vart funne i Marihola tett sør for knausen i delet med Olsvoll, 2 m nord for Olsvollsvegen. Hola var som ei seng attmed berget. Spjutet låg 30 cm djupt.
Funnkartet nr. 1. Funnstad for B 8693, yja. kleberbolle. Han vart funne i ein åkerlapp på Eiriksholmen (Vassholmen) i Nesvatnet under gnr. 45, bnr. 1, Oplysningsvæsenets Fond. Tilvekst i B. M. Årbok 1935.
Beskrivelse fra lokalitet:
Skraper av flint funnet i 1946 av Knut Sveinunggard dy, 3587 Skurdalen, ca 300m V for langetjønnbekken i stien fra Tuva turisthytte til Grønenuten. Reg. sammen med andre funn som museumsnr. C56126.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Knut Sveinunggard har i perioden 1945-1999 plukket opp tilsammen 23 steinartefakter på den samme lokaliteten.
Funnkartet nr. 4. Funnstad for B 11648, skaftholøks frå steinalder funne i hovudgrøfta i eit utmarkstykke under bnr. 6. Staden er beint ned for toppen av knausen i nord for stykket.
Funnkartet nr. 1. Funnstad for B 11634, eja. klebergryte. Gryta vart funne i nedste gjerdestykket i ei utvida grøft der det alltid har gått ein bekk, 10-15 m vest for riksvegen. Bekken vart overdekt det året gryta vart funnen, ca. 1925.