Båtbyggeri, pramverft. "Båtbyggeri med flere slipper og byggeplasser for laste- prammer. Anlegget strekker seg over flere hundre kvadratmeter, med verkstedsbygning/smie med oppholdsrom, gangspill, opphalings-slipper med forankringer, opphalingssleder, bøyer og vrak av to prammer under reparasjon eller bygging. Bygningen:Grunnflate 6,45 x 4,85m. Pulttak. Bygningen er konstruert i reisverk, kledt med stående panel av bakhon. I søndre del av bygningen er det delt av et rom på ca. 4 x 3m med inngang fra hovedrommet, dette er isolert med kull mellom ytre kledning og innvendig panel. Hovedrommet er innredet med arbeidsbenk langs vestveggen og spor etter en større ovn eller esse midt i rommet. Se skisse. Anlegget forøvrig: Det er rester etter tre separate forankrings-systemer som korresponderer med tre byggeplasser for fartøyer nordvest for bygningen. Forankringene består av nedgravde stokker lagt ned i grøfter opptil 150m fra stranden. Foran disse er det gravet ned laftekasser med store, jernbeslåtte påler i midten. I et tilfelle er også denne pålen igjen forankret i to baken-forstående påler ved hjelp av doble wirer som er strammet med såkalt""spansk vinne"". Se skisse. Forankringene er brukt til å holde gangspill til opphaling av fartøyene, eventuelt også uthaling. Byggeplassene ligger ved siden av hverandre ned mot fjæra, ca 20-30m opp fra stranden, og markerer seg ved tykke flislag etter produksjonen. Tre byggeplasser ligger nord for bygningen, en ligger mellom bygningen og stranden, og en ligger nesten borte ved elveløpet, sørøst for bygningen. her er det også store mengder sagflis i bakken som kan tyde på at det også har ligget et mindre sagbruk i tilknytning til anlegget. Ved sistnevnte byggeplass ligger restene av en lastepram under bygging. Ute i selve elvedeltaet ligger nok et pramvrak, ca 4m bredt og 10-12m langt. NB! Dette anlegget er feilregistrert av Susan Barr i 1981 (B9-062) som kvitfisk/hvalfangst anlegg. Etter Dag Nævestad sin omregistrering i 1986 gjorde Gustav Rossnes en befaring og kom opp med et tredje alternativ: Rester etter anlegg for prøvedrift på kull. Det er nå på tide å sette et punktum for denne diskusjonen med å fastslå at Nævestads tolkning er riktig!! Det er imidlertid også riktig at det har funnet sted prøveboring/drift i området, men det ene behøver nødvendigvis ikke utelukke det andre!! Det finnes rester etter tre prammer under bygging i området. Samtlige av disse er planket med doble skrog, og spikret med søm fra lokal smie. Denne smia er omtalt i Nævestads rapport, men la meg tilføre at smia også er full av ferdighamrede skipsspiker av nøyaktig samme type som er brukt i skrogene. (Stormbringer 2000).
Borerigg, rest av den , med flere borehull. "Borehull m/betongsokler og to nedgravde, firkantete tre- kar, et på hver side av borehullet; antakerlig til kjøle- vann. Bensinfat, borerør og borekjerner (cores) fra bore- riggen ligger rundt anlegget. "
Tidligere kartfestet i havet vest for Spitsbergen. Flyttet til Kapp Laila basert på beskrivelser. Unøyaktig kartfesting.
USIKKER KARTFESTING. Kartfestet basert på tidligere beskrivelser.
Slede for opphaling/utsetting av fartøyer. Rektangulær slede av grovt tømmer, 6,7 x 4,12m. Underst to paralelle sledestokker med avrundede ender. Spor for fire tverrliggere i disse. Over tverrliggere ny stokk, også med utsparinger for tverrstokkene. Over tverrstokkene er det festet skråstøtter for anlegg mot skroget. Skråstøttene er festet med tømmerhaker. Tverrstokk, sledestokk og overligger er festet sammen med en rund, gjennomgående bolt i hver sammenføyning. Det er ikke spor etter slipp på stedet. Opphalingssleden er trolig drevet dit fra bårbyggeriet lenger inne på vestsiden av Colesbukta.
"Lodje, del av; 3 bordganger. "Tre bord av lodje, total lengde 5,5m. Bordgangene overlapper, (klink). Sydde sammenføyninger av vidjer, låst med treplugger i sømhullene. Sømmen er felt ned i bordgangene. Det er drev av mose med spor av bek i suen mellom bordgangene. Drevet er mellom 10mm og 14mm tykt. Bordgangene overlapper med mellom 6,4cm (underste) og 9cm (øverste). ""Sømmen"" er lagt i grupper på 4, se skisse. Midt på mellomste bordgang er en firkantet jernbolt slått inn. Bolten er 10 x 10mm, med et rundt 4cm diam., 1cm høyt, halvkule-formet hode på utsiden av bordgangen. Bolten går gjennom rett over en ""søm"", og gjennom begge bordgangene. 30cm til side for bolten står en firkantet spiker, 8 x 8mm i tverrsnitt, slått inn fra innsiden. " I følge feltinspektørene i 2011 stemmer ikke beskrivelsen i Askeladden: "Det var 3 sømmer i gruppe og ikke 4 som beskrevet i Askeladden. Jernbolten stod i det ytterste bordet, og ikke i midten som beskrevet Askeladden. Det er 2 bord som det er sømmer i".
Grav. Graven er sterkt forstyrret. Den er orientert nord/syd, med hode i nord. Deler av kistelokket ligger ved siden av graven, som er åpen, og sterkt mosegrodd. Det er ikke spor etter stein-setting over graven, bortsett fra en steinhelle som ligger skrått ned i gravens hode-ende (nord). Kisten måler ca 190 x 58 x 35 cm. Leggbein og deler av kraniets tak stikker opp av mosen som dekker gravens bunn og sider. Kistebordet under mosen er svært morkne. Tillegg, 19/11-2014. Posisjon lagt inn fra toktrapport. Det kan vær to graver til i samme område. Kanskje samme som ID:93207?
30.09.2019 - kulturminne 93207-1 er slettet da det har samme beskrivelse som dette, og i tillegg ikke er kartfestet.
Felle/russisk revefelle. Teljete pinner av ulik lengde og dimensjon spredt på bakken ? noen biter stukket ned i jorden. Mindre biter spredt om i terrenget umiddelbart omkring. Mulige deler av russisk revefelle. Et karakteristisk element i de russiske revefellene er en tilspisset pinne, der den tykkere enden har to innhakk (et på hver side) bak en butt spiss. Trerestene ligger spredt i to hovedkonsentrasjoner ? muligens rester etter 2 feller på lokaliteten. 150 m lengre S langs den lave bakkekammen som løper parallelt med kystlinjen 15-30 m innenfor strandbrinken, ligger lignende rester av enda en felle (reg.nr B9-050, R2). Andre registreringer på Erdmannflya av russiske feller Reg.nr B9-51: på høyde med Floskjeret ? i posisjon UTM 33X 0483972 8693121. Reg.nr B9-52: i bukt NØ for Bekkeneset, på en høy strandbrink i posisjon UTM 33X 0482193 8691068. Reg.nr B9-53: ved NØ-fot av Bekkeneset, i posisjon UTM 33X 0481927 8690890. Tilstand Fellene er blåst ned av vinden og ligger spredt ut over og ned i vegetasjonen; med en tendens til konsentrasjon i dominerende vindretning. Fellepinnene er skjøre og tåler ikke tråkk. Vernetiltak Foruten posisjonering og fotodokumentasjon, ble det avtegnet riss i 1:1 av deler av felle reg.nr B9-050 og reg.nr B9-050, R5. Dette var elementer med klare formtrekk og detaljer som adskilte seg fra de teljete, tilspissede pinnene med uklar form og funksjon. Nærmere dokumentasjon med nøyaktig oppmåling bør vurderes, ellers ingen konkrete tiltak. Det er lite ferdsel langs kystlinjen av Erdmannflya. Russiske feller er en lite kjent kulturminnekategori på Svalbard. Enkelte lokaliteter synes interessante for videre undersøkelser og dokumentasjon, bla. for å vurdere om enkelte registrerte kulturminner (Bellsund og Hornsund) kan være rester av russiske bjørnefeller.
Beskrivelse fra lokalitet:
Basisregistrering 1980: Bautastein. Tilnærmet trekantet tverrsnitt, avsmalnende mot toppen. Bevokst med lav. H 4,7m, st br 0,6m.
Kontrollregistrering 01.11.2010 av Ann Kathrin Jantsch: Ny geometri og tilstandsvurdering. Tilstand: Det pløyes inntil bautasteinen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Basisregistrering: Bautastein. Tilnærmet trekantet tverrsnitt, avsmalnende mot toppen. Bevokst med lav. H 4,7m, st br 0,6m.
Kontrollregistrering: Tilstand: Det pløyes inntil bautasteinen.
2 tømmerstokker stikker ut i skråningen og ser ut til å ha vært laftet, avbrent på endene, 1 m imellom dem. Det står en annen stokk 50 m over bakken i skråningen. Den andre enden av stokkene forsvinner inni skråningen. Det er også brannmerker nederst på den stående stokken. En rusten båthake ? ble funnet her.
FIRKANTET TUFT - ubestemt. Meget regelmessig fasong, jordvoller med mose inni tuften. Vollene ca 0,80 m brede. Innvendige mål 4 m lang x 3 m bred parallelt med sjøen En grøft utenfor vollene. Litt kull i nærheten. Uviss funksjon - nyere?
MUR. 2,30 m lang, 0,70 m høy og 0,40 m bred. Bygget av flate stein i tørrmuring. Ikke ny fordi det vokser fint syregress i muren. Helt uviss funksjon. 10 m lenger vest i neste dalsenkning ligger resten av en liknende mur 1,30 m bred, 0,25-0,30 m høy og flat på toppen. Av flate stein med grus i midten. Muren går 4 m tvers over dalsøkket 6 m fra brinken.
Unøyaktig kartfesting. Kartfestet ved stedsnavn: Kapp Dresselhuys