Tuft nr. 1 med beliggenhet et stykke øst for selve bebyggelsen i Habenichtbukta. På brinken ned mot sjøen er det regelrett utfylt et område for anleggelse av platting. I forkant mot sør ligger fyllingen som oppstablett stein og en steinrekke langs vestveggen avgrenser tuften her. Mot vest og nord er tuften utflytende og vanskelig å avgrense. Tuften er nærmest firkantet og måler 3 x 4 m. Noen plankebiter ligger i tuften halvveis overgrodd av vegetasjon. Det vikrer som om dette har tjent som planering for en form av lettere bygg eller skul, for eksempel telt. Registrert av Geir A. Stormbringer og Dag Magnus Andreassen i 2001.
Tuft nr. 2 med beliggenhet et stykke øst for bebyggelsen i Habenichtbukta. Tuften er nærmest identisk med tuft nr. 1 og er anlagt på brinken mot sjøen. Tuften er bygget ved at det er blitt utfylt og plassert et gulv eller platting med ukjent formål. Fundamenteringen er i forkant, det vil si sør mot sjøen, synlig som en mindre steinfylling. Denne går også langs hele vestveggen. Mot nord og øst er tuftens avgrensning vanskelig å definere da grensene er utflytende. Det viker som om dette har tjent som planering for en form av lettere bygg eller skjul, for eksempel telt. Registrert av Geir A. Stormbringer og Dag Magnus Andreassen i 2001.
Bygning J, kvadratisk tuft, 5 x 6 m utvendig, orientert nord-sør. Voller markerer en klart avgrenset gulvflate der tre gulvlunner går på tvers av tuften. Lunnene er opptil 0.15 m brede. I sørvestre hjørne rager en hjørnestolpe 0.35 m over bakken, og har en diameter 0.18 m. Den har ikke antydning til sleppveggslisser. I sørøstre og nordøstre hjørne er det klare spor etter hjørnestolper. Et ildsted i det nordvestre hjørnet måler 1.5 x 2.5 m, ca. 0.2 m over gulvplan, og er orientert i øst-vest. Omtrent midt på ildstedets sørlige side er det en 0.3 m høy stolpe, med diameter 0.24 m. I ildstedet finnes skjørbrent, rød teglstein. I sørøstre hjørne av tuften stikker en planke 0.25 m opp av bakken. Plankens dimensjon er ca. 5 x 15 cm og har trolig vært del av yttervegg i sleppverkskonstruksjon. Tuft J ligger i nordøstre del av feltet med bygninger fra russisk overvintringsfangst.
Spekkovn oppført i lokal blokkstein. Rektangulært plan med målene 3.7 x 9 m, orientert øst-vest. Ovnen har to kamre med åpning mot sjøen; hver med diameter på ca. 2 m. Total høyde på ovnen er 0.7 m. Mellom rammen og kamrene er det isolasjon av grus, stein og torv. I og rundt ovnen ligger det fragmenter av rød teglstein og flere skjørbrente steiner er synlig ved ytterveggene. Det er antydning til ramper langs ovnens øst- og nordvegg, men de er relativt små. Tre russekors har opprinnelig vært plantet i ovnen; kun korsrester og røyser vitner om dette i dag. De gir like fullt spekkovnen et noe særeget trekk. Registrert av Geir A. Stormbringer og Dag Magnus Andreassen i 2001.
Tilnærmet kvadratisk tuft, 2.8 x 3 m i øst-vestlig retning. Klart markerte små grøfter, opptil 0.1 m dype, trolig etter sleppvegger, markerer tuftens avgrensning. I sørvestre hjørne er det rester etter en hjørnestolpe. Sentralt i tuften stikker en stolpe 0.2 m, med diameter 0.15 m, opp av bakken. I tuftens sørøstre hjørne er det et 1 x 1 m stort ildsted. Ildstedet har en høyde på ca. 0.15 m over gulvplan og er delvis dekket med skjørbrent stein. I tuftens nordvegg, 0.9 m fra østveggen, er det en stolpe med høyde 5 cm og diameter 0.25 m. Tuften kan være rester av en badstue. Nord for tuften ligger en samling lokal blokkstein, nå overgrodd av lyng og gress. Steinsamlingen har en utstrekning på 3.2 m og har en høyde på opptil 0.3 m. Registrert av Geir A. Stormbringer og Dag Magnus Andreassen i 2001.
Kvadratisk tuft med tilbygg. Hoveddelen av huset måler 5 x 15.5 m og er orientert nord-sør. I sør- og østveggen er det tømmer etter laftede vegger. Den sørlige delen ligger på en 1.1 m bred grunnmur som på det høyeste er 0.5 m høy, mens den nordlige delen av huset ser ut til å ha ligget på bakken. I sør vises to gulvlunner i en lengde av 2 og 2.5 m, med diameter ca. 0.2 m. Inne i tuften er det seks rekker med stolper som stikker opptil 0.6 m av bakken, noen er runde og andre rektangulære. Dimensjonene varierer mellom ca. 0.2 x 0.2 m og diamter ca. 0.15 m. Noen av stolpene virker avskåret og stikker grunt ned i bakken. Det er vanskelig å avgjøre om stolperekkene representerer rominndeling eller om de er en del av takbærende konstruksjon. Det er et ildsted med mål 1.2 x 1.2 m i det sørøstre hjørnet. En del knust rød tegl ligger spredt i tuften.
Annekset ligger 3.5 m fra veggen i sør, og på østre side av hovedhuset. Tilbygget måler 3.8 x 4.5 m, orientert nord-sør. Det har trolig vært bygget i sleppveggskonstruksjon. En stolpe med diameter 0.18 m stikker 0.25 m opp midt på østveggen. Det er fragmenter av en stolpe i det nordvestre hjørnet. I sørvestre hjørne stikker det opp to fragmenter av stolper; det ene med antydning til sleppveggslisse. Langs vestveggen er et ildsted som er opptil 1.8 m bredt og 0.7 m høyt. Det er dekket av skjørbrent rød tegl og lokal bruddstein, som også er varmepåvirket. Deler av ildstedet kan ha hatt forbindelse med hoveddelen i huset. Tuft L ligger i østre del av feltet med tufter fra russisk overvintringsfangst, og er registrert av Geir A. Stormbringer og Dag Magnus Andreassen i 2001.
Russetuft synlig som en rektangulær forhøyning i terrenget, ca. 4.8 x 5.5 m, avgrenset av negative avtrykk etter syllstokker som omslutter tuften i sin helhet. I det nordvestlige hjørnet ligger rester etter et omrammet ildsted i form av et forhøyet platå, ca. 1.5 x 1.5 m, med fire kraftige hjørnestolper. Sot, aske og rød tegl er synlig i overflaten. Den sørøstligste stolpen i ildstedet har slisse for sleppvegg. Det nordøstre hjørnet i tuften er trolig bislag; det måler 1.6 m i bredde og markeres av en stolpe i ytterveggen. Negativt avtrykk etter syllstokk indikerer hvor veggen til bislaget gikk inn i huset og avgrenses her av den ene hjørnestolpen i ildstedet. I gulvarealet for selve stuen, som ligger i den sørlige delen av tuften, er det spor etter gulvbjelker. En del spon, flis, knokler og teglstein ligger i og rundt tuften. Registrert av Geir A. Stormbringer og Dag Magnus Andreassen i 2001.
Rektangulær hustuft, ca. 3.9 x 5.4 m, orientert nord-sør. I nordre og østre vegg er det tømmer etter laft. Dimensjonene på tømmeret er 0.25 x 0.3 m. I det sørvestre hjørnet er det en hjørnestolpe med diameter på ca. 0.2 m og høyde ca. 0.1 m over bakken. Den sørlige halvdelen av tuften går i ett med marken omkring, mens den nordlige delen stikker opptil 0.6 m over bakken. En stolpe stikker 0.1 m opp av bakken sentralt i tuften. Stolpens diameter er 0.15 m. I nordøstre hjørne ligger et ildsted, 1.8 x 1.8 m, dekket av lokal blokkstein og skjørbrent tegl. I det sørvestre hjørnet av ildstedet har det stått en stolpe som nå er helt forvitret. Sørøstre del av tuften er overgrodd, slik at denne går i ett med terregnet forøvrig. Tuft Q ligger i nordvestre del av en samlig tufter fra russisk overvintringsfangst, og er registrert av Geir A. Stormbringer og Dag Magnus Andreassen i 2001.
Rektangulær hustuft, 4.5 x 6.6 m, orientert nord-sør. I de søndre hjørnene er det forsterkninger i bakken som viser at det her har stått hjørnestolper, og i nordøstre hjørne er det fragmenter av en stolpe. Huset har trolig hatt sleppverksvegger, og i nordlige og vestlige vegg sees fragmenter av trevirke. I nordlige vegg er det en stokk som måler 9 x 17 cm. Det er også spor etter lunner, men disse er overgrodde. I nordøstre hjørne av tuften ligger ildstedet, som måler 1.6 x 3.5 m og er orientert øst-vest. Midt på ildstedets nordlige del stikker det en stolpe 5 cm opp av bakken, mens det midt på den sørlige delen er flere stolper. Diameter på stolpene er ca. 0.17 m. Ildstedet er dekket av skjørbrent, rød teglstein. Ildstedet og et område sør for dette ligger på lunner slik at det er et hulrom under. Utenfor veggen i vest er det et nyere ildsted med moderne teglstein. Tuft R ligger i vestre del av en samling tufter fra russisk overvintringsfangst. Registrert av Geir A. Stormbringer og Dag Magnus Andreassen i 2001.
Korsfundament for russekors, fremstår som en flat, sirkulær røys i kantet og avrundet naturstein. Midt i røysa er det et sirkulært hull som måler 0.5 m i diameter. Selve røysa måler 2.7 m i diameter og høyde over bakkenivå er opptil 0.5 m. Røysa er tilfeldig kastet sammen og består av 1-2 lag med stein på flat mark. Trefliser og beinfragmenter ble observert mellom steinene. Registrert av Geir A. Stormbringer og Dag Magnus Andreassen i 2001.