Jernbanen blir beskrevet med utgangspunkt i stasjonen for tømming av kull ved det sørlige kraftverket i Coles Bay og NØ over til Grumant. Det er snakk om en bane med 90 cm. Sporvidde, skinnens høyde er ca. 10,8 cm. Svillene er produsert i dimmensjonert tømmer med gjennomsnitlig dim. 18X12 cm., gjennomsnitlig avstand mellom svillene ligger i området 50-80 cm. Absolutt hele traseens lengde på ca. 8 km. har vært innebygget i tunell spikret av profilerte bord på reisverk og sperrer av tømmer. Per i dag står kun fire partier igjen av denne tunellen, vesentlig rundt Rusanovodden. Restene etter overbygningen gir seg ellers utslag i forkullede rester av stolpene som stikker opp av grusen langs traseen. Første del av traseen mellom det sørlige kraftverket og bebyggelsen i selve Coles Bay er nermest utslettet, men det er mulig å se betongfundamentet i den steinete ura ovenfor bebyggelsen. Rett sør for det nordlige kraftverket går det av en pens. Denne betjener et sidespor inn til bygningen for lossing av kull til utskipningskaia (bygning nr.2 og 3.) 350 meter nord for den samme kraftstasjonen har det også ligget en pens, men bare traseen er synlig nå. Hensikten var sidespor frem til kraftstasjonen for å forsyne denne med kull. Den første broen i systemet ligger over elven rett sør for Rusanovhuset. Den er meget kraftig bygget i tømmer med en senteravstand i svillen på 50 cm. Fra posisjon: N78 08 213 Ø 14 59 046 (dvs. rett sør for Rusanovodden) ligger skinnegangen, deler av denne, sviller og deler av overbygningen mer eller mindre kontinuerlig frem til tunellinslaget i fjellet før Grumant. Ca. 700 meter nord for Rusanovhuset ligger den andre monumentale broen. Den strekker seg over en dyp kløft / elv, men is og snø har forårsaket at store mengder stein, grus og slam har samlet seg på broen. Dette er også posisjonen for start på de delene av overbygningen som fremdeles står. De fire strekkene med tunell avsluttes i posisjon: N78 09 364 Ø15 01 158, og her ligger det to store vogner / kibber veltet. Frem til tunellinslaget i fjellet bærer restene av banen preg av å ha vært brent. Traseen går over to dype kløfter / elver, men her mangler brokonstruksjonene totalt. 100 meter før innslaget er det ryddet og planert et område hvor rester etter flere penser er synlig her er det mulig å telle tre paralelle spor (møtespor?). Posisjon for tunellinnslag i fjellet til Grumant: N78 09 950 Ø 15 04 029. På andre siden av fjellet finner vi sporet igjen oppe i elven ved Grumant (N78 10 429 Ø15 06 624). Her går det tvers over elven i to spor hvorav det ene går rett inn i en ny tunell på endre siden, mens det andre svinger ned mot bebyggelsen i Grumant. Biter av den siste delen av traseen er mulig å følge et lite stykke i skråningen mot Grumant, men forsvinner uten indikasjon på fortsettelse like før bebyggelsen.
Jaktskjul, gåsejakt. Avkappet småbåtskrog (jolle el. pram), 2 m langt,70 cm bredt, 30 cm høyt, nr. 3 spart på bunnplanke. Lagt direkte på bakken. I N-enden sekkestrie opphengt som skjul,med åpning øverst. Torvvoll lagt opp som skjul mot vatnet. Restene etter en treramme har muligens støttet opp et skytehull i vollen. Båten ligger nå paralellt med vannkanten, men har muligens oppr. stått perpendikulært. Vollen går fra bakre ende av båten og ut til spissen av neset:ca. 18 m. Et løst speil har ant. vært brukt for å dekke skjulet, ligger 2 m fra båten.
Fangsthytte, hovedstasjon ("Gammelhytta" eller "Danielbu").
Orientert SV-NØ. Lengde:640 cm, bredde 285 cm. Lengde boligdel i SV 305 cm. Pulttak hellende mot SØ, høyde foran:240 cm, bak 185 cm Oppført i reisverk med påler av kantstilte, vertikale bord. Innvendig i boligdel, smalt staffpanel. Boligdelen er isolert med mose mellom panelinga, samt et tynnere moselag mellom ytterpanel og nevertekkinga på veggene. Boligdelen har vært torvilt, samt torv og grus pa hele taket. Taktorva i forgangsdelen har et mellomrom på ca 5 cm mellom hvert bord. En stor skiferhelle er satt inn som brannmur mot veggen mellom boligrommet og forgangen.
Tuft etter fangsthytta Gammelhytta (også kalt Danielbu), kun deler av er bevart på grunn av stranderosjon. Hytta ble flyttet av Sysselmannen på Svalbard i 2001 (se enkeltminne 1).
Beskrivelse fra lokalitet:
Tuft russisk +. Voll av tilskåret torv, ca. 8 1/2 m ØV, ca. 50 cm høy på midten, med forsenkning for golvbjelke. Det er bare S-veggen som er igjen, resten er utrast pga. stranderosjon. Det var et tønnelokk i tre i torva. Også funnet 5 keramikk-biter (3 uglasert), samt ildflint. Beskrivelse 2012: Tufta skal ha ligget ca 140 m vest for hovedhuset på Fredheim. Hele russetufta er gått tapt (var borte før 2001) på grunn av erosjon. Det ligger igjen noen røde teglsteiner, gjenbrukt i det som ser ut som ildsteder, som kan antyde at tufta har ligget i nærheten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rester av en russetuft. Tufta forsvant før 2001 pga erosjon.
Bygning nr.5 (For detaljer og plantegninger, se Stormbringers rapport 2000) Måler i grunnplan 7,5X4,75 meter og er orientert i Ø-V retning. Reisverk med stående bordkledning og valmet tak som er tekket med tjærepapp. Vinduene har gitter laget av bunnrammen på en seng, men ingen rammer og glass er hele. Sentralt i bygget står det et oppmurt ildsted av gul teglstein, og veggene er pusset innvendig på flettverk. Bygget er i generellt god forfatning, men jordsig fra fjellet mot byggets sørvegg vil begrense dets levetid. En del puss har fallt av veggene innvendig, og taket er begynt å sige. Ellers er det å bemerke at bygget har innlagt strøm og må kanskje defineres som stedets radiostasjon?
Bygning nr.6 (For detaljer og plantegninger, se Stormbringers rapport 2000) Måler i grunnplan 4,5X3 meter og er orientert i Ø-V retning. Bygget støpt i forskalet betong, men lekter i 2X4" gir indikasjon på at bygget kanskje har hatt kledning ? Taket er flatt og skråner mot NØ, det er tekket med papp og lekter. Bygget har en dør og en vindusåpning, men verken døren eller vinduet sitter i bygget. Bygget har jordgulv, og inneholder ikke noe annet enn en pumpe med anslutninger (rør) som er kappet utenfor veggen. Det er uvisst hva dette pumpehuset har pumpet - kanskje vann ut av gruvesjaktene ?
Ruin 24 (for detaljer og plantegning, se Stormbringers rapport 2000) 4,9X2,85 meter og er orientert i Ø-V retning. Det er vanskelig å fastslå hva denne konstruksjonen har tjent til - det kan være snakk om et gjerde, eller vegger i et skur. To trevegger er synlig, innhegningen er satt opp i tømmer med bordkledning og østveggen er fallt ned.
Bygning nr.1 (For detaljer og plantegninger, se Stormbringers rapport 2000) Måler i grunnplan 31,5X18,5 meter og er orientert i NV-SØ retning. Bygget har tre fulle etasjer, og står på et pæleverk/fundament i armert betong. Etasjeskillene er delt med armerte betongdragere mellom dekkene, og taket er forskalet og støpt i armert betong. Ellers er hele bygningen for øvrig murt opp av betongblokk. Underetasjen har sansynligvis fungert som en servicestasjon for gruvearbeidere og utstyr der lykter og batterier ble ladet opp med mer. 1. Etasje ligger delvis i bakkeplan (skrånende terreng) og rommer utelukkende garderobeskap og sanitære installasjoner som dusjer og muligens sauna. Her er det hvite fliser på alle vegger og fliselagt gulv. Loftsetasjen er ikke utnyttet, men rester etter luftekanaler og avtrekk indikerer at det har vært installert tekniske anlegg her oppe. Nesten samtlige av vinduene er spikret igjen, men de er av doble koblede type. Bygget er i generellt god stand, men en del avflaket puss gjør seg gjeldende. Taket mangler tekking, og det er en mengde hull i betongen.