B 8908, flintodd. Funne i ei røys på gnr. 30, bnr. 1. Tilvekst i B. M. Årbok 1937. Museets hovedkatalog: Flintspiss av hovedform GJESSING: Rogalands Stenalder fig. 206. Bladets konturer noget mere buet. Både blad og tange er meget tynne. Det ytterste av odden mangler, ellers er stykket helt, 12,5 cm langt. Funnet i en røys av små løftestein på Vågsnes, Hordabø s., Manger pgd., Hordaland, g.nr. 29-30. (8908).
B 8909, skor av tre spannforma leirkrukker frå folkevandringstid. Funne på ymse stader på same bruk. Tilvekst i B. M. Årbok 1937. Museets hovedkatalog: Fund fra samme gård Vågsnes, Manger pgd., Hordaland. a. Skår av spannformet lerkar meget nær beslektet med BØE: Jernalderens Keramikk fig. 281. Som dette har det cylindrisk form med skråskåret rand og munningslist. Dekorasjonen er også i hovedsaken den samme: horisontalt linjebånd under randen og nede ved bunnen, og på siden sik-sak linjer mellem vertikale linjebånd, alt utført med en firetannet kam. Karet er nokså tynt, godset sterkt blandet med finrevet asbest. Skårene har latt sig sette sammen til to større stykker av rand og side samt et stykke av siden fra bunnen og opover. Høiden har vært ca. 11,3 cm. b. Skår av spannformet lerkar, meget nær beslektet med foregående i form og dekor. Godsets sammensetning er omtrent den samme. Størrelse uviss. c. Skår av spannformet lerkar nær beslektet med BØE: Keramikk fig. 301. Dekorasjonen følger samme skjema: en horisontal stempelbord mellem linjebånd og derunder vertikale linjegrupper. Feltene mellem disse er dog på vårt kar glatte. Størrelse ubestemmelig. Funnet ved nybrot. Skårene lå spredt utover på to forskjellige steder under flat mark uten tegn til gravanlegg. (8909).
To ulike områder hvor det ble påvist bryggestein. Det er 20 m mellom de to bryggesteinsforekomstene. Det sørligste ligger i den sørvestlige delen av sjakta og består tilsynelatende av to områder bryggestein beliggende helt inntil hverandre, hvorav det ene er blandet med trekull mens det andre inneholder lite eller intet trekull. Den delen av steinlaget som ble avdekket måler om lag 7,5 x 6,0 m. Det nordligst beliggende bryggesteinslaget ligger i nordøstenden av sjakta i et vått myrsøkk. Det er myrtorv både over og under steinlaget som er blandet med trekull. Den synlige delen av steinlaget måler om lag 5,0 x 3,5 m. Ei moderne steinfylt grøft skjærer inn i steinlaget i V.
2000: R1: Gravrøys. Klart markert, steinblandet rundrøys. Diameter ca. 8 m, høyde ca 0,4 m. Består av hodestore stein og mer kantete større blandingsstein. Bevokst med noen større løvtrær og kratt.
2002: Gravrøysa ble undersøkt av KHM. Graven har vært ei jordblandet røys der steinpakningen har vært 12,8 meter i diameter og 0,7 meter høy. Den var anlagt på fast fjell og hadde ingen sikre spor etter en kantkjede.
Nær sentrum av røysa ble det avdekket et gravkammer byd av leirskiferheller. Her lå det brente bein og keramikkskår, og like nord for kammeret lå det en rakekniv med S-formet håndtak.
En sekundærgrav lå like sør for gravkammeret. Den inneholdt også brente bein, keramikkskår og en rakekniv.
Umiddelbart sør for røysa ble det avdekket en halvsirkelformet steinpakning som målte 4,8 x 6 meter. Steinene lå delvis i et opptil 20 cm tykt kulturlag hvor det ble gjort funn av blant annet flintavslag, brent leire, brente dyrebein, keramikk og en naturlig formet stein med form som en fotsåle. På en hylle i kulturlaget lå det en steinblokk med fotsålefigurer (enkeltminne 2).
2002: Helleristningsstein av ringerikssandstein med lengde 55 cm bredde 30 cm og tykkelse 14 cm.
Steinen har en avrundet og en flat side som er en bruddflate. På den flate siden er det med prikkhuggingsteknikk risset inn to parallelt stilte fotsåler med doble tverrstreker. På steinens avrundede side er det en del streker, parallelle streker, mønstre og groper som sannsynligvis er menneskeskapte. Blant disse er en uregelmessig rektangulær figur som måler 20 cm x 9,5 cm, et kryss, en timeglassformet figur og en del groper med diameter på opp til 0,6 cm. Noen av disse er utvilsomt menneskeskapte, uten at en nærmere tolkning kan gis.
2007: På en østvendt hylle i fjellet ut mot en bratt skrent, i en steinpakning inntil gravrøysa ble det funnet en 55 cm lang og 30 cm bred steinblokk med fotsålefigurer. Steinen lå i kulturlaget med figurene vendt ned, og den var dekket av jord og torv. Helleristningen besto av to parallelle fotsålefigurer med doble tverrstreker, utført i prikkhuggingsteknikk. Blokka var en halv rundkamp; 14 cm på det tykkeste. Figurene var hogd inn på en glatt overflate som først ble antatt å være slipt. Etter en geologisk vurdering ble det brakt på det rene at bruddflaten skyldes leirmineraler som har gitt en svakhetssone i steinen . Overflaten viste ikke tegn på forvitring. Figurene var hugget relativt grunt, huggesporene var lite sammenhengende, og de ga inntrykk av å være lite nøyaktig utført.
På den andre siden av steinen er det andre motiver. De har en helt annen karakter både i motivvalg og teknisk utførelse. Her finnes streker og geometriske figurer; en rektangelfigur, kryss, linjer, men også naturlige små groper. Enkelte av figurene er helt klart menneskeskapte; andre skapt av naturen. Denne overflaten er forvitret, og det er tydelig at steinen har ligget eksponert gjennom en tid. Geometriske figurer, linjer og streker er ikke ukjent på bronsealderens helleristninger. De er både hugget eller risset inn. Det er svært vanskelig å ha en klar formening om rissingene på den ene siden skal sees i direkte sammenheng med fotsålefigurene eller ikke.
Klebersteinsbrudd. Bruddet har spor fra antatt vikingtid med tre mindre bruddstreder, men er hovesakelig påvirket av drift på bygningsstein til Fredriksten festning i perioden 1661-1760.
Desember 2022: Kartavgrensingen er endret etter befaringer i september og desember 2022. Tidligere viste lokaliteten til hele skråningen med bruddspor; de fleste fra uttak av bygningsstein til Fredriksten festning på 16- og 1700-tallet. Nå er dette delt opp i to lokaliteter: Denne (id 90703) viser kun området med karemner og andre huggespor fra vikingtid. Bruddaktiviteten fra 1600- og 1700-tallet er skilt ut som egen lokalitet (id 296300).
Det var i 2022 svært dårlige innmålingsforhold på stedet. Kartavgrensingen er derfor gjort delvis ut fra eksisterende punktmarkering i Askeladden (nå slettet), skisser i rapporten og innmålinger på stedet. Dersom vegetasjonen i skråningen på noe tidspunkt fjernes, må kleberbruddet fra vikingtid måles inn på nytt.