Overhengende bergvegg er omlag 8-10m høy, løper SSV-NNØ, hvilket vil si at helleren er sør til sørvestvendt. Tre store blokker i sørvest, sør og nordøst danner et fint, avgrenset rom innunder helleren. Ur helt i NØ. Ikke hele rommet synes like gunstig som boflate. Noe ulendt i SV, slik at rimelig boareal strekker seg omlag 5m langs bergveggen og opp til 4m ut fra denne. Grasvokst. Mellom to av blokkene dannes et fint inngangsparti som synes å kunne være noe tilrettelagt ved grov steinlegging. Helleren ligger omlag 60 m.o.h. Tre prøvestikk ble forsøkt tatt. Ingen funn ble gjort i noen av de tre stikkene. Markerte humusholdige sjikt inneholdende mye trekull vitner imidlertid om bruk over tid. Verken stikk B eller C ble gravet til bunns grunnet store stein.
Steinaldertuft markert som forsenkning i strandvollen, diffus men likevel relativt tydelig rektangulær form på overflaten. Orientert NV-SØ. Indre mål 4,5 x 4,3 m, 0,3 m dyp.
Den SV-NØ-orienterte haugen ligger ca. 200m SSV for husene på Stølen/Stien, ved kanten av ei myr, kort før berget går ned mot fjorden i øst. Høyden over fjorden er vel omlag 30m, avstanden 70m. Den framstår som en kanskje 4m høy, vel 25m lang rygg som glir over i en lavere sådan, vel 12m lang, total lengde nær 40m. Haugen er utvilsomt en naturlig avsatt grusrygg. Flere grus- og sandavsetninger finnes i området. Fra sjøen kan ryggen ha framstått som et tilsynelatende storslått gravminne. NB: en kan likevel ikke utelukke at det skulle kunne eksistere en grav i denne haugen, selv om denne er naturlig.
Steinaldertuft, tilnærmet kvadratisk forsenkning orientert N-S. Langveggen mot sjøen. Indre mål 3,8 x 3,0 m, dybde opptil 0,5 m. Ei grøft er gravd tvers igjennom tufta.
Ved registreringa 10. november 2004 kunne to skipsfigurar observerast. Her kan nok vere fleire figurar, men desse var ikkje synlege då denne registreringa vart gjennomført.
Steinaldertuft, tilnærmet rektangulær forsenkning i strandvollen. Orientert N-S med langveggen mot sjøen. Indre mål 5,6 x 5,3 m, opptil 0,8 m dyp. Tufta har flate voller, lav voll mot sjøen og ligger voll i voll med steinaldertufta enkeltminne 5.
Det vart grave fire prøvestikk i dette området. I to prøvestikk attmed bekken bestod undergrunnen berre av myrjord. Ved berget i sør vart det ved bruk av sondèrbor påvist lausmassar og trekol i undergrunnen. Dette er eit lite og klart avgrensa område, som ligg noko høgare enn området ved bekken, og som òg er avgrensa mot nord av store og mellomstore steinar. Her vart det grave to prøvestikk,men berre eit av desse var funnførande (PS1). I prøvestikk 1 kunne det skiljast ut tre distinkte lag: 1) torv (om lag 15 cm), 2) trekollag (om lag 5 cm; funnførande) og 3) eit sand og gruslag som òg inneheldt nokre trekolbitar. Det vart gjort eitt funn av eit grått flintavslag i lag 2. Frå dette trekollaget vart det tatt ut ein dateringsprøve. Denne gav ei C14-datering til år 1795 ± 65 BP (T17073), med ei kalibrert datering til tidsrommet 140 ¿ 335 e. Kr. Dei analyserte treslaga var bjørk, hassel, eik og furu. To meter vest for PS1 vart det òg grave eit prøvestikk. Her vart det ikkje gjort funn, og trekollaget (lag 2) kunne heller ikkje påvisast. Dette er viktig, då lag 2 i PS1 difor ikkje kan tolkast som eit avsviingslag, men heller som ein mogleg eldstad. Dette er ein særs liten lokalitet, avgrensa av berg mot sør og myr mot nord. I aust kunne lokaliteten ikkje avgrensast, då det ligg store steinblokkar her. I vest vart det grave eit funntomt prøvestikk. Totalt måler lokaliteten om lag 3 x 6 meter N-S. I jernalder har havnivået stått nokre meter høgare enn det gjer i dag. På kartet kan ein sjå at med eit havnivå på om lag 5 meter over dagens har det vore ei vik nett nedanfor (vest for)lokaliteten. Han ligg godt skjerma mot vêr og vind.
Steinaldertuft markert som en tilnærmet rektangulær forsenkning i strandvollen. Orientert N-S med langveggen mot sjøen. Indre mål 3,8 x 2,5 m, opptil 0,7 m dyp.
I skråninga nord for dette myrdraget vart det grave fire negative prøvestikk. På eit lite platå lengst mot søraust vart det og grave fire prøvestikk. I to av desse prøvestikka vart det gjort funn av gjenstandar som kan daterast til steinbrukande tid. I prøvestikk 1 (PS1) vart det funne ein ryggflekke og seksten avslag av flint. I prøvestikk 2 (PS2) vart det funne eit avslag av bergkrystall. Det vart òg tatt ut ein trekolprøve frå lag 2 i PS1. Denne vart sendt til NTNU i Trondheim for C14-datering. Ut frå topografien og dei tomme prøvestikka, ser ein at dette er ein liten lokalitet. I storleik er han om lag 4 x 6 meter N-S. Truleg har dette vore eit såkalla aktivitetsområde. Frå prøvestikk 1 vart det tatt ut ei trekolprøve. Denne vart datert til ca. 1935 ± 50 BP, dvs. innanfor tidsommet 25 - 130 e. Kr. (som er innanfor perioden Romartid). Dette er ei datering som ikkje stemmer med ei datering til steinalder av funna som vart gjort på lokaliteten. Det er difor truleg at trekollaget (lag 2) anten representerar avsviing i samband med dyrking eller ein skogbrann i området. Men ein kan ikkje sjå bort frå at prøven kan vere frå ein eldstad frå romartid. Lokaliteten ligg i dag på mellom 15 - 20 moh. Dersom ein antar at lokaliteten i si tid låg i nærleiken av strandkanten, kan dette tyde på at han må daterast til ein gong i eldre steinalder. Men ein kan ikkje seie noko meir nøyaktig enn dette. Funnmaterialet frå lokaliteten er så sparsamt at det vanskeleg lar seg gjere å datere han anna enn til steinalder generelt. Dette passer òg godt med plasseringa av lokaliteten i høve til førhistorisk havnivå.
Steinaldertuft markert som tilnærmet rektangulær forsenkning i strandvollen, orientert N-S med langveggen mot sjøen. Indre mål 4,7 x 3,2 m, opptil 0,8 m dyp. Ligger voll i voll med steinaldertufta enkeltminne 3.