Det ble registrert 3 røyser av Parelius nær tuftene som ikke er tatt med på han skisse over tuftene. Disse tre ble gjenfunnet og gitt betegnelsen P + nummer (Parelius + nummer).
P1 skal ifølge Parelius være den største røysa i dette feltet, og være plassert på en naturlig høyde. Han observerte også et kvadratisk søkk på toppen av røysa. Det var ikke enkelt å se røysa i 2012. Ved hjelp av Parelius sine opplysninger kan en ane at det her kan være lagt opp stein. Det er også mulig å ane et søkk på toppen. En vet det er denne Parelius mener ved å sammenligne han bilde gra 1966. P1 ser ut til å være urørt av tiltaka i 1984, men det begynner å vokse omm sitkagran også her.
Det ble registrert 3 røyser av Parelius nær tuftene, som ikke ble tatt med på skissen over tuftene. Disse 3 er gjenfunnet, og gitt betegnelsene P + nummer (Parelius + nummer).
P2 ligger der Parelius skildret at den skulle ligge, ca 20 m øst for røys 1. Det er gravd ei grøft helt frem til den, men stopper rett før. P2 ser derfor urørt ut. Den er høy og rundoval. Overvokst av gress og røtter. Den ligger halvveis inne i plantefeltet. Kyrne har laget sti som følger røysas nedre kant mot S. Tråkket ser ikke ut til å ha virket inn på selve røysa.
Ligg innanfor og delvis under gjerdet til Rothaugen. Kun nevnt av Parelius, og kartfest på A.Windstad si skisse. Er stor i diameter og synleg, skiljer seg ut med annan type lyng på overflata. Muligens er dette to røyser tett inntil kvarandre.
Næraste røysa til sjølve Ingridsteinen, like vest for den. Skiljer seg ut med annan type lyng på overflata. 7 meter i diameter og 1,2 m høg. Skal vere ei grøft tvers over Ø/V.
Kun nevnt av Parelius, og kartfest i A.Windstad si skisse. Ligg i østskrånande terreng like ved stien. Skiljer seg ut med annan type lyng på overflata.