Naustet og kaia har vært en viktig del av stasjonsmiljøet siden etableringen av Isfjord Radio i 1933. På denne tida gikk transporten i all hovedsak sjøveien, og alle besøkende, gods etc. ble skipet i land over denne kaia. Dette er det andre naustet på stedet, og det representerer moderniseringen i etterkrigsårene og fram mot 1956-57, med ny opphevet brygge, ny kran og forbedring av de krevende havneforholdene. Støttefunksjoner som båtnaust, hundegård, selvskudd for isbjørn etc. er viktige for å forstå hvordan livet foregikk på en arktisk utpost som Isfjord Radio.
Oppbygd trase for skinnegang, og ny skinnegang
Da ny Hovedstasjon ble bygget i 1956-57 ble det etablert en trallebane for å dra opp båt fra kaiområdet til garasjedelen i Hovedstasjonen. I dag er selve skinnegangen, men den oppbygde traséen er igjen. Da nytt båthus ble satt opp i 1977-78 ble sviller og skinner fjernet, og ny skinnegang ble lagt fra båthuset til kaia.
Sondebrakka har en sammensatt historie med tre tydelige byggetrinn, som er tilpasset stasjonens oppgaver og teknologiske utvikling.
Første byggetrinn 1946.
Utvidet mot sør med generatorrom i 1950.
Ny utvidelse i 1956 for å huse ny funksjon som radiosondehus (værballongen). Det siste byggetrinnet er betydelig høyere enn den originale bygningen. Tilbygget i 1956 resulterte også i en innvendig oppgradering med dører og listverk som gjenfinnes i hovedstasjonen fra samme år. Sondebrakka er et bindeledd mellom to av de viktige historiske fasene i dagens bygningsmasse på Isfjord Radio, 1946 og 1957, i både funksjonell og arkitektonisk forstand. Sondebrakka framtrer med to ulike takhøyder som gjenspeiler funksjonen som henholdsvis radiohus fra 1946 og et høyere sondehus for værballonger i 1956.
Hundehold med tilhørende hundegård og spredte hundehus har vært en viktig del av stasjonsmiljøet siden etableringen av Isfjord Radio i 1933. Hundene var både bjørnevakt, transportmiddel vinterstid og selskap for besetningen. Hundegården har ligget på dette stedet siden 1957, muligens også tidligere. Bygningen antas å være oppført i 1956-57, men både byggeår og ombyggingshistorikk er uavklart. Bruken av papp med lekter er i samsvar med tradisjonell fangsthyttestil på Svalbard, og dette fasadepreget ble videreført i den moderne arkitekturen på hovedstasjonen anno 1956-57.
Fundament etter hovedstasjonen fra 1933. Fundamentet består av 64 peler av tømmer som stikker 5-15 cm over bakken. Pelene ble gjenbruk ved oppbyggingen av ny hovedstasjon i 1946 (i dag kalt Gammelstasjonen) og er bevart under denne.
Opprinnelig hovedstasjon fra 1933 var svært lik Gammelstasjonen, men med noe spissere takvinkel.