Korsfundament av russekors, fremstår som en sirkulær forhøyning i terrenget, 2.5 m i diameter og 0.6 m høy. Røysa er lagt opp i kantet, lokal naturstein. I sentrum av røysa er det et søkk etter korsfot. Korsfundamentet er vilkårlig lagt opp på flat mark og består av 2-3 lag stein. Registrert av Geir A. Stormbringer og Dag Magnus Andreassen i 2001.
Korsfundament for russekors, lagt opp i kantet, lokal naturstein i oval form med 5 m lengde. Fundamentet er bygget opp omkring en naturlig klippeblokk, slik at denne inngår i konstruksjonen. Rester etter en korsfot er synlig som en trestubbe i sørlige del av røysa, inntil klippeblokken. Korsfoten har et tverrsnitt på 0.23 m og er hugget av i høyde med røysa. I nordøst er det rester etter en kiste, men ingen knokler var synlige. Røysa inneholder på det meste 4 lag med stein og rager ca. 0.8 m over terrenget. Klippeblokken som inngår i monumentet er høyere enn dette. Registrert av Geir A. Stormbringer og Dag Magnus Andreassen i 2001.
Spekkovn oppført i lokal blokkstein. I plan er ovnen nærmest sirkulær med ytre diameter ca. 3.6 m. Det single kammeret måler 0.75 m. Deler av ovnsfundamentet er tørrmurt og ligger rett på fast klippe, det vil si på brinken mot sjøen. Som isolasjon mellom kammeret og yttermuren er det brukt torv, men knust tegl er også synlig i vollen. Deler av ovnsfundamentet er i ferd med å rase ut fra brinken i sør. Registrert av Geir A. Stormbringer og Dag Magnus Andreassen i 2001.
Spekkovn oppført i lokal blokkstein. Rektangulær plan med målene 4.5 x 10 m, med maksimumshøyde 0.6 m. Ovnen er orientert øst-vest langs strandlinjen og har to kamre med åpning mot sjøen. Kamrene har en diameter på ca. 2.5 m og er dekket av skjørbrent stein og spekksylt. Mellom fundamentet og kamrene er det isolert med torv, grus og stein. Det ser ut til at rød tegl er benyttet i forbrenningskammeret; denne er lagt opp som del av en krans rundt det østlige kammeret. Ovnsfundamentet er ikke tørrmurt, men østveggen er delvis tørrmurt mot sjøen. Det er antydning til en rampe langs vestveggen og muligens langs nordveggen. Et russekors har vært plantet i ovnens vestvegg. Ovnen lå ved registreringstidspunktet nær erosjonsbrinken og var i ferd med å skli ut. Registrert av Geir A. Stormbringer og Dag Magnus Andreassen i 2001.
Spekkovn med solide torvvoller. Steinblokker stikker ut av vollen og antas å utgjøre en del av fyllingen/fundamenteringen. Ovnen måler 4.5 x 7 m, er orientert øst-vest langs strandbrinken, og har et enkelt kammer med diameter på 2 m. I bakkant (nord) har ovnen 0.25 m høyde, men den ligger på en brink slik at vest- og østveggene er høyere. Østveggen er delvis oppmurt. Skjørbrent stein, rød tegl og spekksylt er synlig i og rundt kammeret. Ovnen har ingen ramper, men vestveggen er dobbelt så bred som østveggen. Registrert av Geir A. Stombringer og Dag Magnus Andreassen i 2001.
Spekkovn oppført i lokal blokkstein. Ovnen fremstår som et sirkulært, lavt og delvis utrast kulturminne. Kun få steiner er tilbake på overflaten. Yttermål på fundamentet er 3.5 m, mens selve kammeret måler 1.6 m i diameter. Det single kammeret er utrast i sør, mens det mot nord ligger inntil en klippevegg. Klippen utgjør en del av konstruksjonen og er synlig preget av sterk varme. I og rundt kammeret ligger mye skjørbrent stein og spekksylt. Ovnen er tydelig preget av erosjon. Registrert av Geir A. Stormbringer og Dag Magnus Andreassen i 2001.
Tuft, tilnærmet kvadratisk form, ca. 6.2 x 7.2 m utvendig, orientert nord-sør. Terrenget heller noe mot havet i sør. I nordlige del av østveggen ser man en inngang med bredde ca. 1 m. Veggene er oppført i lokal blokkstein og er ca. 0.9 m brede, med isolasjon av torv. Grunnmuren er ikke tørrmurt, men er lagt opp noe tilfeldig, der store jordfaste steiner inngår som en del av muren. Største høyde er 0.6 m. Bygning G ligger lengst sørøst av en samlig bygninger fra vesteuropeisk hvalfangst. Registrert av Geir A. Stormbringer og Dag Magnus Andreassen i 2001.
Rektangulær hustuft, ca. 4.5 x 6.8 m utvendig, orientert nord-sør. Veggvollene består hovedsakelig av torv, men med noe lokal blokkstein. Veggene er i snitt 0.6 m tykke; største høyde er 0.4 m. Innganger finnes i østre del av nordveggen, men plasseringen er usikker da vollene stedvis er utflytende. Bygning H ligger lengst øst i anlegget. Registrert av Geir A. Stormbringer og Dag Magnus Andreassen i 2001.
Rektangulær hustuft, ca. 7.5 x 11 m utvendig målt, orientert nord-sør. Vollene består av lokal blokkstein. Det er ikke antydning til tørrmuring, men virker tilfeldig oppført med en blanding av torv og stein. Veggene måler i snitt 1.7 m i tykkelse og største høyde er 0.8 m. Inngang finnes i vestlig vegg, ca. 3.5 m fra gavlvegg i nord. Åpningen er ca. 1 m bred. Det er ikke mulig å se antydning til skillevegger i tuften. Tuften har et anneks i nordøst; vollen gjør her et innsving innvendig i tuften, mens gavlveggen er rett, og skår dermed noe mot nordøst. Bygning I ligger lengst nordøst i anlegget. Registrert av Geir A. Stormbringer og Dag Magnus Andreassen i 2001.
Tuft. Ligger lengst vest, på vestsiden av vågen. Ca. 6 x 5 m (ytre mål). Kanskje fortsetter tufta mot bord. Ikke tydelig ildsted. Ligger oppe på en liten brink.