Rundhaug som ligger øverst på en bratt bakke tett under fjellet, utgravd i 1882. I denne rundhaugen ligger det ei hellekiste så lang som en mann og så høg at en kunne krype inn i den. En kan se rett ned i hellekista. Lengderetninga er parallell med vannet, SA-NV. Trass i de to beinstumpene som antas å være etter et brent lik, er det rimeligere å tro at der lå et ubrent lik fra 500-tallet med et lag med bålrester under der igjen. I denne rundhaugen er det nå satt en stolpe. Liket må ha ligget bevæpna med et sverd (jfr. små rester), med bue og piler (jfr. minst 7 pilespisser) og med skjold (jfr. handtak). Resten av gravgodset var slike ting som en vanligvis ikke finner i mannsgraver, bl.a. ei vekt. Vekta var ei skålvekt av bronse der endene av stanga var forma med de for mellomjernalderen karakteristiske dyrehoder med framstående øyne og nesebor, se detaljer i Ab. Dette var før mynter kom i bruk. Det var varer og metallstykker som ble brukt som betalingsmiddel (i eldre jernalder gull, i vikingetida sølv) som blei støpt i barrer eller formet til spiralringer (betalingsringer), og disse blei veid. Det blei funnet 11 spillebrikker. Spillebrikker kom inn i yngre romertid. Det har også ligget en gravhaug med kammer (som blei fjerna i 1830-åra) like NA for denne haugen.
Det trekolrike kulturlaget under dyrkingslaget kan forståast som busetjingsspor. Flintfunna syner at sjølve buplassen kan ligge her, men trekolmengd og det at funnmengda ikkje er svært stor kan tyde på at lokaliteten er dominert av dyrkingsspor. Storleiken på arealet, ca 4400kvm, peiker i same retning. Av dette er funnførande areala avgrensa til ca 1500kvm. Lokaliteten er påvist i 1996 ved to prøvestikk og avgrensa i 1997. Det er påvist kulturlag i 21 positive prøvestikk (8 funnførande). Sjakter i rydningsrøysene C2 og C3 gir også innsikt i lokaliteten. I sjakt C2 struktur påvist. Det er ikkje forsøkt flateavdekka eller gjort anna større inngrep i bevart kulturlag for påvisning av eventuelle spor etter hus. Tjukkelsen ¨på bevart kulturlag varierar frå ein cm til 23 cm (v/struktur i C2).
Naturdannelse, feilregistret som: Gravhaug, lengde 47 m, bredde ca 11 m, høyde 1,5 - 2 m. Klart markert. Engbevokst. Bygd av sandblandet jord. Haugen er orientert Ø-V, med begge ender lagt inntil fast fjell, der midtpartiet, ca 21 m nå er utplanert og snittflaten mot V nesen rett avskåret. Haugen er også noe avsnittet i NV-enden. Det er gravd i haugen på flere steder. Haugens størrelse og beliggenhet kan tyde på at dette er gårdshaug og ikke en grav, men naboskapet til andre graver samt det skrinne sandholdige jordsmonnet gjør det likevel mer nærliggende å tolke formasjonen som en grav.
Lokaliteten vart påvist under flateavdekking av sjakt 17. Ein såg då at i deler av sjaka var kulturlag m/funn bevart under eit relativt tynt dyrkingslag. Dette vart forsøkt unngått å gå ned i. Lokaliteten vart noko avgrensa på bnr 4 med prøvestikk, men grensar mot bnr 5 og det er ikkje prøvestokke der. Kulturlaget er målt til å vere frå svakt antydning til 18cm tjukt. Lokaliteten har utifrå topografisk vurdering i utgangspunktet vore liten, det som no er att er likefullt truleg ein rest (noko dårleg avgrensa til ca 500kvm).
Buplassen vart påvist i 1996 med to prøvestikk med mektige kulturlag bevart under dyrkningslag, eine stikket var funnførande med 19 funn. Lokaliteten vart i 1997 forsøkt avgrensa i retning aktuell utbygging. Ein har altså lagt vekt på å finne dei nordlegaste og austlegaste grensene av lokaliteten. Ein har difor konsentrert seg om grensene for lokaliteten som heile (kulturlag), funnførande areal er ikkje forsøkt avgrensa innanfor dette. Dei sentrale deler ligg truleg ved A1 (etter funnrikdomen å døme. Buplassen er ikkje avgrensa i det heile mot SV og NV. Foreløpig kjent areal med kulturlag er 1500kvm. Kulturlaget er i 4 positive prøvestikk mellom 8 og 20 cm tjukt. I det eine stikket berre 2cm.
Lokaliteten vart påvist som sterkt trekolhaldig kulturlag ved eitt prøvestikk i 1996. Vi trudde då at det kanskje var eit samband til lok E og dette prøvestikket vart reikna dit. Etter registrering 1997 er lok I skilt ut som eigen lokalitet på basis av fem positive prøvestikk. Det har berre vore tid til å avgrense lokaliteten i forhold til aktuell plan. Dette har gitt det resultat at ein frå Haggardselva og nordover har kulturlag bevart på terrasseflata i alle fall til sommarfjøsen, ei langstrakt stripe på ca 1500kvm. Ein veit lite om kor langt innover terrasseflata/oppover bakkane kulturlaget går, ein veit også lite om lengdemessig utstrekning. Eit positivt prøvestikk på nedsida av fylkesvegen tyder på at lokaliteten er overskoren av fylkesvegen. kulturlaget under dyrkingslaget varierar frå 6 til ca 40cm. Kulturlaget er mektigast i dei nordlegaste prøvestikka. Den vesle funnmengda tyder på at vi i hovudsak har med spor etter andre aktivitetar enn busetjing. Forholdet mellom flintfunn og dateringsgsresultat frå same nivå reiser ei rekke spørsmål.
Beskrivelse fra lokalitet:
Slipt flintmeisel + 2 skiferbitar funne på marka nedanfor Hans Bjørndals hus i dyrka mark, har pløyd ganske djupt her. Funne i samband med pløying. Funna er komme fram same stad samtidig.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funna representerer truleg ein yngre steinalderbuplass - om der er andre spor att etter denne er ikkje avklara.