Lok 7 ligger S i område 1 svakt hellende terreng mot V og NV. I S er den avgrenset av et Ø-V gående høydedrag som også gir god ly. I SØ stiger landskapet oppover, noe som gir en viss ly herfra også. Lokalitetsflaten er fuktig og bevokst med gress/gresstuer og brakbusker. Den er omkranset av en del større furutrær. Mot V og N er det store myrområder hvor havet tidligere har stått, og lokaliteten er også orientert denne veien. Antatt lokalitetsutbredelse: 180m2. Lokaliteten ligger på mellom 55 og 58 moh. Det ble tatt ni prøvestikk, sju av dem var positive. Samla antall funn er 15. Av de 15 flintavslagene som ble funnet på lokaliteten var 14 vannrullet. Dette tyder på at lokaliteten kan ha lagt svært utsatt til i strandsonen, både når den var bebodd og spesielt etter at den var forlatt, da det ikke kan være snakk om en stor transgresjon siden den ligger på mellom 55 og 58 moh. Flaten var også svært fuktig i dag, med mye vanntilsig og små bekkedannelser, slik at noe av vannpåvirkningen kan skyldes dette, men det mest trolige er at der er strandrullet. UT fra høyde over havet er lokaliteten trolig fra eldre steinalder.
Lok 8 ligger lengst SV på flaten. Den ligger eksponert for vær og vind i alle andre retninger utenom SØ og VSV, hvor høydedraget svinger litt. Det er omtrent i denne svingen på høydedraget at lok 8 ligger. Mot V og N er det store åpne myrer. Hele flaten er gress- og lyngkledd med spredt furuvegetasjon. Antatt lokalitetsutbredelse: 64m2. På lokaliteten ble det tatt 9 prøvestikk, hvorav 3 var positive. Tilsammen ble det funnet 48 funn. Lok 8 ligger i nær relasjon til lok 9 og 10, men kan trolig sees på som en egen lokalitet pga flere negative prøvestikk mot lok 9. Regner vi lokaliteten som stranbunden når den var i bruk vil en ca datering utifra strandlinjekurven være 9600 BP, dvs tidligmesolitikum.
Lok 9 ligger på samme flate som lok 8, men sentrum av lokaliteten ligger ca 40m NØ for lok 8. Lok 9 ligger mulig enda mer eksponert for vær og vind i og med at høydedraget i VSV som gav lok 8 litt skjul, ligger for langt unna lok 9 til å gi noe særlig ly. Ca 20m mot N faller terrenget brått noen meter, noe som gir en naturlig avgrensing av lokaliteten. Nedenfor dette fallet flater terrenget ut igjen. Vi fortsatte systematisk å sjakte her, men det meste var negativt. Av lok 8, 9 og 10 er 9 den desidert største. Også den som kan være vanskeligst å avgrense. Avgrensingen i N og S er helt klar, med den naturlige grensen i N og negative stikk samt stigende terreng i S. Det er i Ø, mot lok 8 og i V, mot lok 10 at problemene melder seg. Lok 9 kan således representere flere mindre lokaliteter, eventuelt flere bosetningsfaser. Lokaliteten ligger mellom ca 49-53 moh. Antatt lokalitetesutbredelse 500-600 m2. Det bel i alt tatt 21 prøvestikk på lok 9. 15 av disse var positive. Tilsammen ble det funnet 88 funn. Lok 9 er som sagt vanskelig å avgrense skikkelig. Det er mange positive prøvestikk med relaltivt mange funn, men med en uklar avgrensing mot Ø og V, dvs mot lok 8 og 10. Etter 39 prøvestikk fikk vi en noenlunde kontroll med hvilken utstrekning lokalitetene hadde. Antatt datering til eldre stienalder på samme grunnlag som lok 8.
Lok 10 ligger på samme flate som lok 8 og 9. Sentrum (merkepinne) av lok 10 ligger ca 25m ØNØ for sentrum av lok 9. I N faller terrenget brått etter ca 15-20m, og utgjør her som på lok 9 en naturlig avgrensing. Vi har også stukket nedenfor lok10. I S, SØ og Ø er lokaliteten avgrenset av negative stikk. Mot S og SØ, bak de negative stikkene, går det SV-NØ gående høydedraget. Antatt lokalitetsutbredelse: 140m2. Lokalitet 10 ligger på ca 52-53 moh. Det ble tatt 8 prøvestik, horav 6 var positive. Som avgrensing mot lok 9 ble et negativt stikk brukt. Det ble tilsammen funnet 54 funn. Lokaliteten er avgrenset i N, Ø og S med negative stikk og naturlige avgrensninger. Mot V (mot lok 9) er den delvis avgrenset av et negativt stikk og to stikk med kun ett funn i hver. Antatt alder er tidligmesolitikum på bakgrunn av strandlinjekurven.
Lok 11 ligger Ø i område 1 på en lynkledd flate med spredte furutrær. Den ligger ca 35m SSV for Kalvheiane 5 som vitenskapsmuseet gravde i 1993-94. Lokaliteten ligger i le for N av en lav høyde. Den ligger orientert mot Ø, hvor flaten etter noen meter begynner å helle svakt nedover. I S og SØ stiger terrenget oppover mot Stornavarhaugen. Antatt lokalitetsutbredelse: 45m2. Lokalitten ligge på mellom 56 og 58 moh. Det ble tatt 13 prøvestikk ved lok 11, tre av dem var positive. Samla antall funn er 152. Lokaliteten virker relativt liten og konsentrert, men med en høy funnfrekvens. Antatt alder er tidligmesolitikum på bakgrunn av strandlinjekurve og Kalvheiane 5.
Lok 12 (og 13) ligger NØ i område 2 i slakt hellende terreng i overgang mellom myr og stigning til neste myrterrasse. Den ligger SSV-vendt med god ly fra N. Lokaliteten ligger i SØ - delen av område 2, på sørsiden av Stornavarhaugen. Utenfor lokaliteten har det gått en Ø-V orientert fjordarm. Lokaltieten ligger på mellom 76 og 79 moh. Antatt lokalitetesutbredelse 80-90 m2. Det ble tatt 11 prøvestikk på lok 12, der 9 av dem var mer elelr mindre positive. Noen usikre. Tilsammen ble det funnet 18 funn. Vi fant bare minerogen masse i et smalt belte i overgangen mellom to myrer. Lenger utpå flaten før den feller ned mot hovedmyren var det bare torv på fjell. Vi stakk også på myren rett over rett N for lokaliteten. Vi klarte ikke å finne noen konsetnrasjoner av funn og de funnene vi hadde var få og dårlige. Det har kanskje foregått en utvasking av løsmassene og med dette ødelagt lokaliteten.
Lok 13 ligger ca 28m VSV for lok 12 og er avgresnet fra denne ved tre negative prøvestikk. Alle forhold er lik lok 12, bortsett fra at vi har ingen sjakter eller prøvestikk uten vann. Antatt lokalitetsutbredelse: 55m2. Lokaliteten ligger på mellom 76 og 79 moh. Antatt lokalitetsutbredelse 55 m2. Det ble tatt 10 prøvestikk, 4 positive. Det var lite funn i hvert stikk og vi fant ingen konsentrasjoner. Løsmasseproblematikken var den samme som på lok 12 rett bortenfor. Det virker skrint og ødelagt. Tilsammen ble det funnet 7 funn.
Lok 14 ligger V i område 2 på et lite lyngkledd og furubevokst nes, orientert ut mot myrene i VSV og i S. I NØ stiger terrenget oppover mot et høydedrag, noe som gir god ly for vær og vind. I NV og VNV skråner terrenget kraftig etter ca 20-25m, ned mot Seterbekken. Det har gått fjordarmer inn på begge sider av lokaliteten. Den er spesielt utsatt for vestavind. Antatt lokalitetsutbredelse: 7m2. Lokaliteten ligger på ca 64 moh. Det ble tatt to prøvestikk på lokaliteten, to var positive. Det ble tatt flere i nærheten. Alle negative. Tilsammen ble det funnet 22 flint. Hele flaten rundt grøten med de positive stikkene var beplantet av trær. NØ for lokaliteten hvor terrenget skråner oppover ble det tatt fire negative stikk. Det virker som lokaliteten er liten og at den er konsentrert i umiddelbar nærhet av grøften, og at den derfor er ganske ødelagt av denne. Antar at lok 14 er den samme som Seterbekken 4.
Ved en tidligere befaring på stedet ble det gjort oppmerksom på at det like ØSØ for naustrekka i planområdet er blitt gjort funn av slagg i veiskjæringa på den nye grusvegen ned til nausta. Ved denne undersøkelsen kunne det raskt konstateres at det lå tappeslagg og brent leire spredt utover veigrøfta over et ca 8m bredt område . Ved opprensk av skjæringen her ble det konstatert at slagget lå like under overflaten på ca 5cm dybde. Etter prøvestikking ble det raskt avgrenset en funnkonsentrasjon ved en steinpakning ved PS MS 10. Her lå det også store slaggblokker rett under torva. Det ble funnet lite kull i området (skrint), men i MS 10 var det kull i det funnførende laget med slagg og brent leire slik at en kunne ta ut en C14 prøve her. Steinpakningen sentralt på lokaliteten er tilnærmet sirkulær og måler ca 5,5m i diameter. Det ble totalt tatt to positive prøvestikk på stedet, samt gjort løsfunn fra veigrøfta like nordvest for lokaliteten. Lokaliteten ble videre avgrenset av negative prøvestikk mot øst, sør og vest. Lenger ned mot sjøen i nord var undergrunnen meget skrinn, samt at utkastmasse fra veien var lagt opp her.