På lokaliteten Skeidsmonen lå det i 1959 7 hauger. Heddevannshaugen skal være gravd i en gang. Nesten ved bakkenivå lå en steinkiste og over denne en stor helle på 8 ganger 4 fot. Denne hellen ble lagt i muren under våningshuset 'Der heima'. Da de grov i haugen fant de saker som kunne tyde på at 'ein krigar' var gravlagt der. Gravgodset ble sendt bort, uvisst hvor hen. Et år pløyde Knut Øydne på jordet ved den store haugen øst for huset på bnr. 4 og 5. Da fant han i jorden et spinnehjul og en støpeform i kleber. "'Der inne' på Vårdal grov Tobias Flot opp 4 - 5 kjellarar framanfor husa sine. Plassen kalla dei 'Fram på Tupta'. Der var 'ein masse kol', og her fann Tobias m. a. ein pilespiss, fleire lange smale bryner og ei skospenne av sylv" (M. Breilid). "'Der heima' på garden låg lenge ei dørhelle med mange innhogne bokstavar, m. a. KDSV, som ein trudde skulle tyda Kjetel Davidson Vårdal. Dei same bokstavane er óg funne i eit fjell på garden. Dørsteinen var sliten blank på begge sider, var 6 - 7 fot breid, og blei seinare sett inn i skorsteinen." (etter M. Breilid).
Haug, diameter ca 10 m, høyde ca 0,8 m. Klart markert. Torvdekket. Steinblandet. Nå helt utplanert på toppen, noe utgravd i Ø og S-siden. Ifølge Katrine Mørkved, Løding, er denne laget av tyskerne under siste krig. Tidligere lå bare bergstein her.
Røysa er med hos Fett som f.k 2/2: "utjamna så mest berre tufta er att" (1950:6). Røysa er ikkje øk - registrert, i omtale av Storrøysa attmed vert det sagt at Runderøysa vart heilt fjerna i 60-åra. 1997: Dei øvre delar av røysa er rett nok truleg fjerna. Men røysa teiknar seg klart i terrenget som ei låg rund høgd NNV av Storrøysa. Tverrmål: 10-13m. Det vert fortalt av grunneigar Einar M. Steinnes at dei fann marmorsteinar liggande i ein ring i utkanten av røysa. Desse vart lagt inntil sørsida av Storrøysa. Marmorsteinar er også kjendt frå røyskant Indre Steinnes samt i fornfunn lokalt. (Det er kalkårer med marmor ikkje så langt unna).
"Det hende dei 'ofra' på Hårtveit. På Smebakken bar dei fram øl og lefser jolaftan til nokre gamle tre og grov ned. Ein annan stad stod ei stor bjørk, som hadde kløyvd seg i tri stomnar. Ho fekk både lefser og øl jolaftan. Til kverna ble óg ofra. Dei la gjerne ei klint lefse over auga på kvernsteinen jolekvelden til takk for 'god maling' i året." (M. Breilid). *I Smedbakkjen på Hårtveit sto det ei gamal hol bjørk, som dei alltid skjenkte ei skål øl til jol." (T. Bergstøl: Atterljom III).