Skråninga er dekket med et tykt lag av tundravegetasjon. Hellinga medfører at materialdekket beveger seg nedover mot kysten. Det dannes sprekker i vegetasjonsdekket, og det er i disse at en kan avdekke de store mengdene med hvalross-bein. Det måtte være i dette området at hvalrossjakta foregikk - etter alle beinene å dømme. Det er sannsynlig at området kan settes i sammenheng med objektet Renardodden - A (B11-011).
TRE GRAVER. Tre graver plassert side ved side. Den steinete casingen, som er i en dårlig forfatning, er synlig. Det er også rester etter mindre bjelker (kors ?) i nærheten av gravene A og B (Fig. 12).
GRAV. Enslig grav i en steinete casing, i god stand for bevaring. Deler av bordplater i selve kista er synlig mellom steinene. Rester etter et kors med en dekorert krans og spor etter en navneplate.
Grav som ligger innafor den steinete casingen er delvis ødelagt. Bordrester fra kista og udekte deler av skjelettet er synlig. Restene etter skjellettet er uten symptomer på sammenpressing, noe som indikerer et ungt individ. Grava er kraftig deformert p.g.a. oppfrysinga som følge av permafrosten. Det finnes enkelte hvalbein på grava og inærheten (Fig. 14). Det nye korset har blitt plassert på grava nylig.
FANGSTHYTTE. "Hytta (BST) er bygd av horisontale bjelker med vegger som innimellom overlapper hverandre slik at de danner et møneloft. Vestibylen er bygd av horisontale bjelker som er festet i kutt i de vertikale hjørnestagene. Jordvoller rekker til midt opp på veggene sett fra V, N og Ø. Fra sør er det et rom med et lite vindu. Vestibylen har utgang mot sør (Fig. 5). På veggen står inskripsjonen: ""Svein M. Olsen 6/2 1971"", ""Jan E. Bakerud 22/2 1971"". Hytta blei reparert i 1988 og er i meget god stand for bevaring. Den er utstyrt med tre planke-senger og en ovn.
Fra "Fangsthytter på Svalbard 1794-2015": Laftet av plank og tømmer, med saltak og tilbygg med pulttak. Grunnflate 2,5 m x 2,5 m, mønehøyde 3,75 m, rafthøyde 2,5 m. Tilbygg med ytterdør, 1,0 m x 1,5 m. Vindu mot S. En stor jordvoll 0,75 m høy ved veggene og 1,5 m bred skrånende utover går rundt hytta unntatt foran døra i tilbygget mot S. Oppført som bistasjon i 1970 av Svein Magne Olsen og Jan Erik Bakkerud.
Fra Viktor Derzjavins registrering i 2016:
"En ubebodd trebygning med saltak ligger på en 5-6-meter høy terrasse i nordøsthjørnet av Dunderbukta. Innseilingsruten fra havet er meget vanskelig. Det er mange undervannsskjær som stikker opp av vannet ved lavvann. I hovedtrekk består Dunderbukta av en vanskelig og til dels farlig bukt for små fartøy og båter. Det ligger undervannsskjær opptil 1-2 km fra kyst-linjen. På høyvann dekkes disse undervannsskjærene av vann men det er likevel ikke dypere der enn 1 meter.
Fangsthytta er delvis gravd ned i sand- og grusholdig grunn, som også fungerer som isola-sjon. Inngangen er fra sørside. Et lite vindfang er bygget på fra sjøsiden. Dette for å lagre ved og redskaper. Inngangsdø-ra er på 120х45 cm. Ei anna dør fører til varmestua med en støpejernovn i hjørnet på vestsi-den (fig. 17). Foran ovnsdøra ligger en skuffe. Ovnsrør ligger utenfor konstriksjonen. Nordveggen har et vindu. I varmestua er det 2 køyesenger av tre. Kjøkkentøyet består av ei kjele, en stekepanne, krus, tallerkener og polske plastposer av 1986. En av plastposene in-neholder polske fyrstikker produsert i 1997.
Varmestua er 245 cm lang og 245 bred. På innsiden er mønehøgden 175 cm. Rafthøyden er 110 cm. Taklengden er på 345 cm. Det er ikke innvendig tak. Under mønet i varmestua kan man stå nærmest oppreist.
Alle vegger er dekket med tjærepapp men den er ikke bevart overalt. Foran huset ligger mye drivtømmer og en sagbenk.
I all hovedsak er hyttas tilstand ganske tilfredsstillende. Sannsynlig var det ikke så lenge siden hytta ble besøkt og brukt til overnatting av polske forskere (geomorfologene fra Yage-lon Universitet). Så vidt vites dro polske forskerne for 15 år siden over Skottbreen til Logne-dalen og Dunderbukta. De kom fra Kalypsobyen hvor de den gang hadde en sesongbasert forskningsstasjon.
Fangsthytta ble trolig oppført etter 1946."
BÅT. Trebåten er 5,8 m lang, maks. bredde er 1,4 m og maks høyde er 0,7 m. Bordene er festet sammen med nagler, kjølen er 0,2 m høy, to benker. Båten ligger opp-ned og 1/3 er begravd i sand. I den eksponerte delen sees huller i treverket.
SPOR ETTER EN BYGNING. "Spor etter en bygning i form av en jordaktig vollform, ca.5 x 3 m på innsida. Vollformene er ca.2 m breie med en forsenkning på ca.1-1,5 m p} utsida. Volformene har en åpning mot nord, noe som sannsynligvis viser at døra var plassert her. Et hulrom etter bjelker er synlig. Hele hulrommet er dekt av tundravegetasjon (Fig. 6). Mangelen på grunnflatebjelker kan kanskje tolkes dithen at bygningen er blitt revet. Objektet demostrerer store likheter med bygningen ""Isbjørnhamna - A"" i Hornsund (Krawczyk 1990). "
Russisk fangststasjonl. Restene etter fangststasjonen består av endel objekter (Fig. 8): 1. restene av hytta - utgravinger er utført - og det er bevart: Deler av tre hjørnebjelker, deler av gulvbjelkene, et mulig inngangsparti fra Ø, deler av murstein og dyrebein i en avfallshaug. 2. tre utgravninger - forsenkninger ca. 40-50 cm dype, dekt med tundraveg. 3. intakt objekt i form av tre lave voller med deler av vertikale bjelker, innblandet med mange murstein: sannsynligvis er dette restene etter en bygning som er blitt revet for lang tid tilbake. 4. intakt objekt i form av deler av en steinete casing, en del av en gulvbjelke og en liten tue med murstein (muligens en ovn ?): Dette er sannsynligvis restene etter en bygning. 5. fragmenter av en vertikal 130 cm høy bjelke, omkranset med steiner (restene av et kors ?). 6. på kanten av terrassen, på tundravegetasjonen, avfallshaug med trekull. Over hele området er det beinrester etter hvalross. I avfallshaugene etter utgravningene finnes fragmenter av murstein, skinn, keramikk, muskovitt og nagler.
Fra Viktor Derzjavins registrering i 2016:
"Lognеdalen fangststasjon. Punkt 016. 33 X 474197 8606207
Kulturminnet ble i 1982 oppdaget av Spitsbergen-ekspedisjonen til Det russiske vitens-kapsakademiets Arkeologiske institutt under ledelse av V.F.Starkovs. I 1982-1983 ble kul-turminnet undersøkt (utgravd) av Starkov. (Starkov. 1982. S. 15-19; Starkov. 1983. S. 12-13).
Ifølge V.F.Starkov, ligger kulturminnet ytterst i Bellsund, nordvest i Wedel Jarlsberg Land. Det ligger på Logneelvas høyre bredd og på en 10-meters høy strandterrasse som skrå-ner bratt ned mot stranda (Starkov med fl. 2005. S. 39). Fangststasjonen lå imidlertid ikke mer enn 6 meter over havet. Innseilingsruten fra sjøen til fangststasjonen er vanskelig, med skjær som delvis eller helt er dekket av vann ved høyvann.
I 1982 ble det registrert rester etter fire bygninger og ett kors. I løpet av to sesonger ble hus nr. 1 og nr. 2 utgravd. Husene er dårlig bevart. I det nordøstlige hjørne av hus nr.1 (nærmest brinken) ligger rester etter en sammenraste teglsteinovn som det også er brukt na-turstein på. Lokaliseringen av hus nr.3 og 4 ble kun registrert ved hjelp av ovnsrester fordi intet av trekonstruksjonene er bevart. På kulturminnets sydside ligger triangulært trestativ som i be-gynnelsen av 1980-tallet ble brukt til å fotografere fangststasjonen under utgravningene. Vi klarte ikke å finne 0,6 meterhøye rester etter et korsstolpestykke med steinsettingen rundt. Generelt sett kan man i dag tyde tre (ikke fire) bygninger på kulturminnets området. Under byggingen ble det også brukt stein, til dels store steiner. Disse ble ikke registrert i rap-portene fra 1982 og 1983. Rundt kulturminnet ligger fragmenter etter hvalrosskaller. På brin-ken nord for huset ligger en revefelle fra nyere tid som ikke ble registrert under utgravninge-ne.
Nord for kulturminnet og ikke langt fra brinken ses to steinhauger som trolig ble lagt over graver. Men det ble ikke funnet rester etter kors der."
TO GRAVER. To langstrake steinete tuer som kan være graver. Avstanden mellom den første (C) og den andre (D) er 3 m. De er bygd av flate steiner og noen mursteiner.
Fra Viktor Derzjavins registrering i 2016:
"Grav nr.1. Punkt 017 - 33 X 474208 8606254
Haugen av flate steiner er ca. 2,0х0,8 meter i snitt og ligger vest-øst.
Grav nr.2.Punkt 018 - 33 X 474211 8606258
Haugen av flate steiner ligger også vest-øst og er av omtrent samme størrelse som den til nr.1. I tillegg til vanlige steiner ligger det 3 teglsteiner i haugen (en av disse er hel). Disse er
trolig tatt fra de sammenraste ovnene i hus nr.1. Teglsteinens størrelse er på 25х13х6 cm. Teglstein av denne størrelsen ble brukt på fastlandet i Russland som byggestein rundt 1770-1780 (Kiseljov I.A. 1986. S. 16)."