Funnsted for: Ts. 5382: 1 beinknuser av gråkornet bergart, lengde 13,7 cm. Funnet under pløying av Ludvig Ersvik og gitt som gave til museet gjennom telegrafsjef J. Utheim.
På toppen av Klosterhaugen ligg ei tuft etter ei steinbygning på 5x10 m. Bygget har vore godt synleg inn leia frå Stadthavet - eit seglingsmerke for dei reisande. Kan dette ha vore den fyrste kyrkja, eller eit anneks knytt til eit kloster? Det synte veg til ei trygg hamn, også åndeleg.
I berget opp på haugen er det hogge inn to store bumerke. Kongar, som Olav den heilage og Sverre,
hadde husting her på sine reiser. Erkebiskop Aslak Bolt låg her i 1433 for å få fastlagt skatteinntektene av kyrkja. Er det nokon av dei som har sett sitt merke i berget, eller er det munkar og pilegrimar i ei ledig stund?
Mange stogga her på si reise til Nidaros
Beskrivelse fra lokalitet:
Det er synlege vollar etter ein mur på eit berg. Dette har vore tolka som spor etter diverse: kloster, slik namnet peikar mot, "gildestofva i Herøyom" og utsiktstårn - over leia (Øystein Ekroll). Eg har laga eit lite registreringsinngrep i vollen - det kom fram marmor som i kyrkja- m/kalkmørtel men større steinar er tekne ut. Det ligg eindel marmorblokker nede i bakken nedanfor. Ruinene er altså ein låg overgrodd voll. På berget den ligg på er det også innhogne bumerkje.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det er synlege vollar etter ein mur på eit berg. Det har vore tolka som spor etter diverse: kloster, slik namnet peikar mot, "gildestofva i Herøyom" og utsiktstårn - over leia (Øystein Ekroll). Eg har laga eit lite registreringsinngrep i vollen - det kom fram marmor som i kyrkja- m/kalkmørtel men større steinar er tekne ut. Det ligg eindel marmorblokker nede i bakken nedanfor. ruinene er altså ein låg overgrodd voll. På berget den ligg på er også innhogne bumerkje.
En svært interessant og flott beliggende lokalitet i friområde mellom gammel vei og ny vei inn til industriområdet. Området består av en lav bergrygg hvor en liten forsenkning går gjennom ryggen i retning N-S. Med utgangspunkt i denne forsenkningen og på sørsiden av bergryggen har lokaliteten sitt sentrum. Her er en fin flate som ligger godt beskyttet for vær og vind og som strekker seg 20-30 meter i østlig retning. En liten fjellknaus avgrenser lokaliteten mot vest, og i denne vestveggen er fjell formet som en liten heller. Hjørnet som dannes mellom denne veggen og en jordvoll i nord, antas å være sentralt for aktiviteten knyttet til ildstedet. Et PS som ble gravd her viste svart-brun jord med store mengder små kullbiter fra rett under torva og ned til 40 cm dybde. Et annet PS noen meter øst, gav resultat både av flintavslag og kull. Høyden over havet er omkring 5 m.
I sjakt nr 4 er det påvist 8 (9?)stolpehull, hvorav en sammenhengende rekke på 4 stykker langs sørøstre veggvoll i huset. Disse har matchende parstolper langs en parallell akse i nordvest. Stolperekken i nordvest utgjør 5 stk. mot 4 i sørvest. Et påfallende trekk er at det måler i snitt ca. 2,3 meter mellom stolpehullene i langsgående akse både i sørvest og nordøst. Det samme gjelder målet mellom parstolpene, slik at fire stolper danner et nesten perfekt kvadrat. Videre er det påvist avtrykk etter veggvoll(er), og i tillegg fragmentariske ardspor. Ardsporene ligger lengst mot nord, delvis inne i og utenfor huset. Det er også en del mindre "flekker" innenfor det som defineres som veggvoller. Dette kan være spor etter mindre stolper. (Usikkert). Huset har sørvest-nordøst orientering på skrå over sjaktgulvet.