Oval form med utkastvoll ned mot myra. Massive kullag ble påvist i bunnen og i vollene av gropa. Ytre diam. er 3,9 m, indre diam. er 2,1m. Dybde ca. 0,7m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig kvartsuttak
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Uttak for kvarts ligger i et vertikalt fremspring og selve kvartsuttaket er på 2 x 3 m. Fremspringet har en vertikal høyde på ca 9m. Innenfor dette område er samtlige av de nedre kvartsårer tømt, og samtlige hadde "sår" etter uttaket. Kvartsårer som var høyere oppe og mer utilgjengelige på utspringet, virker intakte og urørte.
Kullmile, ligger på topp av haug. Forstyrret av veg i sørøst, samt opplagte masser. Flat, forholdsvis rund flate, noe ujevn. Ingen klar nedgravning eller forhøyning, bortsett fra i nordre del hvor en svarkt markert kant avgrenser flata. Kull påvist over hele toppen, med sandlag oppå. Diameter ca. 12 m. I nordre kant, mot vått søkkinnenfor ligger ei grop, også med kull nedi. Gropa er avlang med voll rundt. Indre lengde nø-sv: 1,6 m, bredde: ca. 1 m, dybde ca. 0,25 m.
Kullgropa ligger i overkant av ei myr og har utkastvoll ned mot myra i syd. Lengderetning på gropa er øst/vest med en markert nedgraving i forkant mot øst. Ytre diam. er 7,7 x 7,3 m, mens indre er 4,0 x 3,8m. Dybden er ca. 0,9m. Nedgravinga målte ca. 0,7x0,7m i diameter. Ibunnen og vollen i kullgropa bøe det funnet et massivt kullag.
Den moglege gravhaugen ligg som nevnt på båe sider av steingarden, på vestsida bnr 1 er den heilt utoverpløgd, ein kan sjå berre ei svak forhøyning. På austsida, der truleg også storparten av haugen ligg, er den opp til ca 75cm høg. Den har skap som ein langhaug og er 11m lang orientert i SSA - NNV retning. Orienteringa på haugen er slik at den vanskeleg kan forståast som natur, naturlege forhøyningar elles fyl retninga til dalen. Tverrmålet om lag på det breiaste er 6m (inkl. steingard). Det er ein noko steinblanda jordhaug. Stein kan kjennast med jordbor, men elles er lite eller inkje stein synleg i dagen. I sørenden på bnr 4 ligg innmot steingarden ein mindre dunge små rydningsstein. Den moglege langhaugen er tilvakse med gras, i bytet enkelte lauvtre og bringebærkjerr på auste del som ikkje kan slåast med maskin saman med resten av marka. Det verkar svært sannsynleg at dette er restene av ein gravhaug.
Det er svært uvisst hvorvidt dette er en gravhaug. Det svært sannsynlege alternativet er at dette er en naturformasjon. Haugen har ei klart langstrakt ujamn form orientert ANA-VSV. Lengd 18m, breidd 13m, høgd 2-3m. Høgste punkt på haugen ligg noko høgare og vestanfor søkk. I austre enden av haugen fortset ein liten brink vidare austover. Utløa står på denne. På toppen er det gått litt ned. Her ligg nokre stein. På sørsida av haugen er det greve noko i sida (Ringstads undersøking 1991?). austanfor denne og bilvrak ligg noko stein opplagt i ein dunge. haugen er grasdekt. Her veks også skog. På toppen stend ei gran (noko mot vest) og ein finn også ei i nordaust. Elles veks både bjørk og seljerunnar på haugen. Somme stadar langs med kanten ligg stein, utan at dette synest minne om noko form for steinlegning. jordborprøver viser ca 10cm med trekolrik dyrkingsjord såvel på stykket nordanfor haugen. På toppen av haugen greve noko. Under denne fin morenemasse. Stein også sett i inngrep på sida av haugen. Dette kan tyde på, saman med forma og lokalisering, at det her er snakk om ein naturformasjon skapt av is/elv. Dette kan imidlertid ikkje sikkert avklarast uten avtorving, evt. sjakt med maskin.
På kartet heter området Gullskrinhaugen og er i bygdeboka beskrevet som en gravhaug. Her ligger to hauger ytterst på en nord-sør orientert terrassekant. Det er god sikt over dalen i sør- vest og nord. Haugene ligger med ca 10 meters mellomrom. Begge haugene er plyndret og noe utflytende i kantene. Haug nr 1 (i sør) måler ca 6m i diameter og er opptil 1m høy, stort utkast i midten. Haug nr 2 er 8 m i diameter, ca 1,2m høy, stort utkast i midten. Det er noe usikkert hvordan utkasting har endret formen. Målene er omtrentlige. Grunneier fortalte at hans bestefar skal ha gravd i haugen. Man skal rundt århundredeskiftet (1800-1900) ha funnet et gullskrin i en haug, og finneren dro deretter til Amerika.