Hulvei A1 er til dels kraftig markert, og har opptil tre parallelle løp. Det er ca 10 meter mellom løpene. Profilen er klart U-formet. Hulveien starter i sør like nord for stien. Her er hulveien på sitt mest utydelige, men tre løp med ca. 10 meters mellomrom kan ses. Undergrunnen er her tørr og veldrenert (derfor mindre synlig?). Videre nordover blir løpene mer tydelige i terrenget; her er hulveien ca. 1,0 m bred og ca. 0,40 m dyp. Ca. 20 m Sfor høyspentledningen blir de tre hulveiløpene mer synlige. Her er undergrunnen mer fuktig og myrlent og bunnen av hulveien er dekket av vannsig. Bredden er her opptil 2,0 m og dybden ca. 0,40 m. Hulveiløpene fortsetter N-over til de er ca. 20 m S for grusveien.
Lokaliteten består av funn av 22 flintavslag samt 1 anleggspor. Utenom et flintavslag som ble funnet i løsmassen, er anlegget og de øvrige flintfunnene konsentrert til et 8x3 meter stort område. Anleggsporet består av et torvaktig fyllskift med spor av trekull. Et flintavslag ble funnet i toppen av anlegget. Ellers ble 19 av flintavslagene funnet innenfor et lite område i toppen av den gulbeige undergrunnssanden. Da de første bitene ble funnet, ble det skrapet forsiktig i undergrunnen med graveskje og flere flintbiter dukket opp. Det er trolig at dyrkningsaktivitet i området har ødelagt deler av steinalderlokaliteten, men at rester etter lokaliteten fremdeles er bevart i overgangen mellom dyrkingslaget og undergrunnen.
Haugen er rund og ca 6m i diameter, og ca 0,7m høy, men noe uklart avgrenset. Den ser ut til å bestå av jord og stein, og er bevokst med løvtrær og kan være fra JA. Særlig i SØ er det en del stein. Haugen kan være naturdannelse. Det finnes mange små knauser i området, men de fleste av disse har en avlang fasong og består av fjell. haugen likner ikke på noen av disse.
Hulveien er godt synlig i terrenget, som en opptil 1 m dyp og 3 m bred forsenkning i terrenget, og kan være fra middelalder. Den svinger mot SV, og går fra plenområdet sør for Spesialsykehuset for epilepsi, ca. 20 m oppver en liten bakke, og forsvinner på en naturlig flate litt høyere oppe. Et stykke ut på denne flaten ser veien ut til å fortsette som en liten sti.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hulvei.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Jernverksveien har fått dette navnet fordi den knyttes til ferdsel i forbindelse med jernverket på Dikemark som ble starte opp her i 1697. I den østre enden er veien ca 0,3 m dyp, mens bredden i bunnen av veien er på ca 1,0m. Veien er lett å følge vestover, den blir dypere og dypere ned mot et bekkefar som veien krysser. Dett er hulveiens dypeste og bredeste parti. Ned mot bekken her går det også et parallelt veifar som er grunnere og smalere. På andre siden av bekken stiger terrenget igjen, og veien er meget tydelig. Veien er her opptil 1,6m dyp og bredden opptil 1,2m. Her er det også et smalere og grunnere sidefar. På toppen av denne skråningen flater terrenget ut, og her krysses den av en nyere traktorvei. Hulveien fortsetter her inn i en tettere skog og hvor sporet er mye vanskeligere å følge. Veien kan likevel følges fra til en større åpen plass, tømmervelte. Denne plassen ligger inntil en traktorvei som går nord-syd og som i nord går fram til den dyrkede marka sør for tunet på Poverud. På den andre siden av denne traktorveien blir hulveien igjen svært tydelig, idet terrenget faller av vestover mot et nytt bekkefar, Her er hulveien opptil 0,6m dyp og inntil 1,2m bred i bunnen. Her synes veien å ha fulgt bekkedraget/myrdraget noen meter mot nord. Her kan det ha vært en kavlbru. Ut av dette våte området går veifaret mot nordvest, her er veien ca 0,3m bred og 0,6 med dyp. Videre sees veien som en flate i en nordvendt skråning, før den igjen får hulveipreg som kan følges helt fram til en traktorvei nedenfor og nord for hytta Ulvegløtt. Den nye traktorveien har fjernet sporene av hulveien, men hulveien gjenfinnes ca 75m lenger vest. På den andre siden av et bekkefar her går hulveien sør for og parallelt med den nye traktorveien. Her er det også to hulveifar, det ene mye dypere og bredere enn det andre. hulveien kan følges fram til der den nye traktorvegen svinger skarpt mot nord i retning skogsbilveien som går fra Ulven gård i Lier til Kjenner koblingssatsjon.
Gårdsgrunn, 1, middelalder/nyere tid. Lengde ca. 30 m Ø-V, bredde ca. 30 m N-S. Høyde ca. 1,5 m. Dårlig markert, vanskelig å se, men sees p.g.a. tett vegetasjon. Potetland over gårdshaugen.