Midt inne i den knausete skogsmarken ligger en liten N-S-orientert,brattsidet kolle som utgjør en:Bygdeborg. Sidene i V-N-Ø er stupbratte. Langs Ø-side to mindreskar, som lengst SV begynner i dalbunnen og hever seg inn mottopplatået i NØ-lig retning, avbrudt av 3-4m høye loddrette berg-hyller. Fra N-lig dalbunn et meget trangt rettsidet skar maks br0,5m, som hever seg bratt inn mot toppen.Borgens indre område dannes av en N-S-gående rygg med et tydeligsøkk midt i topplatået, hvor vannsamling ville la seg gjøre.Skaret lengst N kan følges over hele platået.Bevoksning er noe sparsom, men enkelte gran- og furutrær med littløvkratt dekker platået unntatt de høyeste knauser.Indre områdets utstrekning: N-S 68m, Ø-V 50m. Kollens S-side er en glattslipt berghelling. Antatt hellingsvinkel30 grader. Fra SV-ligste stup og i Ø-lig retning, en sterkt utrast mur somender langt Ø på ein Ø-vendt hylle, som faller stupbratt av motdalbunnen. Muren lagt opp av løssprengte bruddstein fra knatten,deriblant noen meget store flatsidede blokker.Fra V er den ikke synlig i 4m's lengde. Trer så frem nærmest somsammenkastet røys i 2m's lengde. Herfra har muren seget/rast ned-over berget, og mye av materialet ligger spredt nedover bergsiden,sperret av store blokker. Noen småstein markerer murens opprinnelige leie.Etter 5m skråner muren opp til opprinnelig nivå. Her pent tørr-murt i 2 lag, 2m l (h 1m). Toppen av denne delen flater ut inn-over i 1,5m's bredde. Videre fortsetter den 2-3m med enkeltespredte stein. De siste 3m ut mot stupbratt heng - helt forsvunnet.Maks h ved tørrmuringen 1m, ellers fra 0,2-0,5m.Maks br ved tørrmuringen 1,5m, ellers fra 0,3-0,7m. Man kunne ikke konstatere noen port eller tydelig sti inn fra N,men det glatte, lett bestigelige berget vil ikke etterlate videre spor. De andre adkomstmulighetene langs V-siden og fra N har ingenspor etter forskansning - det forutsettes at slike anlegg måha eksistert. Bygdeborgen ble påvist av postmester Kolbjørn Slettsjø, 3272 Kvelde.Han gikk på forhånd ut fra at det her dreide seg om bjørnestilling- iflg ham skal borgmuren ha vært brukt som det i nyere tid.
Rund dyregrav. Gjengrodd med einer. Veggene synes nokså rette.Ingen synlige stein. N for grava er en bratt skråning.D 3m, dybde 1m. ANMERKNINGER R'es ved ajourføring
Flaten er naturleg avgrensa i nord og aust gjennom ein bratt fjellskrent. I sør er det ein overgang til bakken nedanfor som kan danne ein topografisk avgrensing av lokalitetsområdet. Området får slik ein storleik på vel 150 kvadratmeter. Jamføring med data frå registreringa til Bergsvik i 1988 kan dette vera ein del av lokalitet B14513, men denne ligg vel 10 meter lenger vest og noko lågare. Det er tatt to prøvestikk på flaten og begge har gjeve ein tredelt lagdeling. Rett under torva er det observert eit relativt plastisk lag av mørk fuktig jord - trekolhaldig. Dette laget er vel 20 cm tjukt. Under dette er eit brungrått sandlag som ikkje er funnførande. Det mørke trekolhaldige laget i prøvestikka kan ut i frå funna sjåast på som eit kulturlag. I det funnførande prøvestikket frå registreringane i 1988 er det rapportert (Bergsvik 1991:116) om at funnførande lag er grus.
Stratigrafien på funnstaden viser at ein har eit vel 10 cm tjukt torvlag i søraustre del av lokaliteten, som aukar i tjukne i prøvestikk 3 og 4 (her er det vel 20 cm tjukt). Under dette har ein eit 10-15 cm tjukt lag av sand, stein, trekol og anna organisk materiale. Dette laget er funnførande og ein må difor kunne sjå dette som eit kulturlag, dvs. eit stratigrafisk avskilt lag med funn av steinartefakter, trekol og hasselnøtskal. Under dette har ein eit lag av grov sand og stein. I dette laget er det ikkje funn i sørvestre del, men i nordvest er det funn i øvre del av dette laget. Det er likevel mykje truleg at dette laget er steril undergrunn, som funna i nordvestre del er trakka ned i. Dette er og den delen av lokaliteten, der slitasjen og må ha vore størst.