Forrådskammer oppført i tørrmurt, kantet lokal steinblokk. Grunnmuren i 0.6 m høyde er synlig. Strukturen er sirkulær og ligger 14 m sør for den doble spekkovnen (enkeltminne nr. 1). Bygningen har hatt inngang/dør i sørveggen; her ligger en åpning på 0.8 m bredde. Det sirkulære kammeret har en diameter på 5 m utvendig; innvendig en gulvflate på ca. 2.5 m. Foruten enkelte nedraste stein er muren i fin tilstand.
Grunnmur etter lager eller boligkvarter, oppført i tørrmurt, kantet lokal blokkstein. Muren er synlig i opptil tre skift i vestveggen; her måler den 0.6-0.7 m høyde. Gavlveggen mot sør mangler helt; her har trolig lettvegg gått helt ned til marken. Gjennomsnittlig veggtykkelse på vegger i grunnplan er 1.1 m. Tuften måler 3.2 x 8.5 m. Det er ikke synlige rester etter ildsted. Tuften er ellers dekket av et tykt lag mose innvendig. Bortsett fra noen få utraste blokker virker grunnmuren intakt. Gavlveggen i nord har inngang; denne måler 0.6 m i bredde.
Tidligere registrert som E11-007. Grunnmur, trolig etter boligkvarter, ligger 26 m fra enkeltminne nr. 3. Muren er oppført i lokal, kantet blokkstein som er reist tett inntil en naturlig klippeformasjon, som for øvrig avgrenser bukten som anlegget ligger mot i øst. Opptil tre skift er synlig i muren, og den har en høyde på 0.7 m. Tuften måler 7 x 15 m utvendig. Veggtykkelsen er opptil 1.5 m bred. Grunnmuren er orientert øst-vest og har rominndeling i form av to separate kamre. Det østligste rommet mangler gavlvegg og måler ca. 4 x 9 m. Helt i nordvestre ende av rommet er det anlagt en døråpning med bredde 0.6 m. De to rommene er skilt med samme type tørrmur som grunnmuren er satt opp av. Det vestlige rommet måler 4.3 x 5.5 m og har døråpning i sørveggen like inntil muren som deler huset i breddeaksen. Hele grunnmuren er komplett bortsett fra noen få innraste steiner. Det er ikke mulig å se rester etter ildsteder.
Forrådskammer oppført i tørrmurt, kantet lokal steinblokk. Bare grunnmuren i to skifts høyde står igjen. Den sørlige delen av bygget utgjøres av en naturlig fjellformasjon der denne danner sørveggen. Strukturen måler ca. 5 m i diameter og veggtykkelse er ca. 1 m i snitt. Grunnmuren er noe nedrast, og det ligger noen blokker på gulvet i tuften. Det kan se ut til at bygningen har hatt dør i vest, der en forsenkning i muren er synlig.
Beskrivelse fra registreringene i 1980: TUFT - utkikkspost hvalfangst? Helt rund og oppmurt på samme måte som de forrige (E11-006). Likner på bunnen av et tårn - fylt med stein inni som kanskje har ramlet innover. Ikke åpen som de forrige. 0,75 m høy og 2,20 diameter. Beskrivelsene fra registreringene i 2001: Det er i alt registrert åtte tørrmurte fundamenter i lokal bergart (to av disse er registrert 1980, de 6 øvrige er årets registreringer). Disse ser ut som plattinger med gjennomsnittlig størrelse på ca. 1,5X2 meter og er lokalisert til hovedsakelig sørlige del av Ziegler. Høyden varierer, men flere av disse er over 60 cm. høye. Et fellestrekk for samtlige av kammerne er at naturlig del av klippevegg inngår som del av konstruksjonen (bakvegg og / eller sidevegg). Flere av kamrene har noe nedrast stein liggende i og ved konstruksjonen, men det er ikke synlige rester etter andre bygningsmaterialer. Det er fra tidligere registrert to slike kamre ( Barr 1980 reg nr. E11-006 og 008). Til å begynne med antok vi at det kanskje er snakk om utkikksposter slik Susan Barr foreslår (de nordligst beliggende), men etter at vi har definert ytterligere 6 objekter med noenlunde TUFT - hvalfangst ?. Liknende steininnhegning som E11-005. Utkiktspost for hvalfangst ?like morfologiske trekk må vi fravike denne hypotesen. Generelt dreier dette seg nok om en form for forrådskamre, men fra hvilken periode?
Hustuften ble beskrevet slik under registreringen som ble foretatt i området i 1980: TUFT - hvalfangst ?.Orientert NØ/SV med åpning vekk fra sjøen. 3 sider med steinvegger, høyest på SV siden - 0,80 m. Det er ramlet litt ut, men har hatt en bredde på ca 0, 80 m. Innvendig bredde 2, 70 m. Tuften inni er høyere enn bakken rundt. Innvendig lengde 3,60 m med et slags utskudd 1,20 m i tillegg. Midt inne i tuften kan være en liten forhøyning i forhold til resten. 4 m bak tuften (mot SV) er en rund oppbygning av stein i høyde av 0,40 m og 1 m diameter. (S. Barr, T. Aas 12.07.1980) Hustufta ble omdefinert under registreringene som ble utført i 2001 og ble beskrevet: Hovedstasjonen til Karl J. Bengtsens ekspedisjon 1904. Stasjonen ligger på Zieglerøyas SØ-side og er tidligere registrert av Susan Barr i 1980 som hvalfangststasjon (R-X-N 416). Bengtsen skriver i sin selvbiografi at han bygget hovedstasjon på Zieglers sørvestside. Han nevner også at stasjonen ligger i en bukt/vik han kaller for «Kilen» eller «Keilen». Dette må tolkes som en kil, altså passasje og innhav/lagune. Det finnes kun en kil på hele Zieglerøya og den ligger her i sørvest, akkurat hvor tufta er lokalisert, så dette må være Bengtsens hovedstasjon. Av stasjonen står det i dag igjen bare grunnmuren og vollen etter ytterveggene. Disse har vært oppført i tørrmur av lokal, kantet blokkstein. Veggen i sørvest har tre skift og måler 90 cm i høyde. Veggene i øst og vest er sterkt sammenrast og i nord er det vanskelig å påvise rester etter grunnmur. Dette kan bety at denne gavlveggen har vært reist i plank helt ned til bakken. Tuften måler 5 x 5 m utvendig og ca 2,5 m innvendig. Veggtykkelsen er ca 60-70 cm og ser ut til å ha vært utført i dobbelt dekke med isolasjon. Bygningen har bislag i nordvestre hjørne. Dette måler 2,8 x 3,1 meter og er synlig som en rekke steiner i rektangel. Inngangsparti er sannsynligvis i bislagets østside. Inne i tuften, kloss inntil veggen for bislaget, er det synlig en forhøyning der heller stikker opp i dagen. Denne måler 1,8 x1,8 m og er trolig rester etter fundament for ildsted. Etterlatenskaper som knyttes til norsk fangst er spredt utover området; patronhylser, glass, deler av smijernsovn, lær, trebiter, knokler og jernskrap.